Seks av samtidens mest betydelige menn, med kjemikeren Rosing i spissen, dannet kjernen i PF de første årene etter stiftelsen. PF vokste hurtig i betydning og innflytelse. Organisasjonen ble med rette kalt Norges tekniske storting, skrev Teknisk Ukeblad da PF fylte 100 år i 1952.
Mange saker som var viktige for nasjonen, ble båret til dåpen i PF. Saker og ideer som hadde livets rett, arbeidet foreningen videre med. Som eksempel ble det metriske system innført i Norge i 1875, flere år før de øvrige land i Norden. Årsaken var sterkt påtrykk i PF.
Jordbruket i Norge var landets viktigste næringsvei etter frigjøringen i 1814, men var i elendig forfatning. Kommunikasjonene var dårlige og landet hadde nesten ikke industri før 1850. Mange av industriens forkjempere var aktive i PF. Mange var også flittige bidragsytere til foreningens medlemsblad, Polyteknisk Tidsskrift, som ble stiftet i 1854. Den direkte arvtakeren til dette ble Teknisk Ukeblad.
Talerør
Opplysning var den største mangelvaren på den tiden, og Polyteknisk Tidsskrift ble et viktig talerør med stadig større betydning. Stifterne av PF var velutrustede mennesker som bidro sterkt til å utvikle landet:
Major Joh. B. Klingenberg anla eksempelvis det første moderne vannanlegget i Kristiania sammen med gassverksdirektør Oluf A. L. Pihl. Oluf N. Roll var landets første sivilingeniør. Han grunnla flere industriforetak og ledet havnevesenet. Peter S. Steenstrup grunnla Aker mekaniske verksted og var antakelig første nordmann som bygde en dampmaskin. Professor Fr. Chr. Schübler kjempet for å modernisere jordbruk og hagebruk. Han var lege, men ble senere en internasjonalt anerkjent botaniker.
Lederen
Da Rosing studerte ved den polytekniske skolen i København, hadde han blant andre Hans Chr. Ørsted som veileder. Rosing ble en lederskikkelse. Etter studier ved landbruksskolen i Tharandt, kom han til Paris og fikk innpass hos tidens mest betydelige kjemikere. Han var med og stiftet det kjemiske selskap i Paris som 28-åring og var formann for Societé Chimique med Louis Pasteur som viseformann.
Rosing reiste kampen for å få inn naturfagene i allmennutdanningen og hadde ideer om høyere teknisk utdanning. Han brøytet dermed veien for NTH, selv om den ikke kom før 50 år etter hans død.
Rosing jaktet ivrig på alt som kunne løfte norsk jordbruk opp fra dvalen. Etter studier i England og Skottland ble han leder av kjemiavdelingen ved Landbrukshøyskolen på Ås, som startet høsten 1859.
Mot slutten av århundret, i 1892, ble de første faggruppen i PF dannet. Det var gruppe for elektroteknikere. Flere grupper fulgte slag i slag.
Men kvinner hadde ikke adgang til PF. Fortsatt er det ikke noen paragraf som tillater dette - bare ved hevd er de gitt adgang til medlemskap i PF, står det i TU for 1952.
