Det viser en studie som Oslo Economics har utført for Statens vegvesen. Studien analyserer hvordan trafikken vil utvikle seg de neste tiårene.
I rapporten deles veitrafikken opp i fritidsreiser, arbeidsreiser og tjenestereiser. Transport av gods er en egen kategori med egne sterke drivkrefter. Ni av ti personreiser er i en bil. Fra 1990 til 2020 har det vært en jevn vekst for alle trafikkformer.
Rapport: Fjernvarme kan frigjøre strøm for milliarder – bransjen kritiserer regjeringen
Laveste anslag er 17 prosent trafikkvekst
Oslo Economics har sett på fire scenarier som kombinerer ulike antagelser om vaner og teknologisk utvikling frem mot 2050.
I alle scenariene øker den samlede trafikken frem mot 2050. Det laveste anslaget er 17 prosent. Forskjellen i scenariene ligger i hvordan reisene skjer.
I 2020 (før pandemien) var 58 prosent av reisene med bil en fritidsreise. Arbeidsreisene sto for 29 prosent og tjenestereiser 13 prosent.
I scenariene som antar varige nye arbeidsvaner vil det skje en vekst i fritidsreiser på bekostning av arbeidsreiser, og en sterkere vekst utenfor byene enn i byene. Dette kan bety at rushtida i byene blir kortere.
Selv en relativt liten endring i når reisene skjer, kan kutte trafikktopper og gi bedre flyt.
Hvor skal Europa få sine batterier fra?
Reiser blir billigere
Scenariene som antar utstrakt bruk av ny teknologi i 2050 spår at reiser blir billigere og bedre enn i dag, og at utnyttelsen av eksisterende infrastrukturen blir bedre. Og det er særlig veitransporten som kommer styrket ut.
Godstrafikken drives av innenlands etterspørsel av varer og eksport ut av Norge. I alle scenarier vil godstransport på vei øke. Elektrifisering av veitransporten vil styrke veiens konkurransefortrinn.
Scenariene er skrevet med utgangspunkt i endringskrefter i samfunnet som det er relativt enkelt å predikere. I tillegg er det mer usikre drivere som teknologi og vaner.
De ulike transportformene har sine fortinn. Oslo Economics mener at man i begrenset grad kan regne det som realistisk å flytte store transportvolum mellom vei, bane, sjøfart og luftfart.
Frp-bredside mot Nygård: – Har latt jernbanen forfalle
Mindre tid på transport i byer
Mobiliteten har økt, og hver av oss reiser litt lengre hver dag, og bruker noe mer tid på å reise, sammenliknet med begynnelsen av 90-tallet. Personer bosatt i byer bruker mindre tid på transport enn personer bosatt i tettbygde og spredtbygde strøk.
.png){kind=logo}
De sentrale drivkrefter er politikk, økonomisk vekst og inntektsutvikling, befolkningsvekst og demografi, teknologisk utvikling og vaner. Befolkningen i Norge forventes å vokse med 11 prosent til 2050. Størst blir økningen i antall personer over 75 år. Veksten er særlig tydelig på Østlandet - Viken med mulig vekst på 18 og 15 prosent.
.jpg)
Kjøper flere skip: Mener hydrogen vil bli billigere enn diesel
Veitransporten fortstatt viktigst
Personbilen er det desidert mest brukte transportmiddelet for persontransport i Norge i dag. De siste tiårene har vi sett en kraftig økning i antall personbiler i Norge, og beholdningen har vokst fra i overkant av 1,6 millioner biler i 1990 til 2,8 millioner i 2019.
Norge har ambisjoner om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Elektrifisering forventes å være det viktigste tiltaket for å redusere utslipp fra veitransporten. Den raske reduksjonen i batterikostnader kan bidra til omstillingen allerede før 2050, mener Oslo Economics.
Elektrifiseringen vil redusere drift- og vedlikeholdskostnadene og øke veitransportens konkurranseevne. Veitransporten blir utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Det øker veitransportens konkurranseevne sammenliknet med øvrige transportformer.
Ny rapport: Veiprising kan gi gevinst på opptil 40 milliarder
Vegdirektøren: - Må utvikle de lange korridorer
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland viser i en kommentar til utredningen fra Oslo Economics peker at veitransportens konkurransekraft vil øke i årene framover.
– Veinettet og de lange korridorer må derfor utvikles, slik bilister og transportører kommer trygt fram og til planlagt tid, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
– Vi skal legge til rette for økt mobilitet i samfunnet, men også bidra til å styre utviklingen i riktig retning, sier vegdirektøren i en kommentar til analysen fra Oslo Economics.
Analysen «Fremtidens transport» baserer seg på litteratur, statistikk om transport, bruk av et fremskrivingsverktøy og på intervjuer med fagetatene. Den presenteres i fire scenarier. Ytterpunktene er at alt blir som før - og ingenting blir som før.
Det nye trusselbildet kan skape industridød i Norge
