Alarmhåndtering på dypt vann

Erfaringene fra ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogulfen våren 2010 sprer seg fortsatt som ringer i vannet.

Antennbar gass fra utblåsingen spredte seg til områder som ikke var klassifisert som eksplosjonsfarlige, og kun halvparten av gassdetektorene var konfigurert for automatisk aksjon.
Antennbar gass fra utblåsingen spredte seg til områder som ikke var klassifisert som eksplosjonsfarlige, og kun halvparten av gassdetektorene var konfigurert for automatisk aksjon. (Bilde: Counterspill.org )

Erfaringene fra ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogulfen våren 2010 sprer seg fortsatt som ringer i vannet.

Deepwater Horizon-ulykken

  • Antennbar gass fra utblåsingen spredte seg til områder på riggen som ikke var klassifisert som eksplosjonsfarlige.
  • Halvparten av gassdetektorene var kun konfigurert for alarm og manuell aksjon.
  • Gassdetektorene som førte til automatisk aksjon stengte ned brannspjeld og stoppet vifter for å hindre gasspredning gjennom ventilasjonssystemet.

Katastrofen har satt dype spor etter seg. Petroleumstilsynet (Ptil) jobber tungt med å dra veksler på analysene fra ulykken, for å redusere risikoen for uhell på norsk sokkel.

 

Tilsynets Odd Thomassen forteller om de viktigste funnene på Ex-konferansen 2012.

 

Ekspandere sikre soner?

 

Han trekker spesielt fram to temaer som olje- og gassnæringen skal få høre mer om framover. Det ene er klassifisering av eksplosive soner, som ofte er i minste laget. Det er andre er samspillet mellom automatiske- og manuelle aksjoner ved brann- og gassdeteksjon.

 

Deepwater Horizon var en halvt nedsenkbar boreinnretning. Ved utblåsingen spredte det seg antennbar gassblanding over store deler av riggen, også til de områdene som ikke var klassifisert som eksplosjonsfarlige.

- Det betyr at flere tennkilder kan ha vært eksponert for gass, forklarer Thomassen.

 

Måtte foreta manuelle aksjoner

 

Han sier at riggen totalt hadde 27 gassdetektorer, men at 14 stykker kun var koplet for alarmering og manuell aksjon.

- De andre 13 detektorene var programmert for automatisk aksjon, som hovedsakelig medførte nedstenging av brannspjeld og stopp av vifter. De ble gjort for å hindre gasspredning gjennom ventilasjonssystemet, forteller Thomassen.

 

Presidentkommisjonens rapport beskriver antenning og eksplosjon som en uunngåelig konsekvens av de store gassmengdene fra utblåsingen. Ptil mener derfor det er en svakhet at områdeklassifiseringer, som er utført etter gjeldende standarder, ikke dekker hendelser med større utslipp av gass, for eksempel en utblåsing.

- I praksis blir de klassifiserte områdene for små i utstrekning, konkluderer Thomassen.

 

Stramme opp aksjoner

 

Petroleumstilsynet vurderer å justere gjeldende forskrifter, standarder og industripraksis for både faste og flyttbare innretninger på sokkelen for tennkildekontroll. Thomassen nevner spesielt automatisk aksjon kontra manuelt initiert aksjon fra brann- og gassdetektorer, krav til utstyr i naturlig ventilerte områder, og roller og ansvar med hensyn til manuelle aksjoner ved alarmer.

 

Tilsynet oppfordrer olje- og gassbransjen til en gjennomgang av nedstengingsfilosofi på flyttbare boreinnretninger for å verifisere om fordelingen mellom manuelle og automatiske aksjoner fra brann- og gassdeteksjonssystemene er dokumentert og begrunnet.

- Det er også viktig å verifisere at flyttbare boreinnretninger har et system for å holde oversikt over utkoplinger, overbroinger og andre funksjoner som kan hemme (inhibitere) automatiske aksjoner, understreker Odd Thomassen.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå