Hydros aluminiumsverk på Husnes

Aluminiumsverket var nær nedlegging. Tar i bruk ny teknologi og dobler produksjonen

Mer enn 90 fagfolk får ny jobb.

Kalde ovner: De 200 ovnene i denne hallen har vært kalde i snart ett år, men Kenneth Blom, som er leder av oppstartorganisasjonen ser fram til full drift neste år.
Kalde ovner: De 200 ovnene i denne hallen har vært kalde i snart ett år, men Kenneth Blom, som er leder av oppstartorganisasjonen ser fram til full drift neste år. (Foto: Thomas Førde)

Mer enn 90 fagfolk får ny jobb.

Husnes: Hele bygda gleder seg over det som skjer på Husnes i Kvinnherad kommune. Hydro har vedtatt å bruke 1,4 milliarder kroner på oppgradering, modernisering og igangsetting av aluminiumsproduksjonen i den 1,1 kilometer lange elektrolysehallen som har stått tom og kald i snart ti år.

Flere lokale firma har alt fått oppdrag i byggeprosjektet. Bygdas eneste hotell er under modernisering og skal gjenåpnes. Kjøpesenteret skal i løpet av våren og forsommeren få nye butikker. Pilene peker oppover for Husnes og Kvinnherad når Hydro oppgraderer aluminiumsverket for å gi det minst 30 nye år med produksjon, inntekt og eksport.

Til 90 stillinger som ble lyst ut tidligere i år meldte det seg mer enn 500 søkere.

– Vi kommer til å ansette nye medarbeidere i flere puljer dette året, sier fabrikksjef Johan Berg, som legger til at bedriften vil trenge enda flere folk.

Det første metallet fra den restaurerte B-hallen skal tappes i løpet av første halvår neste år, mens full produksjon skal skje før 2020 år er omme.

Men først skal et omfattende og til dels komplisert anleggsarbeid gjennomføres tett innpå A-hallen, som er den andre parallelle elektrolysehallen. Både denne og støperiet skal under hele anleggsperioden være i glødende produksjon.

Utvendig brukes roboter til å meisle bort lag med betong fra bærende søyler fra 1965 som har slått sprekker. Armering skal deretter vedlikeholdes før betong legges utenpå. Alle takplatene i 750 meter av B-hallens eldste lengde skal skiftes ut. Stålkonstruksjonene som bærer taket og holder vegger på plass, skal sandblåses før de blir malt med blå farge. Kran og kranbjelker skal og males, og takplater skal skiftes ut med nye som er lyse innvendig.

«Å gjenåpne et aluminiumsverk er ikke bare å skru på strømbryteren og sette i gang».

Fabrikksjef Johan Berg

– Dermed blir vedlikehold og oppgradering kombinert med å gi elektrolysehallen et nytt og oppløftende katedralpreg, sier fabrikksjef Johan Berg.

Ombygging av 200 ovner

Ovnene eller elektrolysecellene er dekket med presenninger der takplater er fjernet. Den lave vintersola skinner inn, men kaster samtidig mørke skygger over gjerder, sperringer og stillaser i fabrikkhallen.

Celler tildekkes: Alle celler eller ovner skal bygges om. Her står de tildekket med presenninger mens takplatene skiftes ut. Foto: Thomas Førde

– Å gjenåpne et aluminiumsverk er ikke bare å skru på strømbryteren og sette i gang, sier Berg, som viser til det forestående arbeidet med demontering og ombygging blant annet av celler og strømførende skinner. Regionens store leverandørbedrift innen olje- og gassindustrien, Kværner på Stord, er blant de utvalgte entreprenører som på Husnes skal utføre arbeid verdt 200 millioner kroner.

Deler av hovedkonstruksjonen i de 200 cellene skal gjenbrukes, men hydrauliske sylindre og andre slitedeler skal skiftes ut og alle katodekassene skal fores om. Aluminiumsverket har forøvrig eget katodeverksted som tar den delen av jobben. Dessuten må opphenget til anodene heves og forsterkes for å kunne betjene nye og større anoder. 

Hydro Husnes

  • Kapasitet etter ombygging: 190.000 årstonn ny aluminium
  • Produksjon i 2018: 94.000 tonn nytt metall og totalt 115.000 tonn støpte produkter
  • Ansatte: Skal øke fra dagens 260 til 335
  • Strømforbruk: 2,5 TWh årlig, tilsvarer årsforbruket hos 125.000 husholdninger

Skal spare strøm

På Karmøy tok Hydro nylig i bruk en helt ny elektrolysehall med ny og grensesprengende teknologi, som skal produsere aluminium langt mer effektivt og mer miljø- og klimavennlig enn tidligere.

– Vi henter deler fra denne nye teknologien, sier Hydroprosjektets tekniske leder på Husnes, Stein Dybsjord.

Han peker på at i tillegg til ny kunnskap om drift, blir utformingen av de strømførende skinnene samt designet av de nye katodekassene basert på erfaringer fra pilotanlegget på Karmøy.

Mange i arbeid: I den mest hektiske perioden vil 200 personer være i arbeid med å renovere elektrolysehallen på Husnes. Foto: Thomas Førde

Mens nyanlegget på Karmøy skal kunne produsere ett kilo aluminium ved bruk av bare 12,3 kWh strøm, er målet i den nyrestaurerte hallen på Husnes å redusere strømforbruket fra dagens 13,6 kWh til 13,3 kWh for hvert kilo med ny aluminium.

– Selv om denne innsparingen kan virke liten, summerer det seg likevel opp til et samlet kutt i årlig strømforbruk ved verket på 30 GWh, sier fabrikksjef Berg, og sammenligner innsparingen med årsforbruket av strøm i 2000 husholdninger.

Like før nedlegging

Det var i 2009 at eierne den gang, Hydro (50%) og Rio Tinto Alcan (50%), vedtok å stenge ned produksjonen i B-hallen.

Bakgrunnen var finanskrisen, sviktende markeder for aluminium og høye kraftpriser.

– Det var på hengende håret at den parallelle produksjonslinjen i A-hallen ikke ble stengt samtidig, sier Ørjan Normann, leder av verkets største fagforening som er tilknyttet LO-forbundet Industri Energi. Normann er veteran ved bedriften og fagforeningsleder siden 2005.

Vendepunkt: – Et avgjørende vendepunkt ble nådd i 2013 da regjeringen besluttet å utnytte EUs regelverk som gir rom for statlig kompensasjon for CO2-avgiften til kraftkrevende industri, sier fagforeningsleder Ørjan Normann. Foto: Thomas Førde

Kenneth Blom, som også har lang fartstid ved verket på Husnes og nå er leder av bedriftens oppstartorganisasjon for B-hallprosjektet, bekrefter at situasjonen i 2009 var svært dramatisk.

 – Vi startet faktisk arbeidet med å lage en plan for nedstenging, fjerning og sanering av hele fabrikktomta, sier Blom.

Vendepunkt

Ny avtale om kjøp av kraft fra flere regionale energiselskaper ble inngått i 2012 og la grunnlag for ny optimisme. Hydro kjøpte et par år senere Rio Tinto Alcan sin aksjepost, og fikk dermed 100 prosent eierskap og full råderett på Husnes. Samtidig økte selskapets ambisjoner om mer aluminiumsproduksjon i Norge basert på klimavennlig vannkraft.

Maling og sandblåsing: Stålkonstruksjonene som bærer taket og holder vegger på plass, skal sandblåses før de blir malt med blå farge. Kran og kranbjelker skal males, og takplater skal skiftes ut med nye som er lyse innvendig. Foto: Thomas Førde

Men ifølge fagforeningsleder Normann kom det avgjørende vendepunktet i 2013. Da besluttet regjeringen å utnytte EUs regelverk som gir rom for å gi kraftkrevende industri statlig kompensasjon for CO2-avgiften. Denne avgiften legges vanligvis på strømprisen. Hydros vedtak om ny satsing på Husnes ble likevel ikke gjort før i 2017.

Verket ligger tett på Husnes sentrum, midt mellom havn og kai ved Hardangerfjorden og det idylliske Opsangervatnet. Langs bredden av vannet fører opparbeidde turstier inn til bygdas sentrum. Der ligger skoler, idrettsanlegg og kjøpesenter på rekke og rad langs lave skogkledde åser i vest og høye snødekte fjell i nord og øst.  Vegg i vegg med den lange elektrolysehallen som nå gis nytt og forlenget liv, ligger en vintergrønn og idyllisk golfbane.

Katedralpreg: – Vedlikehold og oppgradering kombineres med å gi elektrolysehallen et nytt og oppløftende katedralpreg, sier fabrikksjef Johan Berg. Foto: Thomas Førde

– Ny vekst og framtidig utvidelse av verket kan gå på bekostning av golfbanen, sier fagforeningsleder Normann halvt i spøk. 

Kun på bestilling

I tillegg til restaureringen av fabrikkhall og ovner skal en ny støperiovn installeres, og en brukt sag hentes fra et nedlagt Hydro-verk i Australia. Denne skal øke kapasiteten ved kapping av pressbolt.

Pressbolt, som kan ligne på slanke regelmessige tømmerstokker men er laget i aluminium, er hovedproduktet fra verket på Husnes. Etter den omfattende moderniseringen, skal bedriften også satse på produksjon av spesiallegeringer og spesielle diametere når pressbolt skal støpes.

Maling og sandblåsing: Stålkonstruksjonene som bærer taket og holder vegger på plass, skal sandblåses før de blir malt med blå farge. Kran og kranbjelker skal males, og takplater skal skiftes ut med nye som er lyse innvendig. Foto: Thomas Førde

– Vi skal levere alle våre produkter etter forutgående spesialbestillinger og ordre fra krevende kunder rundt om i hele Europa, sier fabrikksjef Johan Berg.

Flere kvinner i aluminium

25 prosent av de som ble kalt inn til intervju til de 90 nye stillingene ved aluminiumsverket på Husnes var kvinner, ifølge fabrikksjef Johan Berg. Kvinneandelen blant de ansatte totalt sett skal være økende.

– Men vi ønsker flere. Litt paradoksalt er det kanskje at kvinneandelen er høyest i elektrolysen, der hvor arbeidsoppgavene kanskje er de mest fysisk krevende, sier Berg.

Lindy Ekeland er prosessoperatør i elektrolysehallen, hvor 25 prosent av de ansatte er kvinner, mens den gjennomsnittlige kvinneandelen for hele aluminiumsverket er 15 prosent.

– Vi har kanskje de tyngste og varmeste jobbene. Temperaturen inne i hallen sommerstid kan i verste fall stige til 60 - 70 grader.  Men jeg føler ikke at det er noe aber med å være kvinne i denne jobben, sier Ekeland, som har jobbet ved verket på Husnes i ti år.

Lindy Ekeland og de andre i elektrolysehallen går i en femskiftordning, noe som innebærer nattskift og jobb to av fem helger. Hun er mor til to barn og samboeren går i samme type skiftordning, men på et annet skiftlag.

– Vi har kanskje de tyngste og varmeste jobbene. Men jeg føler ikke at det er noe aber å være kvinne i denne jobben, sier Lindy Ekeland som har jobbet ved verket på Husnes i 10 år. Sander Saghaug Lillesletten er en av de sist ansatte. Foto: Thomas Førde

– Det gjelder å planlegge hverdagen for å få alt til å gå opp. Men det fungerer helt fint, sier Ekeland, som begynte i lære ved aluminiumsverket på Husnes i 2009, samme år som B-hallen ble midlertidig stengt og mye så svært mørkt ut.

– Det var aldri helt svart, kollegene hadde trua og mistet aldri håpet om nytt oppsving. Det var hele tiden mest snakk om når det ville snu, sier Lindy Ekeland, som nå er utpekt til Hydro-ambassadør og skal være med å sikre god rekruttering til ledige jobber ved verket.

Reportasjen ble laget før dataangrepet på Hydro.

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå