Når oljevirksomheten definitivt flytter nordover, øker ikke bare aktiviteten til havs. Faren for en storulykke under krevende og tøffe forhold stiger.
Overlege og professor Mads Gilbert er øverste ansvarlige for akuttberedskapen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som fra før av har ansvaret for halve Norge.
Skjelver
Det er UNN som må sørge for medisinsk hjelp dersom en storulykke eller katastrofe skjer.
Gilbert sier han skjelver litt i buksene når han ser for seg de verste scenarioene der mange menneskeliv kan stå på spill i arktisk mørke under tøffe værforhold to timers flytid unna medisinsk ekspertise.
– Med økt leteaktivitet, økt utvinning og økt anleggsaktivitet med rørledninger og landbasert virksomhet kommer vi til å få et mye større press på beredskapssystemene i offentlig sektor. Det jeg har ansvar for, beredskapen i helsesektoren, må selvfølgelig planlegges parallelt med utbyggingsplanene. Der er vi foreløpig ikke med. Vi bør trekkes med fra første minutt slik at disse prosessene går parallelt og er fornuftige, sier Mads Gilbert til NTB.
Les også: Ingen finner mer olje og gass enn Norge
Ikke risikoanalyse
Men slik er det ikke nå. Det finnes ingen komplett risiko- og sårbarhetsanalyse for olje- og gassvirksomheten.
AMK-sentralen i Tromsø vet ikke hva som er planlagt av leteaktivitet i deres ansvarsområde det kommende året.
– Vi blir informert enkeltvis av oljeselskapene og har hatt møter med ENI som skal bygge ut Goliat-feltet. Men det er ikke noen nasjonal styring med dette som det er på mange andre områder i Helse-Norge. Det er litt opp til hva man gjør det til lokalt. Slik kan det ikke være. Når så viktige nasjonale strategier skal meisles ut, bør helse være mye tyngre med, sier Gilbert.
Les også: Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover
Må øve
Han merker det samme når nordområdestrategier skal markeres i Tromsø.
Helseberedskapen blir ikke lagt vekt på selv om helsesektoren sammen med politiet sitter med det formelle beredskapsansvaret.
Gilbert ber ikke om mer penger eller utstyr til den akuttmedisinske beredskapen, men at de blir tatt med når den nye framtiden skal planlegges.
– Skal vi kunne trå til i kritiske situasjoner, vet vi at vi må øve og at det må øves regelmessig. Da holder det ikke med noen enorme internasjonale øvelser kanskje en gang i året. Vi må øve på fattbare scenarioer der den landbaserte beredskapen og den maritime beredskapen syr sammen ressursene slik at vi vet hva vi skal gjøre den dagen en plattform velter eller går i lufta, sier Gilbert til NTB.
Les også: Her er Statoils flytende testlab
– Vi trenger mer ekstrem teknologi
