25. konsesjonsrunde

25. konsesjonsrunde: Lyser ut 125 nye blokker i Barentshavet

Flere av blokkene ligger helt nord mot iskanten og helt sør mot finnmarkskysten.

Regjeringen lyser ut 125 nye blokker i Barentshavet i 25. konsesjonsrunde. Flere blokker ligger helt nord mot iskanten.
Regjeringen lyser ut 125 nye blokker i Barentshavet i 25. konsesjonsrunde. Flere blokker ligger helt nord mot iskanten. (Illustrasjon: Oljedirektoratet)

Flere av blokkene ligger helt nord mot iskanten og helt sør mot finnmarkskysten.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Olje- og energidepartementet (OED) melder i dag at de har lyst ut 25. konsesjonsrunde, hvor oljeselskapene kan søke på en rekke nye områder i Norskehavet og Barentshavet.

Det lyses ut 136 blokker/deler av blokker, fordelt på 11 i Norskehavet og 125 i Barentshavet.

Flere av blokkene i Barentshavet ligger helt nord mot iskanten, som er den etablerte grensen for hvor langt nord det er lov å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Det er også lyst ut blokker som ligger så langt sør mot finnmarkskysten det er lov å operere. 

Departementet tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser andre kvartal 2021.

– Nye funn er avgjørende

I en melding fra departementet påpeker olje- og energiminister, Tina Bru, at om lag 200.000 personer er sysselsatte enten direkte eller indirekte i petroleumssektoren i Norge.

– Nye funn er avgjørende for den videre aktiviteten for å skape ringvirkninger, lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping i hele landet og inntekter til fellesskapet. Gjennomføring av 25. konsesjonsrunde er en direkte oppfølging av Granavolden-plattformen og Stortingets ønske, sier Bru.

Det presiseres at hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, hvor forutsigbare rammevilkår og god arealforvaltning er en viktig del av dette.

– Det er viktig å utforske alle de åpnede områdene av norsk sokkel, også de mindre kjente områdene som gjøres gjennom de nummererte konsesjonsrundene, skriver departementet. 

Tildeling av nytt leteareal skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i dag i praksis si deler av Barentshavet og enkelte områder i Norskehavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder), som skjer årlig.

Sterke reaksjoner

Den første meldingen om at regjeringen planla å lyse ut nye områder i 25. konsesjonsrunde kom i juni i år, bare dager etter at Stortinget vedtok ny definisjon av iskantsonen i Barentshavet. Den nye definisjonen trekker iskanten lenger nord enn det de miljøfaglige instansene anbefalte. Flere av de nye oljeblokkene i Barentshavet som nå lyses ut, ville vært innenfor denne anbefalte iskanten.

Områdene som nå lyses ut, ser ut til å være identiske med det forslaget som ble sendt på høring før sommeren. 

Flere av miljøorganisasjonene reagerte kraftig på forslaget til 25. konsesjonsrunde i juni. Blant dem var Naturvernforbundet, som i en melding skrev at «Blekket har ikke blitt tørt på Stortingets avtale om iskanten før regjeringen foreslår massiv ny oljevirksomhet, også helt nord i Barentshavet, hvor forskerne har advart mot det på grunn av det sårbare artsmangfoldet i iskantsonen.»

Greenpeace-leder Frode Pleym omtalte våren og forsommeren i år som oljesvart, og trakk frem forslaget til 25. konsesjonsrunde som et av flere vedtak som i første halvår gikk i oljenæringens favør. 

Les også

– Helt vanvittig

Konsesjonsrundene har også vært bakteppet for Klimasøksmålet, som tidligere i november gikk for Høyesterett. Der har miljøorganisasjoner saksøkt staten for tildelingen av ti lisenser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde. Staten vant saken i Tingretten og i Lagmannsretten. Det er ennå ikke avsagt dom i saken fra Høyesterett. 

Etter dagens utlysningen påpeker Pleym at han synes det er flaut å være norsk i dag, og at med denne utlysningen kan Solberg-regjeringen glemme å fremstille Norge som en grønn foregangsnasjon.

– Det er helt vanvittig å være vitne til regjeringas strutsepolitikk. Midt i en klimakrise velger de altså å legge til rette for mer olje i våre sårbare nordområder, som i tillegg kan koste skattebetalerne dyrt, sier han. 

– Vi har nettopp lagt bak oss et klimasøksmål i Høyesterett over oljelisenser i Arktis. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite venter fortsatt på svar på en rekke spørsmål de har sendt regjeringen om oljeutvinning i nord. Det er helt utrolig at regjeringen prioriterer å lyse ut 136 nye oljeblokker i denne situasjonen. 

Miljø- og klimakritikk

Ifølge NTB har regjeringen også høstet sterk kritikk i høringsrunden fra Miljødirektoratet.

«Vi kan ikke se at klimarisiko er vurdert. Miljødirektoratet anbefaler at etterspørselsrisikoen forbundet med klimamålene nedfelt i Parisavtalen vurderes før utlysning av nye blokker i 25. konsesjonsrunde, både knyttet til enkeltblokkene og det totale omfanget av utlysningen», skriver Miljødirektoratet i sitt høringssvar.

Miljødirektoratet stilte også spørsmål ved utlysningenes lønnsomhet.

«Flere av blokkene som foreslås lyst ut i Barentshavet er lokalisert i områder preget av lange avstander, vintermørke og is, noe som gjør både leting, utbygging og forsvarlig beredskap mer utfordrende og følgelig mer kostbart. Erfaringene fra utbyggingene som så langt er gjennomført i Barentshavet viser at disse har vært kostbare og har gitt store utfordringer», påpekte direktoratet.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå