I følge en analyse gjort av Econ Pöyry kan det bli billigere å bygge et gassrør ned til Norskehavet enn et nytt LNG-anlegg dersom det gjøres store funn i det tidligere omstridte området.
– Våre beregninger viser at det kan være billigere å bygge et rør fra felt i tidligere omstridt område enn å bygge en ny LNG-fabrikk i Kirkenesområdet. Hovedårsaken er at røret ikke trenger å bygges hele veien til markedet. Røret kan kobles opp mot den den eksisterende gassinfrastrukturen i Norskehavet, sier rådgiver i Econ Pöyry, Morten Anker.
Høye tariffer
Konsulentselskapet har også vurdert muligheten for å bygge en gassrørledning gjennom Sverige og Finland. Dette blir ansett som lite aktuelt fordi norske myndigheter ønsker kontroll over inntektene.
Dersom Shtokman blir bygd ut, og det er ledig kapasitet i rørene, kan dette være aktuelt dersom det er det som skal til for å få prosjektene lønnsomme. Men også for russlandsløsningen vil tap av kontroll være et viktig motargument, og det vil trolig skape utfordringer i forhandlingene om tariffer med russerne.
Funn
Utgangspunktet for beregningen til analysebyrået er at det gjøres et funn som er 50 prosent større enn Ormen Lange.
Et slikt funn vil trolig være for stort til at det virker fornuftig å føre det inn til Melkøya - som for øvrig er langt unna. Derfor ser Econ Pöyry for seg at man bygger en ny LNG-fabrikk nærmere feltet med en kapasitet som er fem ganger større enn Snøhvit.
Men denne løsningen vil trolig være mindre lønnsom enn et gassrør til Norskehavet.
Bransjen vil ha Lofoten
Tidligere har petroleumsbransjen argumententert med at gassfunn i Barentshavet vil bli bygget ut som dyr LNG dersom Lofoten ikke blir åpnet.
– Det er nødvendig at det er åpent hele veien. Men hvis man får det til så er det jo enormt utbygd sørover, både i Nordsjøen og på kontinentet, sa OLFs leder Gro Brækken til Teknisk Ukeblad for noen uker siden.
Bransjesjef Runar Rugtvedt i Norsk Industri hadde heller ikke tro på gassrør.
– Skulle vi få bra med funn i Barentshavet hvor man tror mesteparten kan være gass, så må den produseres som LNG som har høy kostnad og ikke er den mest energieffektive måten å gjøre det på.
Les også: Kan finne tre nye "Skrugard-felt"
Store utfordringer venter i Arktis
Svakheter ved avtalen
Gitt at det ikke blir gjort noe megafunn, vil det ifølge Econ Pöyry bli komplisert å bygge ut olje- felt og gassfelt i det tidligere omstridte område. De antar at ressursene i Norges delelinjeområde sannsynligvis ikke er store nok til utvikling på egen hånd, og at Norge derfor er avhengig av hva russerne gjør.
Men de russiske selskapene Gazprom og Rosneft, som har monopol på offshorevirksomhet i Russland, har mer enn nok å gjøre fra før. Derfor vil det trolig gå lang tid før det er aktuelt å bygge ut olje- og gassfelt i delelinjeområdet.
Analysebyrået påpeker også at det er en svakhet med avtalen mellom Norge og Russland. Det er enighet om hvordan eventuelle felt som krysser grensen skal fordeles, men det er ingen krav om når de skal bygges ut.
Dermed risikerer selskapene på norsk sokkel å måtte vente med utbygging til russiske selskaper ønsker det.
Les også: Lovende for oljemygger i Barentshavet
