TRAFIKK OG ITS

2050: Vi kommer til å kjøre mer bil, men mindre i byene

Elektrifiseringen av veitrafikken vil redusere drift- og vedlikeholdskostnadene. Veitransporten blir utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Det øker veitransportens konkurranseevne sammenliknet med øvrige transportformer.

Alle piler peker i retning av at veitrafikken vil øke fram til 2050, mener Oslo Economics i en studie for Statens vegvesen
Alle piler peker i retning av at veitrafikken vil øke fram til 2050, mener Oslo Economics i en studie for Statens vegvesen Foto: Colourbox
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
13. apr. 2021 - 10:01

Det viser en studie som Oslo Economics har utført for Statens vegvesen. Studien analyserer hvordan trafikken vil utvikle seg de neste tiårene. 

I rapporten deles veitrafikken opp i fritidsreiser, arbeidsreiser og tjenestereiser. Transport av gods er en egen kategori med egne sterke drivkrefter. Ni av ti personreiser er i en bil. Fra 1990 til 2020 har det vært en jevn vekst for alle trafikkformer.

Statsminister Jonas Gahr Støre er fornøyd med langtidsplanen for Forsvaret.
Les også

Støre: Historisk enighet om styrking av Forsvaret

 

Laveste anslag er 17 prosent trafikkvekst

Oslo Economics har sett på fire scenarier som kombinerer ulike antagelser om vaner og teknologisk utvikling frem mot 2050.

Elektrifiseringen gjør at veitransporten vilo komme styrket ut de neste tiårene. . <i>Illustrasjon:  Mathias Klingenberg, Teknisk Ukeblad</i>
Elektrifiseringen gjør at veitransporten vilo komme styrket ut de neste tiårene. . Illustrasjon:  Mathias Klingenberg, Teknisk Ukeblad

I alle scenariene øker den samlede trafikken frem mot 2050. Det laveste anslaget er 17 prosent. Forskjellen i scenariene ligger i hvordan reisene skjer.

I 2020 (før pandemien) var 58 prosent av reisene med bil en fritidsreise. Arbeidsreisene sto for 29 prosent og tjenestereiser 13 prosent.

I scenariene som antar varige nye arbeidsvaner vil det skje en vekst i fritidsreiser på bekostning av arbeidsreiser, og en sterkere vekst utenfor byene enn i byene. Dette kan bety at rushtida i byene blir kortere.

Selv en relativt liten endring i når reisene skjer, kan kutte trafikktopper og gi bedre flyt.

Et kraftverk med GE Hitachis BWRX-300-reaktor skal bygges i Ontario i Canada. Samme løsning er ifølge produsenten under vurdering for prosjekter i USA, Polen og Estland.
Les også

Både Google i Skien og Equinor på Melkøya bør bygge kjernekraft

Reiser blir billigere

Scenariene som antar utstrakt bruk av ny teknologi i 2050 spår at reiser blir billigere og bedre enn i dag, og at utnyttelsen av eksisterende infrastrukturen blir bedre. Og det er særlig veitransporten som kommer styrket ut.

Godstrafikken drives av innenlands etterspørsel av varer og eksport ut av Norge. I alle scenarier vil godstransport på vei øke. Elektrifisering av veitransporten vil styrke veiens konkurransefortrinn.

Scenariene er skrevet med utgangspunkt i endringskrefter i samfunnet som det er relativt enkelt å predikere. I tillegg er det mer usikre drivere som teknologi og vaner.

De ulike transportformene har sine fortinn. Oslo Economics mener at man i begrenset grad kan regne det som realistisk å flytte store transportvolum mellom vei, bane, sjøfart og luftfart.

Kitemill utvikler flygende kiter eller drager som er festet til en bakkestasjon med en vinsj. De kan ta seg inn i sterke vinder i opptil 800 meter.
Les også

Godkjenner å bruke drager til vindkraft – norske gründere jubler

Mindre tid på transport i byer

Mobiliteten har økt, og hver av oss reiser litt lengre hver dag, og bruker noe mer tid på å reise, sammenliknet med begynnelsen av 90-tallet. Personer bosatt i byer bruker mindre tid på transport enn personer bosatt i tettbygde og spredtbygde strøk.

De sentrale drivkrefter er politikk, økonomisk vekst og inntektsutvikling, befolkningsvekst og demografi, teknologisk utvikling og vaner. Befolkningen i Norge forventes å vokse med 11 prosent til 2050. Størst blir økningen i antall personer over 75 år. Veksten er særlig tydelig på Østlandet - Viken med mulig vekst på 18 og 15 prosent.

Professor Terje Johansen ved UiT ble hedret med Kong Olav Vs kreftforskningspris. Her sammen med generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
Les også

Han avslørte sammenhengen mellom kreft og kildesortering i cellene

Veitransporten fortstatt viktigst

Personbilen er det desidert mest brukte transportmiddelet for persontransport i Norge i dag. De siste tiårene har vi sett en kraftig økning i antall personbiler i Norge, og beholdningen har vokst fra i overkant av 1,6 millioner biler i 1990 til 2,8 millioner i 2019.

Norge har ambisjoner om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Elektrifisering forventes å være det viktigste tiltaket for å redusere utslipp fra veitransporten. Den raske reduksjonen i batterikostnader kan bidra til omstillingen allerede før 2050, mener Oslo Economics.

Elektrifiseringen vil redusere drift- og vedlikeholdskostnadene og øke veitransportens konkurranseevne. Veitransporten blir utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Det øker veitransportens konkurranseevne sammenliknet med øvrige transportformer.

En personbil ble stående fast på brua da den kollapset 15. august 2022.
Les også

Havarikommisjonen: Tretten bru burde vært stengt etter kontroll i 2016

Vegdirektøren: - Må utvikle de lange korridorer

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland viser i en kommentar til utredningen fra Oslo Economics peker at veitransportens konkurransekraft vil øke i årene framover.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland Foto:  Statens vegvesen

– Veinettet og de lange korridorer må derfor utvikles, slik bilister og transportører kommer trygt fram og til planlagt tid, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

 – Vi skal legge til rette for økt mobilitet i samfunnet, men også bidra til å styre utviklingen i riktig retning, sier vegdirektøren i en kommentar til analysen fra Oslo Economics.

Analysen «Fremtidens transport» baserer seg på litteratur, statistikk om transport, bruk av et fremskrivingsverktøy og på intervjuer med fagetatene. Den presenteres i fire scenarier. Ytterpunktene er at alt blir som før - og ingenting blir som før.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er kritisk til norsk klimapolitikk.
Les også

Riksrevisjonens klimakritikk: : Ut mot billigere drivstoff

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.