Temperaturen på Østlandet kan for januar havne hele 8 grader over normalen. Det melder Meteorologisk institutt.
– På landsbasis vil januar 1989 være litt varmere enn januar 2020. Men for Østlandet vil januar 2020 bli den varmeste som er målt, sier forsker Jostein Mamen til Teknisk Ukeblad.
8 grader over normalen
Oslo har hatt en usedvanlig varm vinter. På Blindern, med januarmålinger tilbake til 1938, blir det temperaturrekord for januar, fastslår Meteorologisk institutt.
Gjennomsnittstemperaturen for januar målt på Blindern havnet på + 2,8 grader, 0,2 grader over den gamle varmerekorden fra 1989.
Også Asker, Ullensaker og Moss hatt en rekordvarm januarmåned. Målestasjonen Asker har vært i drift siden 1913.
På Lillehammer har det for første gang blitt målt en gjennomsnittstemperatur over null grader for januar. Rygge har hatt en gjennomsnittstemperatur på 4,3 grader, mens Strømtangen Fyr i Fredrikstad har hatt behagelige 5,2 grader i gjennomsnitt, noe som er hele 1,7 grader over den gamle rekorden.
– Det blir en temmelig lang liste med temperaturrekorder. Flere stasjoner med målinger tilbake til 1860-1890-tallet setter rekord, sier Jostein Mamen.
– Vi mener at denne vinteren er et tegn på at verden, og også Norge, blir varmere. Vi må belage oss på flere slike vintre i årene framover, og færre av de kalde vintrene, sier forskeren ved Meteorologisk institutt til TU.
Varmerekordene i januar startet allerede rett over nyttår. Torsdag 2. januar ble det satt en oppsiktsvekkende nasjonal varmerekord i Sunndalsøra i Møre og Romsdal med over 19 varmegrader.
Ifølge meteorologene er det mye som tyder på at slike snøfattige vintre vil bli vanligere i framtiden.
– Milde vintermåneder blir enda mildere enn de ville vært uten klimaendringer. I tillegg øker sannsynligheten for å få en ekstra mild vinter med klimaendringene, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt til NTB.
Ekstremvarme i nord
Klimaendringene er i gang og ingen steder skjer varmeutviklingen raskere enn i Arktis. På Svalbard er det i praksis ingenting som heter «normalt vær» lenger. På værstasjonen på Svalbard Lufthavn er det ikke målt «normale temperaturer» siden desember 2010, forteller Mamen:
– Svalbard lufthavn har hatt det relativt kaldt i perioder i januar, men ender likevel rundt 2 grader over normalen. Dermed er det 110 måneder på rad med temperaturer over normalen, sier han. Ny-Ålesund ligger en drøy grad over normalen.
– På Jan Mayen er gjennomsnittet for januar -0,5 grader. Det er 5,2 grader over normalen, sier han.
Det er ikke mer enn to år siden temperaturen i Arktis fikk forskerne til å måpe. I februar 2018 lå temperaturene på Jan Mayen rekordhøye 7,2 grader over normalen. Samme måned lå temperaturen i Ny Ålesund 9,9 grader over normalen.
«Sjokkerende», «vilt» og «en anormal av anormaler» var noen av ordene forskere da brukte overfor The Guardian.
Også i år der det varmt på Jan Mayen, om enn ikke like varmt som i 2018. Middeltemperaturen for januar har ligget på -0,5 grader, eller 5,2 grader over normalen.
Forsker Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt har vært med på å skrive rapport om klimautviklingen på Svalbard. Hun sier utviklingen er enestående.
– Vi har sett på perioden fra 1971 og fram til i dag. Målingene fra Svalbard lufthavn viser ar den årlige middeltemperaturen har økt med 1 grad hvert tiår. Det har gitt en gjennomsnittlig temperaturøkning siden 1971 på mellom 4 og 5 grader, sier hun.
– Det er ganske enestående temperaturøkning. I vintersesonger er temperaturøkningen enda høyere.
Hanssen-Bauer sier høyere temperatur er veldig i tråd med beregningene til klimamodellene.
– Det ligger heller litt i overkant av modellene enn under, sier hun.
– Hva forventer dere i årene som kommer?
– Vi beregner at temperaturen vil fortsette å stige, men hvor mye vil komme an på utslippene framover. Om vi fortsetter å øke utslippene i samme takt som i dag, beregner vi en middeltemperaturstigning på 10 grader fram mot år 2100, sier forskeren.
Sjøisen smelter
Hanssen-Bauer forteller at den høye temperaturstigningen på Svalbard har sammenheng med at sjøisen forsvinner:
– Mindre og mindre sjøis gir en snøballeffekt. Når isen smelter, blir det også enda varmere på land rundt. Havet gir tilfang på masse varmt vann som varmer opp luftmassene. Derfor går oppvarmingen mye raskere der enn det den gjør andre steder.
– Hva betyr det for Svalbard-samfunnet?
– For folk som bor i Longyearbyen betyr det i første omgang økt skredfare, både snøskred og jordskred. Man får en destabilisering av jordmassene når permafrosten smelter. Samtidig blir det økt avrenning når breene smelter.
Mildvær om vinteren fir ofte regn og is, noe som vil gjøre det vanskeligere for villreinen å finne mat. Forskeren peker også på at leveområdene for isbjørn og sel blir mindre.
For Norge som helhet melder Meteorologisk institutt at ni av landets fylker har målt sin varmeste januar noensinne.
Kulden kan gi livslange plager: – Mange er ikke klar over alvorlighetsgraden
