.jpg)
2022 ble et rekordår for norske solceller, med en installert effekt på 149 megawatt (MW). Det er mer enn en tredobling fra 2021, da det ble installert 45 MW. Det viser data fra NVE og Elhub.
– Det er en kjempeoppgang fra i fjor og veldig morsomt, sier solenergiforsker Erik Marstein ved Institutt for Energiteknikk (Ife) til Teknisk Ukeblad (TU).
Fortsatt langt etter Sverige
– Veksten i 2022 har en tydelig sammenheng med økte strømpriser, som gjør at lønnsomheten for kunden blir høyere enn noen gang – og nedbetalingstiden enda kortere, sier Silje Gjeraker, som er daglig leder i solenergiselskapet Otovo Norge.
– Det som er interessant, er hvor raskt solkraften vokser, og veksten viser bare at Norge nå har begynt å sette en fart på solproduksjon vi ellers kun har sett i øvrige Europa, sier Gjeraker.
– Ved utgangen av mai 2022 hadde vi installert like mye solceller som i hele 2021, og ved utgangen av september hadde vi doblet i forhold til 2021, sier Erik Marstein i Ife.
TU skrev om rekordveksten allerede i november. Da spådde Solenergiklyngen at det kunne bli bygd ut opp mot 150 MW solenergi i Norge i 2022, som var nesten helt rett.
– At det skulle bli godt over tre ganger så mye i 2022 som i 2021, tror jeg ingen hadde trodd på forhånd, sier Marstein.
Men til tross for at veksten nå er stor, kommer solceller opp fra et veldig lavt nivå. Totalt er det nå installert 327 MW solenergi i Norge. Til sammenlikning hadde Sverige ved utgangen av 2022 installert hele 2300 MW solceller. Sverige installerte i fjor 750 MW solceller.
– Vi har en betydelig vekst i Norge nå, men det er likevel lite i forhold til hva som skjer i Sverige, sier Marstein.
Han peker på tre faktorer som nå er viktige for å opprettholde veksten for norske solcelleanlegg:
- Prisene må solcelleanlegg må holdes lav.
- Nettselskapene må lære seg å svare raskere på utbyggingsspørsmål.
- Bedre ordninger for deling av strøm fra store solcelleanlegg.
– Nettselskapene er bremseklosser
– For det første er det viktig at solcelleinstallatørene klarer å holde prisene lave og sikre kvalitet, selv om markedet vokser raskt, sier Marstein.
– For det andre har vi utfordringer hos nettselskapene, som ikke virker skodd til å ta den store veksten i solenergi vi nå ser. Jeg vet ikke om det skyldes mangel på kapasitet, kompetanse eller om det er mangel på prioriteringer, men slik situasjonen er i dag, tar det altfor lang tid å få svar på om det er kapasitet i nettet til å bygge ut, hva det vil koste å koble seg til og når man kan koble seg til. Det gjør det krevende for utbyggerne, sier Marstein.
– Nettselskapene er per i dag bremseklosser. Det tar for lang tid å få svar, sier solenergiforskeren.
– Det tredje vi må få skikk på, er å få bedre ordninger for strømdeling. Vi ser eksempler i dag på at store takflater ikke blir fullt utbygd med solceller, fordi eieren av taket ikke får avsetning på strømmen, forklarer Marstein. Han viser til at strøm produsert på et gårds- og bruksnummer ikke automatisk kan tas i bruk på nabotomten uten at det må betales nettleie for strømmen. Slik er det ikke i Sverige. Det gjør det mindre lønnsomt å bygge større takmonterte anlegg i Norge enn hva som er tilfelle i Sverige.
Planlegger 14 solkraftverk i Norge
I Norge har bare rundt 20 av landets boligselskaper installert solcelleanlegg. I oktober varslet NVE derfor at det skulle bli lettere for borettslag og sameier å dele strøm fra egen kraftproduksjon. Men disse reglene gjelder bare for produksjon og forbruk innenfor samme gårds- og bruksnummer.
Solcelleanlegg kan i Norge deles i anlegg som er knyttet til strømnettet og frittstående anlegg, som for eksempel tradisjonelle hytteanlegg. Det er anleggene knyttet til nettet som vokser mest. Over 90 prosent av solkraften i Norge er nå knyttet til strømnettet. Rundt 5 prosent av solcelleanleggene i Norge er større anlegg på mer enn 50 kW, men de står for halvparten av produksjonskapasiteten.
Det finnes per i dag ingen dedikerte solkraftverk i Norge. Men dette er i endring. TU har tidligere skrevet om Energeia, et selskap som planlegger 14 bakkemonterte solkraftverk i Norge.
Prosjektene planlegges i samarbeid med Eidsiva.
– Eidsiva og Energeia har som ambisjon å utvikle en prosjektportefølje med solkraftverk på Østlandet for å bidra til norsk fornybar energiforsyning, uttalte konsernsjef i Eidsiva Øistein Andresen til TU i november.
Fra før har selskapet Solgrid fått tillatelse til å bygge ut solkraft i Stor-Elvdal.
Saken er oppdatert tirsdag 17. januar kl. 10:40: I den opprinnelige saken sto det at det i 2022 hadde blitt installert 168 MW solenergi i Norge i 2002. I en e-post til TU den 17. januar kl. 10:30 opplyser NVE at noen av anleggene var feilregistrert i systemet deres og at de derfor hadde kommunisert feil tall for 2022. Det riktige tallet for installert solkraft i 2022 er derfor149 MW, ikke 169 MW, opplyser NVE til tirsdag formiddag. Saken er oppdatert.
