Det er en arbeidsgruppe ledet av Tekna-president Marianne Harg som hevder dette i en ny rapport som ble overlevert til forskningsminister Tora Aasland i dag.
Arbeidsgruppen har sett på hvordan de 23 milliardene som årlig brukes på høyere utdanning og forskning i Norge årlig brukes, og hvordan de 180.000 studentene og 11500 forskerårsverkene utnyttes.
Mye selvstendighet
Norske universiteter og høyskoler har stor grad av selvstendighet, med ansvar for å utforme sin egen strategi, sette mål og disponere ressursene. Politiske myndigheter har ansvar for overordnede rammer.
Spørsmålet er hvordan denne selvstendigheten utøves, og Harg-utvalget har sett på departementets fastsetting av økonomiske rammer, juridiske rammer og styringssignaler og på den andre siden institusjonenes selvstendige ansvar.
– Universiteter og høyskoler trenger mindre detaljstyring og sterkere faglig ledelse, påpeker Harg i rapporten, og understreker samtidig at finansieringen må legges om, slik at institusjonene blir i stand til å ta imot et økende antall studenter.
God balanse
Utvalget, som har fått det sigende navnet Handlingsromgruppen, påpeker at det må være en god balanse mellom departementets fastsetting av økonomiske og juridiske rammer og styringssignaler og institusjonenes selvstendige ansvar.
– Den politiske styringen må ikke overkjøre institusjonenes egne strategier og prioriteringer. Det skal fortsatt være mulig å levere utdanning og forskning med høy kvalitet.
Samtidig mener gruppen at universiteter og høyskoler har laget seg et handlingsrom de ikke burde ha.
– Det er ingen grunn til at universiteter og høyskoler skal ha flere midlertidig ansatte enn andre kunnskapsvirksomheter. Rekrutteringsstillinger er i seg selv midlertidige, men ut over det må samme forutsigbarhet gjelde for ansatte ved universiteter og høyskoler som for andre i arbeidslivet, mener de.
De såkalte «lausungene» kan dermed ane at det er håp om flere faste jobber, og færre korte engasjementer i framtiden?
Trenger mer penger
Gruppen mener også at de 23 milliardene som går til høyskoler og universiteter ikke dekker det høye studenttallet som er nå, og kapasiteten er sprengt. Finansieringen pr. studieplass må økes hvis det skal være mulig å ta imot større studentkull.
Hvis ikke risikerer man at kvaliteten synker, som den gjorde på 1990-tallet.
Tiltak
Tora Aasland sier hun nå vil sette i verk oppfølging på en rekke områder som regjeringen kan ta ansvar for. Det skal blant annet presenteres et arbeid for å få ned bruk av midlertidige ansettelser 24. mars. Aasland vil ta sikte på å redusere kravene om rapportering og sette i gang en tidsbruksundersøkelse og få kartlagt de administrative byrdene ved universiteter og høyskoler.
Statsråden vil også vurdere om måltallet for antall rekrutteringsstillinger skal reduseres, for dermed å øke finansieringen av tidligere stipendiatstillinger.
– Jeg ser nå fram til hvordan universitetene og høyskolene vil følge opp de anbefalingene som handler om dem, sier Tora Aasland i en melding.
Begrenset handlingsrom
Utvalget påpeker at for mye av budsjettene til universiteter og høyskoler bestemmes av andre enn dem selv. Handlingsrommet begrenses av øremerkinger, programsatsinger og nye, ikke finansierte oppgaver.
– Samfunnet må stille krav til universiteter og høyskoler, men også ta hensyn til deres lovbestemte faglige selvstyre. Det forutsetter at de selv har mulighet til å prioritere ressursbruk, påpeker utvalget.
