Vannkvalitet – e. Coli i Askøy

Advarte mot høydebassenget på Askøy før det ble bygget

Allerede i 1965, da plantegningene av høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy lå på bordet, advarte den tekniske konsulenten mot konstruksjonen.

Varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune inne i det nå tømte høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy. Før byggingen i 1965 ble kommunen advart mot løsningen.
Varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune inne i det nå tømte høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy. Før byggingen i 1965 ble kommunen advart mot løsningen. (Foto: Jørgen Eide / NTB scanpix)

Allerede i 1965, da plantegningene av høydebassenget på Øvre Kleppe på Askøy lå på bordet, advarte den tekniske konsulenten mot konstruksjonen.

– Fjelloverdekkingen, som varierer fra cirka to meter til maks fem og en halv meter, synes å være svært snau. Til vanlig bør fjelloverdekkingen være minst åtte til ti meter, alt etter fjellet, skrev sivilingeniør Alfred Trengereid i sin rapport til kommunen 4. mars 1965.

– Tviler på at noen kjenner historien

Det er Bergens Tidende som skriver om dokumentene som dagens kommunestyre ikke kjente til, og som har ligget stuet bort i Interkommunalt arkiv i Hordaland.

– Dette viser at det ble gjort vurderinger rundt overdekkingen fra første stund. Jeg tviler på at noen i dagens administrasjon kjenner denne forhistorien. Slik kunnskapsoverføring er generelt en utfordring i store organisasjoner, sier varaordfører Bård Espelid på Askøy til BT.

Kommunen lyttet imidlertid ikke til sin tekniske konsulent, og vedtok bygging av høydebassenget våren 1965. Undersøkelsene av vannverksskandalen på Askøy pågår nå for fullt, og de foreløpige analysene tyder på at de skadelige tarmbakteriene har kommet inn via gjennomgående sprekker i høydebassenget.

Varaordfører Espelid syns de historiske dokumentene er interessante, men sier det er uklart om hvorvidt eksperten fryktet forurensning eller stabilitet i selve konstruksjonen.

– Har tatt tid

Kommunens avdelingsleder Anton Bøe tror ikke de ville ha vurdert anlegget annerledes dersom de hadde vært klar over at overdekkingen var så liten.

– Vi har i mange år hatt fokus på å koble fra fjellbassenget og erstatte det med andre løsninger. Men det har tatt tid, sier Bøe til BT.

Over 2.000 askøyværinger har blitt syke av drikkevannet i kommunen etter at de første smittetilfellene dukket opp rundt 7. juni. Totalt 76 personer har blitt så dårlige at de måtte legges inn på sykehus, mange av disse barn.

Med dagens metoder tar det minst et døgn å få svar på prøver som skal avsløre bakteriekonsentrasjoner i drikkevann. Med tilgjengelig teknologi kan svartiden reduseres betydelig, noe som vil gi langt bedre beredskap.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå