Alarmerende svak realfagsatsing fra ny regjering

Alle som håper på et etterlengtet teknologi- og realfagsløft med ny regjering, har grunn til å være bekymret. Hittil har regjeringen varslet at ekstratimen i realfag i ungdomsskolen og 4-er kravet i matematikk for lærerstudenter skal fjernes. I tillegg ligger det ingen nye studieplasser i teknologi og realfag inne i budsjettet.

Alarmerende svak realfagsatsing fra ny regjering
Norge skårer dårlig i internasjonale realfagsstudier som TIMMS. Vi har mange læringsmål, men relativt lite undervisning i realfagene, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Politikere, næringsliv, forskere og organisasjonene i arbeidslivet er enige om at teknologi og realfag er viktigere enn noen gang. I møte med samfunnsutfordringer innen klima, samfunnssikkerhet, energi og helse, er vi helt avhengig av at flere velger realfag. For å lykkes med dette må rekrutteringen opp, kvaliteten på lærerne heves, og satsingen på skoleelevene styrkes. Vi er bekymret over retningen den nye regjeringen nå peker ut på området.

Realfagstimen vasket vekk

Solberg-regjeringen gikk inn for å styrke realfagene med en ekstra time naturfag i sitt siste budsjettforslag. Denne timen ser ut til å ryke i den nye regjeringens budsjett. Det er lite fremtidsrettet at denne timen nå fjernes før den i det hele tatt er innført. Norge skårer dårlig i internasjonale realfagsstudier som TIMMS. Vi har mange læringsmål, men relativt lite undervisning i realfagene. Altfor få velger den vanskelige matematikken, og nå fjernes altså den lille opptrappingen som var annonsert.

Det er nå akutt behov for tiltak for økt realfagsrekruttering i videregående, slik at flere velger de tyngste realfagene «helt til topps». Gode lærere står på for at elevene skal velge ambisiøst og riktig, men vi opplever at incentivene er nokså dårlige for å drive dette viktige rekrutteringsarbeidet. Et realfagsløft i grunnskolen er selvsagt viktig for å få utviklingen vi ønsker, i kombinasjon med ordninger som gjør at elevene er tjent med å velge mer arbeidskrevende realfag i videregående skole. Slik det er i dag blir ofte «lettere» valg belønnet med konkurransefortrinn til opptak til høyere utdanning, fordi snitt og antall skolepoeng blir redusert av å velge fag som elevene vet er mer arbeidskrevende, som de tyngste realfagene.

Fjerning av 4-er-kravet er ambisjonsløst

Allerede før valget var det klart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, vil fjerne 4-er-kravet i matematikk for lærerstudenter. Kravet innebærer at lærere, uansett hvilke fag de skal undervise i, skal ha minimum karakteren fire i den enkleste matematikken. Har de derimot tatt samfunnsmatematikk eller realfagmatematikk på videregående, holder det med bestått karakter.

Tekna mener gode lærere i klasserommet er avgjørende for kvaliteten i undervisningen, og derfor er det synd at firerkravet fjernes. Det har vært altfor mye politikk og for lite fakta i debatten om firerkravet. Det har ikke kommet klart nok fram i debatten om 4-er-kravet at det for opptak til lærerutdanningen kun gjelder for søkere som bare har tatt den praktiske matematikken, mens kravet ikke gjelder for de som har tatt den mer teoretiske matematikken.

Les også

Ingen flere studieplasser

Vi hadde et håp om at Støre-regjeringen allerede før budsjettet i høst ville signalisere en økning i antallet studieplasser innen teknologi og realfag. Vi trenger et realfagsløft som går gjennom hele skoleløpet, via høyere utdanning og ut i arbeidslivet. Næringslivet skriker etter flere med høyere realfaglig kompetanse. Innen noen områder, som IKT-kompetanse, er det nærmest krise.

Denne utviklingen har regjeringspartiene selv advart mot i opposisjon, og da forventer vi grep når de nå styrer skuta.

Regjeringen har valgt å skyve de store politiske grepene foran seg, ved å argumentere for at de trenger mer tid for å skape reell endring. Vi hadde håpet på klarere signaler om et teknologiløft som Norge sårt trenger allerede nå. Vi har ikke tid til å vente lenger med dette om Norge skal lede vei i det grønne skiftet. Budsjettet neste år bør bli et teknologibudsjett.

Les også