skip
60.000 skip må installere nytt rensesystem. Norske leverandører ringes ned av kunder
Optimarin håper å tidoble produksjonen.
HAMBURG: Siste frist for å installere IMO-godkjent system som skal rense ballastvann (BWTS, Ballast water treatment system) nærmer seg raskt.
US Coast Guard har bestilt BWTS fra norske Optimarin til ni nye kystvaktskip under bygging.
– Det kan man si er en fjær i hatten, og en anerkjennelse av vår teknologi, sier Birger Nilsen, medgrunnlegger og direktør i Optimarin.
Selskapet har i tillegg nettopp kapret en kontrakt med Høegh på levering til 10 skip.
- Investeringsbank har gjennomgått den maritime næringskjeden: Dette er vinnerne og taperne som følge av svovelkravene (TU Ekstra)
Alle må ha
Alle nye skip som leveres om ett år, det vil si 8. september 2019, må ha godkjent BWTS. For eldre skip, må det installeres ved neste fem-årsklassifisering.
Det betyr at alle verdens minst 60.000 havgående skip med ballastvannstanker innen 8. september 2024 må ha slike systemer.
14 år er gått siden IMO vedtok BWTS-konvensjonen. Det gikk for smått for USA, som derfor vedtok sine egne krav. Skip som skal seile til amerikanske havner må ha BWTS som garanterer at alle fremmede organismer som er blitt med i ballastvannet, er drept, såkalt «instant kill».
IMO har kun krav om at organismene ikke skal kunne reprodusere seg.
– Ingen redere som har planer om å seile til USA, tør annet enn å kjøpe USGC-godkjente ballastvannssystemer, sa en Wärtsilä-selger litt betuttet tidligere i år. Nå kan han smile.
- Les også: US Coast Guard godkjenner norske Optimarins system for ballastvann - som det eneste i verden
Ble godkjent, gikk konk
Wärtsilä er nemlig den foreløpig siste på lista over bare 10 USC-godkjente leverandører.
Den første var norske Optimarin som aller først i desember 2016. Og den tredje var norske Oceansaver, som imidlertid gikk konkurs omtrent samtidig som de ble godkjent i fjor.
TeamTec i Risør overtok Oceansaver-produktet og rundt 20 ansatte for snart ett år siden, og har ligget litt lavt på salgssiden.
– Vi har brukt mye tid på å få på plass organisasjonen og innlemmet produktet i salgs -og produksjonssystemet vårt, sier Edvin Tunheim Tønnessen i Teamtec.
Han har ansvar for Oceansaver-salg og -prosjekter.
I løpet av siste år ble det solgt fem anlegg. Totalt er det solgt 185 Oceansaver systemer, i hovedsak til store tank-, bulk- og LNG-skip.
Teamtec monterer alle anlegg i egne lokaler før de sendes til verftet for installasjon. Det meste av engineering og tilpassing gjøres av tredjepart engineeringselskaper, og resten av noen Oceansaver-ingeniører i Drammen.
– Vår eier er veldig opptatt av å ha så mye norsk innhold som mulig. Filterne, som er svært kritiske og dyre komponenter, er også i hovedsak norske, sier Tønnessen.
UV og filter
Optimarin, som henvender seg til det store segmentet av små og mellomstore skip, har installert over 440 anlegg og solgt totalt over 600.
Mens Teamtecs Oceansaver er basert på selvrensende filtre og et patentert elektroklorineringssystem, har Optimarin basert sin teknologi på UV-bestråling i tillegg til selvrensende filter.
Optimarin-systemet ble allerede i 2009 godkjent etter IMO-kravene.
– I prinsippet er det samme teknologi vi leverer i dag, men selvsagt med stadige forbedringer, sier Birger Nilsen.
- 6 råd fra eksperten: Ja, du skal ha bilde på CV-en (TU Ekstra)
Nesten ingen var interessert
Det var hans far, som var kaptein, som fikk ideen. Han og Birger, som jobbet med prosessutstyr for offshoreindustrien, utviklet de første systemene på 1990-tallet. Far og sønn Nilsen ønsket ikke å benytte kjemikalier, og satset på UV-lys.
Birger Nilsen forteller at hans far la all dokumentasjon om systemet åpent tilgjengelig på internett.
– På den tiden var det vel bare 10 personer i hele verden som var interessert i ballastvannrensing, sier Nilsen.
Etter grundige tester og dokumentasjon, ble det første anlegget solgt til et amerikansk cruiseskip, Princess Regal i 1999.
Myndighetene i California var tidlig ute med miljøkrav både til luft og vann. Princess var fornøyd med første installasjon, og kjøpte Optimarin til alle sine tre cruiseskip.
På 2000-tallet leverte Optimarin til mange offshorefartøyer.
- Les også: USA tviholder på «instant kill»-krav
– De som ikke får godkjenning, vil slite
Etter hvert som det ble mer fokus på skadelig spredning av organismer via ballastvann, ble problemet tatt opp i IMO. I 2004 ble konvensjon vedtatt.
Men den krevde at minst 35 medlemsland som representerer over 35 prosent av verdens tonnasje ratifiserte konvensjonen. Det skjedde 8. september 2017, og den trer delvis Her er utfordringenei kraft over de neste fem årene.
Nå er rederiene i ferd med å våkne. BWTS-konvensjonen er blitt en virkelighet alle skipsreder må forholde seg til.
Totalt er det rundt 60 leverandører av IMO-godkjente ballastvannssystemer.
Det tallet vil synke, tror Nilsen.
– De som ikke får US Coast Guard-godkjennelse, vil slite, tror Nilsen.
Med bare 10 leverandører som tilfredsstiller både IMO- og US Coast Guard-krav, er det begrenset hvor mange rensesystemer som kan leveres.
- Her er utfordringene: Skipsfartens digitale skifte (TU Ekstra)
Vil tidoble produksjonen
For Optimarin er etterspørselen så stor at kapasiteten er nær sprengt.
– Flaskehalsen er først og fremst forarbeid og engineeringkapasitet, sier Nilsen.
Enten det er anlegg som skal om bord i nybygg eller inn i eksisterende skip, krever det tilpassing. Naturlig nok er det størst etterspørsel etter retrofit.
Når systemer skal inn i eksisterende skip, går ingeniører om bord og 3D-skanner, måler og lager tegninger for produksjon av rør og koblinger.
Optimarin kan levere 100 anlegg i året med dagens kapasitet.
– Vi skal opp i 1.000, sier Nilsen.
Normal leveringstid på rensesystemene er seks måneder.
– Vi har mulighet til å levere noen få anlegg via såkalt «fast track». Da går det på 4-6 uker, sier Nilsen.
Begrensningen er noen av komponentene, deriblant filtere, som det er lite lagerbeholdning av.
- Rapport: 23 barrierer for grønn skipsfart
Enklere installasjon
Av de 10 produsentene som er godkjent av US Coast Guard, er det bare Optimarin og Alfa Laval som benytter UV-lys.
– Det sikrer at alle organismer blir drept, men krever også noe mer energi, sier Nilsen.
Systemet er også litt dyrere, men ifølge Nilsen er lave vedlikeholdskostnader og enklere installasjon nok til at investeringen spares inn for rederiene.
Selv om både Alfa Laval og Optimarin begge bruker UV-lys, er oppbyggingen forskjellig.
UV-bestrålingen i Optimarin-systemet skjer med en lampe som ligger langsmed et rør. Hvert rør med lampe har en kapasitet på 167 kubikkmeter i timen og et effektbehov på 35 kW.
– Mekanisk rensing ødelegger
Kapasiteten til anlegget økes ved å sette inn flere rør med UV-lampe. Rørene lages med kobber-nikkel-legering med lite groing. Krystallglasset i UV-lampen er veldig bestandig.
– Vi vil ikke ha mekanisk rensing. Det vil ødelegge mer enn det renser, sier Nilsen.
Filtrene i de fleste systemene er selvrensende. Det vil si at de renses ved tilbakespyling i det samme farvannet ballastvannet er tatt inn. I Optimarins system UV-bestråles vann både på vei inn og ved tømming. Det skal sikre at alle organismer er drept.
Filtrene renser organismer og partikler ned til 40 μ (mykron). Optimarin har tre ulike leverandører av typegodkjente filtre.
– De få gangene vi har opplevd fullstendig tette filtre, har vært i Amazonas der det har vært så grunt at vanninntaket så å si sugde opp leire fra bunnen, forteller Nilsen.
- Historisk vedtak om CO2-kutt: Bra for norsk skipsfart (TU Ekstra)