Regjeringen er i gang med nye samtaler om et felles svensk-norsk sertifikatmarked med Sverige.
Målet er å øke produksjonen av fornybar energi, og det vil være et stort nederlag for regjeringen om forhandlingene strander, slik de gjorde i 2006.
- Vi innser at vi har lagt hodet på fjøla. Det blir vanskelig å ikke gjøre vårt ypperste for å bli enige med Sverige, sa statssekretær Guri Størvold fra Olje- og energidepartementet i forrige uke.
Les også:
Ny ordning
Dersom forhandlingene om et felles marked med svenskene strander nok en gang, har regjeringen varslet at de vil komme med forslag til en forbedring av støtteordningen for fornybar elektrisitet.
Det er ikke en god idé, mener samfunnsøkonom Gry D. Hamarsland i Econ Pöyry. Hun mener de alternative støttesystemene som kan brukes for å subsidiere og øke fornybar kraftproduksjon er langt dårligere virkemiddel enn et sertifikatsystem.
Større usikkerhet
I 2006 foreslo regjeringen støtteordningen for fornybar elektrisitet, en variant av feed-in-ordningen, som blant annet benyttes i Tyskland, Spania og Danmark.
Forslaget møtte massive protester, blant annet på grunn av lavt støttenivå. Dette er ikke den eneste ulempen.
- I motsetning til et sertifikatmarked, hvor regningen belastes strømforbrukere, vil den norske varianten av feed in bli belastet offentlige budsjetter. Ordningen vil være jevnlig oppe til budsjettbehandling, og innebærer langt større politisk usikkerhet for investorer. Med faste økonomiske rammer vil framtidige investorer gjerne oppleve at støtteberettigede prosjekter havner i en form for køordning, sier Hamarsland.
- Felles marked
I et grønt sertifikatmarked vil prisen på sertifikater derimot styres av tilbud og etterspørsel, og bevege seg ut i fra hva det koster å bygge ut de nye, planlagte energiprosjektene.
- Den største ulempen med den feed-in-støtten som er lansert i Norge, er at støttenivået forutsetter kunnskap om framtidens tilbud av fornybar kraft, sier Hamarsland.
Europadirektør Oluf Ulseth i Statkraft mener flere europeiske land bør gå sammen.
- I dag er det 30 ulike støttesystemer i Europa, vi tror en harmonisering av systemene på tvers av landene er best. Og i dag er det svenske markedet det som fungerer best, sa Ulseth på seminaret.
