På Lysaker Brygge, rett utenfor Oslo, treffer vi William Magnor. 31 år gammel med en MSc (master of science, red. anm) i Produktutvikling og Produksjon. Frem til oljesmellen i 2016 var Magnor fast ansatt i Aker Solutions, siden har han vært konsulent.
– Selv om jeg hadde gjeld opp til ørene, innser jeg at det å få sparken er noe av det beste som har skjedd meg. Som konsulent får jeg mange spennende muligheter, sier han.
Behovet for ingeniører og utviklere øker kraftig. Det betyr gode tider for konsulentene – og for selskapene som skaffer sine kunder teknologisk kompetanse.
Espen Vogt-Østli og Lise Craig representerer it-virksomheten i Experis, og tar imot oss på takterrassen ved Akerselva. Humøret er strålende, selv om dagen har gått med til en seks-timers ledersamling. Det harde presset på å selge og få resultater er noe de takler bra: To år på rad har det vært over 20 prosent vekst i selskapet.
Under skyene mot syd ser vi høyhus og kraner som brukes til å reise nye blokker foran Barcode. Boligprisene har pekt opp i flere år, og det er høy aktivitet i næringen.
– Store entreprenører, rådgivende ingeniører og byggherrer kniver om kompetanse på prosjektering, sier direktør Vogt-Østli.
– Nye veier og jernbaneprosjekter, som Oslopakke 3 og Follobanen driver også frem veksten. Sammen med optimismen på norsk sokkel.
HR-leder Craig skyter inn:
– Oljeprisfallet førte til høy arbeidsledighet, særlig på Vestlandet. Det gjorde at færre søkte seg inn på ingeniørstudiene. Nå som trenden har snudd, er det mange som jakter på ingeniører som kan olje og gass.
Selv om det er stort behov for ingeniører, er digitalisering det største fagområdet i Experis. Store it-prosjekter i privat og offentlig sektor fører til kamp om erfarne folk.
– Vi er på vei inn i en situasjon hvor det er langt flere jobber enn kvalifiserte arbeidstakere. Vi bruker mye krefter på å finne og utvikle dem, sier Vogt-Østli.
Nito ser ny trend: Lojalitet kan være mer lønnsomt enn jobbskifte
Jag etter hoder
Det spørres mest etter seniorkompetanse, og Experis jager alltid etter gode hoder.
– Vi har et eget Talent acquisition team, som er i dialog med folk i felten, sier Craig.
– Det handler om direkte headhunting i markedet.
På toppen kommer tips-kampanjer og prosjektet «sommerjobb», hvor ingeniører som skal starte på sitt femte år, får prøve seg i et utviklingsprosjekt.
– De som gjør det bra, får tilbud om fast jobb, sier Vogt-Østli.
– Problemet er at alle vil ha de beste folkene. Dermed må vi selge oss som en givende arbeidsplass.
– Hva går det ut på?
– Før var de unge mest opptatt av lønn, nå vil de også ha noe meningsfullt. Det betyr blant annet at vi tilbyr interessante oppdrag og aktiviteter – både faglig og sosialt – som gjør det lett å få gode venner.
Utdanningen henger etter
Toppkarakterer fra universitet eller høyskole betyr ikke at man kan stupe rett inn i en prosjektstilling. Ifølge Craig og Vogt-Østli skjer den teknologiske utviklingen så raskt at utdanningsinstitusjoner ikke henger med.
– Kunnskapen er foreldet i det studentene kommer ut. Derfor har vi satt i gang en super-kompakt videreutdanning, hvor vi tar tak i forskjellen på de unges kompetanse og kundenes behov, sier Craig.
Vogt-Østli utdyper:
– Det er mye å sette seg inn i når man er nyutdannet, ofte tar det et år eller to før man er fullt produktiv. Derfor har vi startet Experis Academy, som innebærer tre måneder på skolebenken og ett år hos oppdragsgiver.
Den nyutdannede konsulenten får vanlig markedslønn, mens kundene betaler juniorpriser. Etter 12 måneder kan kunden ansette vedkommende på egne betingelser. Men, betyr ikke det at behovet for innleid arbeidskraft blir mindre?
– Det er enorm mangel på ingeniører i Norge. Innen IKT utdannes det bare 4000 i året, mens man trenger mange ganger flere, sier Vogt-Østli.
– Vi lever i en verden hvor mye automatiseres. Kunstig intelligens og digitale roboter tar over, 58 millioner jobber vil forsvinne innen 2022. Samtidig vil det skapes 133 millioner nye arbeidsplasser, ifølge World Economic Forum. Kompetansegapet vil være stort i lang, lang tid.
Lager biodrivstoff fra tang
Ansvar og tempo
Tilbake på Lysaker Brygge slår bølgene inn mot land. Vi sitter utenfor kontoret til seismikkselskapet Magseis Fairfield, innenfor er det for mange forretningshemmeligheter til at de slipper inn en journalist. Men William Magnor har med seg en dobbelsylinder i anodisert aluminium.
– Dette er en node. For noen måneder siden visste jeg ikke hva det var, sier han og fortsetter entusiastisk:
– Det er en slags sensor man legger på havbunnen. Jo nærmere de ligger hverandre, jo mer får man vite om de geologiske formasjonene. Informasjonen fra hver node blir omtrent som en pixel på et fotografi.
Magnors oppgave er å designe deler til noden. For eksempel har han modellert en ventil med CAD-verktøy. Deretter sørger han for at den blir produsert og testet.
– Det er virkelig moro å jobbe med, sier han.
– En ny generasjon noder som fungerer ned til 3000 meters dyp og kan lytte i 150 dager før batteriet dør. De brukes ikke bare til å lete etter ny olje og gass. De kan også overvåke felt hvor man allerede har oljebrønner.
Det er teknologien han brenner for.
– På 70-tallet fikk man data som kan sammenliknes med en skurrete svart-hvitt TV. Med MASS III nodene får man 4K. Det er et mer moderne alternativ til streamere hvor man skyter seismikk og lytter til signalet som kommer tilbake fra havbunnen. Disse nodene lytter til signalet nede på havbunnen, så man slipper støyen som følger lyden når den kommer tilbake gjennom vannet.
Han ser ut over sjøen og sier:
– Jeg liker prosjekter som dette, med mye ansvar og høyt tempo. Innen olje og gass er man forsiktige med faste ansettelser, men jeg lever fint med uforutsigbarheten som konsulent. I dette yrket finnes det masse morsomme utfordringer.
Utvikler bemannet legedrone: – Det kommer til å bli en revolusjon
