Statoil og Gassnova vil starte arbeidet med å prekvalifisere anbydere for fullskala rensing av CO 2 på Mongstad i neste uke.
Kun amin
– Deltakelse i prekvalifiseringen er kun aktuell for leverandører av aminbasert teknologi. Årsaken er at det er den eneste teknologien som vurderes moden nok for bygging på Mongstad innenfor de tidsrammene som er satt, sier Statoils direktør for fullskalaprosjektet på Mongstad, Kurt Georgsen.
I klartekst betyr det at Alstoms chilled ammonia-teknologi som inngår i Testsenter Mongstad(TCM) ikke er ansett om et alternativ når fullskala renseanlegg skal bygges en gang i framtida.
Det har ikke lykkes Teknisk Ukeblad å få en kommentar fra Alstom.
2014
Arbeidet denne gang innebærer kun at selskapene som deltar, prekvalifiserer seg til å kunne få lov til å være med på anbudsrunden den dagen Statoil og Gassnova finner det for godt å sende ut en forespørsel.
Statoil regner ikke med at det skrives endelig kontrakt før sommeren 2014, da investeringsbeslutningen skal fattes.
Internasjonal konkurranse
Prekvalifiseringen sendes til flere internasjonale bedrifter som for å få mulighet til å delta i på anbudsrundene i prosjektet.
Da NVE i 2005-2006 gjennomførte sin studie for CO2-renseanlegget på Kårstø, var det kun tre selskaper som ble ansett som troverdige leverandører.
Det var Fluor (USA), HTC PureTech i samarbeid med Bechtel (Canada/USA), Mitsubishi Heavy Industries (Japan).
Daværende Aker Kværner, nå Aker Clean Carbon, var ikke ansett som en troverdig kandidat. Denne holdningen er sannsynligvis endret.
– Dette er et komplisert anlegg i tilknytning til et eksisterende industriområde og vi vil ha grundige gjennomganger med de aktuelle leverandørene for å sikre oss at både omfang og kompleksitet er godt forstått, sier prosjektleder Julia Lindland fra Gassnova.
Utfordrende
Fangstanlegget skal integreres i et raffineri og kraftvarmeverk i drift. Det gjør at regulariteten til fangstanlegget på Mongstad blir viktig, i tillegg til at slik integrasjon gir utfordringer i byggefasen.
Olje og gass på industrianlegget gir sikkerhetsutfordringer. I tillegg er anlegget knyttet opp til viktige felt på norsk sokkel som Troll og Gjøa.
Samtidig må teknologien oppskaleres mange ganger fra de største fangstanleggene som hittil er bygget.
– Det ligger store utfordringer foran oss i forbindelse med detaljering av hjelpesystemer og integrering av fangstanlegget mot raffineriet og kraftvarmeverket, sier Statoils prosjektleder Petter Bryn.
Skeptisk
SINTEF-forsker og Professor ved NTNU Jens Hetland er skeptisk til hele Mongstad-planen.
– Skal en lykkes med CO 2--rensing må en starte der det er mest å hente. Derfor er CO 2-rensing fra kullkraftverk det eneste fornuftige. Å bygge et renseanlegg for CO 2 fra gasskraftverk og i tilknytning til et raffineri, blir voldsomt dyrt, sier Jens Hetland.
Ikke alt
Aminrenseteknologien er velkjent. Den fjerner i størrelsesorden 85 prosent av CO2-innholdet i eksosgassene fra varmekraftverket og Mongstad-raffineriet.
Ulempen med et aminrenseanlegg er faren for utslipp av skadelige gasser fra aminet som brukes, pluss at det er svært energikrevende.
For et anlegg på Mongstads størrelse kan kraftbehovet for renseanlegget komme opp i et forbruk tilsvarende to Altakraftverk.
