Energitiltak

3D-modeller i borettslag skal gi smartere oppussing

NTNU-prosjekt bruker 3D-modeller til å la borettslagsbeboere fortelle hvor skoen trykker. Slik skal de bli mer motiverte for miljøvennlig vedlikehold.

Slik ser et av husene i Karolinerveien ut i 3D-modellen, som blant annet viser mulige gevinster ved opprusting av ventilasjon og fasade.
Slik ser et av husene i Karolinerveien ut i 3D-modellen, som blant annet viser mulige gevinster ved opprusting av ventilasjon og fasade. (Foto: Skjermdump)

NTNU-prosjekt bruker 3D-modeller til å la borettslagsbeboere fortelle hvor skoen trykker. Slik skal de bli mer motiverte for miljøvennlig vedlikehold.

I dag er norsk byggebransje jevnt over veldig gode til å tenke på klima og miljø når de setter opp nye bygg. Men skal klimamålene nås, skjer ikke det uten at energibruken kuttes også i eldre bygg. De utgjør tross alt to tredeler av bygningsmassen.

I eksisterende borettslag og sameier kreves det to tredjedels flertall for større tiltak, som for eksempel fasadeendringer. Samtidig er man nødt til å utføre nødvendig vedlikehold.

Resultatet er at man ofte går for løsninger som er billigere på kort sikt, men som ikke gir like godt resultat sett i et klimaperspektiv.

Samtidig kan det være en utfordring for styrer å ha oversikt over vedlikeholdsbehovet og det totale potensialet bygningene har ved renovering.

Les også

Utviklet interaktiv plattform

Det har en gruppe sommerstudenter ved NTNU, ledet av professor Alenka Temeljotov Salaj ved institutt for Bygg og Miljø, sett på i samarbeid med Norske boligbyggelags landsforening (NBBL). Prosjektet hadde to mål: Å hjelpe styrene i det aktuelle boligselskapet å få oversikt over problemer og behov, og å bygge tillit gjennom involvering.

– Målet har vært å utvikle en plattform som involverer beboerne i stedet for at de skal belæres om hvilke ønsker og behov de har. Vi har laget en kommunikasjonsplattform som lar beboerne bli mer aktive i samspillet, sier professor og FoU-leder i Multiconsult, Svein Bjørberg.

Med tilrettelegging fra Trondheim og omegn boligbyggelag (Tobb), tok sommerstudentene fra NTNU for seg borettslaget Karolinerveien. Det er et typisk borettslag fra sekstitallet. De sju blokkene i borettslaget begynner å bli slitne, og er modne for en oppgradering.

3D-løsning for bærekraft

De fem studentene, som for øvrig alle var franske, intervjuet beboerne og kartla utfordringer og ønsker. Til dette fikk de hjelp fra den fransktalende Trondheims-arkitekten Coline Senior.

Løsningen ble en Building Information Module (BIM) i 3D, som viser hver enkelt leilighet, og der beboerne kan bevege seg rundt i en virtuell versjon av egen bolig. Problemer som fukt og dårlig ventilasjon kan varsles direkte i 3D-løsningen.

Løsningen har fått navnet Bli med OSS, der OSS er en forkortelse for Our Sustainable Socitety, vårt bærekraftige samfunn.

Vil ha bedre beslutningsgrunnlag

NBBL har støttet prosjektet økonomisk. Advokat Laila Marie Bendiksen har vært prosjektleder for NBBLs satsing på mulighetsstudier som har gått våren 2019, og er begeistret for løsningen.

– Det å kunne benytte interaktive verktøy som 3D-modeller og BIM er en ny måte forvaltere i boligbyggelag kan kommunisere med beboerne på. Beslutningsprosesser er ofte en utfordring når det kommer til store prosjekter i sameier og borettslag. Vi tror en slik løsning kan bygge tillit og gi det beste mulige grunnlaget for fremtidige beslutninger, sier Bendiksen til Teknisk Ukeblad.

Nå ønsker NBBL å utvikle samt utvide modellen til å omfatte flere boligområder, slik at 3D-modellen blir en allmenn modell. Den kan også etter hvert suppleres med mer teknisk innhold.

Det er relativt mange unge beboere i Karolinerveien borettslag i Trondheim. Det består av de sju blokkene du ser midt i bildet. Foto: Skjermdump
Les også

Klynge skal fremme nytenkning

NBBL har nylig introdusert næringsklyngen BBL Hub. Dette produktet vil bli en del av denne satsingen.

Gjennom BBL Hub skal det gjennomføres flere mulighetsstudier. Målet er å dele innsikt i gevinster fra alternative løsninger for oppgradering og rehabilitering, og å se på nye måter å utnytte fellesarealer og boligområder på.

Både Temeljotov Salaj, Bjørberg og Bendiksen er opptatt av potensialet som ligger i den eksisterende bygningsmassen når det gjelder å nå målene i Parisavtalen.

– To tredeler av den eksisterende bygningsmassen er boliger. Her ligger det et stort potensial til å få ned klimaavtrykket, men det forutsetter at beboerne opplever at det er en verdi i andre enden, sier Bjørberg.

Les også

Vil ha myndighetene på banen

Bjørberg etterlyser insentiver fra myndighetshold som skal bidra til å stimulere viljen til klimavennlige oppgraderinger. Han er opptatt av å formidle at klimamålene ikke nås dersom miljøtiltakene bare gjennomføres i nybygg.

Både NTNU og NBBL anser prosjektet til sommerstudentene som så vellykket at de fortsetter forskningssamarbeidet. Nå skal det hentes inn masterstudenter og studenter som vil jobbe på prosjektbasis for å forske videre.

– Selv om «grønne» tiltak både kan være gode, fornuftige og bærekraftige, er det ofte svært utfordrende å få tilstrekkelig oppslutning til å fatte vedtak. Det var det dette studiet ville finne en løsning på. I eksisterende borettslag og sameier kreves det to tredjedels flertall dersom fasaden skal endres og bygget oppgraderes. Samtidig er man nødt til å utføre nødvendig vedlikehold. Resultatet er at man ofte går for løsninger som er billigere på kort sikt, men som ikke gir like godt resultat, sier Laila Marie Bendiksen i NBBL.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå