DEBATT: Omstilling etter koronakrisen

51 prosent av energibruken dekkes av fornybare kilder. Nå har Erna Solberg en historisk mulighet

Når økonomien skal restartes har regjeringen Solberg en enestående mulighet til å omstille økonomien i grønn retning. Dersom budsjettmidlene prioriterer bærekraftige investeringer, kan Norge komme ut av denne krisen med en varig konkurransefordel.

Når regjeringen Solberg nå skal igangsette økonomien, har de også en historisk mulighet til å omstille den. En elektrifisering av norsk transport og industri vil kreve at vi øker den norske, fornybare kraftproduksjonen med 40 TWh, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra 2016, da Asko tok i bruk en elektrisk lastebil i Oslo.
Når regjeringen Solberg nå skal igangsette økonomien, har de også en historisk mulighet til å omstille den. En elektrifisering av norsk transport og industri vil kreve at vi øker den norske, fornybare kraftproduksjonen med 40 TWh, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra 2016, da Asko tok i bruk en elektrisk lastebil i Oslo. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Når økonomien skal restartes har regjeringen Solberg en enestående mulighet til å omstille økonomien i grønn retning. Dersom budsjettmidlene prioriterer bærekraftige investeringer, kan Norge komme ut av denne krisen med en varig konkurransefordel.

  • energi

De siste ukene har vi sett hvordan verdens klimagassutslipp har falt brått under koronakrisen. Verden over har myndigheter foretatt kontrollerte nedstengninger av nasjonaløkonomier for å hindre spredning av koronaviruset. Resultatet er et fall i klimagassutslippene på 8 prosent fra januar til mars, sammenlignet med samme periode i 2019. Tiltakene mot spredningen av koronaviruset er smertefulle. Ledigheten har skutt i været. Usikkerhet synes å spå hvor dyp den økonomiske tilbakegangen blir.

Når regjeringen Solberg nå skal igangsette økonomien, har de også en historisk mulighet til å omstille den. Brutalt som det kan høres ut; denne krisen bør brukes til å fremskynde arbeidet med å innfri forpliktelsene vi har tatt på oss under Parisavtalen.

Utslippene må ikke øke igjen

Beregninger fra tankesmien Global Carbon Project viser at klimagassutslippene falt også under finanskrisen og Asiakrisen. Da økonomiene startet opp igjen, fulgte utslippene etter. Denne gangen har vi muligheten til å gjøre en varig endring, og vi kan ikke tillate oss å la være.

Motkonjunkturpolitikken må brukes til nødvendige investeringer i grønn omstilling. Den økonomiske veksten vi lenge har nytt godt av, henger sammen med et stadig høyere klimagassutslipp.

Elektrifisering av norsk transport og industri vil kreve en tredjedel av vårt nåværende strømforbruk

Koblingen mellom vekst og utslipp må brytes gjennom omstilling. Elektrifiseringen av det norske samfunnet er ett tiltak som vil bidra til å redusere våre klimagassutslipp.

Vi er ikke helt fornybare

Forestillingen om at Norge allerede er fornybart er dessverre bare delvis sann. Til tross for at nesten all energiproduksjonen vår er fornybar, viser tall fra Fornybarometeret at kun 51 prosent av energibruken dekkes av fornybare kilder. Det er ikke godt nok! En elektrifisering av norsk transport og industri vil kreve at vi øker den norske, fornybare kraftproduksjonen med 40 TWh, noe som igjen tilsvarer en tredjedel av nordmenns nåværende strømforbruk. Skal vi klare dette må det satses på den grønne transformasjonen.

Pris må telle mindre ved innkjøp

For å øke takten i det grønne skiftet må de offentlige bruke sin betydelige innkjøpsmakt. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for over 500 milliarder kroner. I dag er det prisen som rår i de offentlige anbudene, men å ha pris som viktigste krav er verken tilpasset dagens situasjon eller fremtidens behov.

Det offentlige må stille strengere krav til bærekraftige produkter og løsninger, så skal vi bruke markedskreftene positivt til å drive disse frem.

Strengere krav til bygg

Det offentlige regelverket bør også overhales. Et godt sted å starte er med kravene til energieffektive bygg. I dag ser vi at private investorer, i stor grad, går foran offentlige byggherrer og offentlige leietakere når det kommer til krav om energieffektivitet. Norge trenger enda mer fornybar energi, og når kraftprodusentene likevel ikke investerer, bør grunnrentemodellen på vannkraft vurderes.

Myndighetenes oljepengebruk for å motvirke effektene av koronaviruset er historisk stor, og må trolig følges opp av ekstraordinære budsjettmidler også i 2021. Med hundretalls milliarder på vei inn i økonomien har regjeringen en historisk mulighet til å ta omstillinger som Norge uansett må gjennomføre. Klimakrisen står kanskje i skyggen av koronaviruset, men den representerer den virkelige eksistensielle trusselen for menneskeheten. En god dose politisk mot til å ta de nødvendige prioriteringene er det vi trenger nå.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå