Hillel Furstenberg og Gregory Margulis får Abelprisen

Abelprisvinnernes genistrek: Brukte tilfeldigheter til å løse matematikkgåter

Ved å bruke tilfeldige bevegelser har Hillel Furstenberg og Gregory Margulis løst noen av verdens vanskeligste matematikkgåter. Nå hedres de med Abelprisen.

Gregory Margulis (74) utmerket seg allerede i ung alder som en av de fremste matematikerne i Sovjetunionen. Han flyttet senere til USA og Yale University.
Gregory Margulis (74) utmerket seg allerede i ung alder som en av de fremste matematikerne i Sovjetunionen. Han flyttet senere til USA og Yale University. (Foto: Handout / NTB scanpix)

Ved å bruke tilfeldige bevegelser har Hillel Furstenberg og Gregory Margulis løst noen av verdens vanskeligste matematikkgåter. Nå hedres de med Abelprisen.

– Det har vært uhyre nyttig!

Det sier leder Hans Munthe-Kaas til NTB om arbeidet til årets to prisvinnere. Han leder Abelkomiteen som hvert år plukker ut vinnerne av den gjeve prisen på 7,5 millioner kroner fra den norske stat.

Prisen for 2020 går altså til Hillel Furstenberg (84) ved Hebrew University of Jerusalem i Israel og Gregory Margulis (74) fra Yale University i USA, noe som ble klart onsdag formiddag.

Såkalte «random walks» eller «virrevandring» står sentralt i mye av arbeidet til de to matematikerne. Ved hjelp av slike teknikker har de løst nærmest uløselige oppgaver, som er blitt særdeles nyttige innen områder som for eksempel IT.

Tilfeldig turisme

Tankegangen som ligger i bunn, er enkel: Se for deg en turist som utforsker en fremmed by med myntkast på hvert gatehjørne, enten for å dra til høyre eller venstre. Eller en hund som leter etter et gjemt kjøttbein i hagen, og som søker rundt seg ved å virre vilkårlig fram og tilbake og rundt omkring. Til syvende og sist vil den finne kjøttbeinet, selv om bevegelsene er vilkårlige.

Hillel Furstenberg (84) ved Hebrew University of Jerusalem i Israel er en av de to vinnerne. Foto: Handout / NTB scanpix

På samme måte har Hillel Furstenberg og Gregory Margulis tatt i bruk tilfeldig vandring til å løse komplekse matematiske gåter – ofte på overraskende vis. I 1984 løste for eksempel Margulis Oppenheim-formodningen, som da var et over femti år gammelt uløst problem innen tallteori.

– De to har krysset grenser mellom ulike grener innen matematikken. De har hatt en fenomenal oversikt og overrasket med å bruke ideer fra ett felt til å løse problemer innenfor andre felt, forklarer Munthe-Kaas.

Koronaspredning

«Random walks» brukes blant annet til å modellere oppførselen til alt fra gassmolekyler til finansmarkeder og hjerneaktivitet.

– Måten koronaviruset hopper fra menneske til menneske, er også et eksempel på tilfeldig vandring. Denne modellen har altså Furstenberg og Margulis brukt på mer avanserte matematiske strukturer og grafer, sier komitélederen.

De to matematikerne har aldri jobbet direkte sammen, men på hver sin kant med mange av de samme temaene.

– De har latt seg inspirere av, og påvirket hverandre, sier Munthe-Kaas.

Les også

Flyktet fra nazistene

Furstenberg og Margulis er begge av jødisk opphav og har blitt møtt med hindringer på grunn av bakgrunnen sin på ulike stadier av livet.

Hillel Furstenberg ble født i Berlin i 1935. Da han var fire år gammel flyktet familien fra Nazi-Tyskland, men under reisen døde faren. Moren ble dermed nødt til å ta seg av ham og søsteren alene.

– Allerede før han var fylt 20, publiserte han flere matematiske artikler som fortsatt er utrolig vakre, sier Munthe-Kaas.

Etter en karriere som matematiker ved flere universiteter i USA, flyttet Fustenberg til Israel for å arbeide ved Hebrew University of Jerusalem, der han ble fram til han pensjonerte seg i 2003. Han har vært sentral i å etablere Israel som en verdensledende matematikknasjon.

Utreiseforbud

Gregory Margulis ble født i Moskva i 1946. Han utmerket seg også i ung alder, som en av de fremste matematikerne i Sovjetunionen. Men han opplevde å bli diskriminert for sin jødiske bakgrunn.

Niels Henrik Abel laget formler som i dag brukes til å beregne både aksjekurser og bølger som bryter. Foto: Stein Henningsen, Colourbox og Severin Worm-Petersen

– Han fikk ikke jobb på universitetet og ble i stedet plassert i en mindre prestisjefull stilling hvor han jobbet med informasjonsteori. Men selv der gjorde han banebrytende oppdagelser, sier Munthe-Kaas.

Etter å ha fått utreisetillatelse fra Sovjetunionen, knyttet Margulis seg til matematiske miljøer over hele verden, før han i 1991 slo seg ned ved Yale University i USA.

Vanligvis deles Abelprisen ut i mai, men på grunn av koronakrisen blir trolig årets utdeling slått sammen med neste års utdeling.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå