Hverdagen på Biri ungdomsskole er skremmende.
Ordføreren i Gjøvik kan ikke garantere bedring i løpet av de neste tre årene.
Et tilsyn på Biri ungdomsskole i Gjøvik kommune ga selv garvete representanter fra Arbeidstilsynet et aldri så lite hakeslepp. Skolen er et rent vrak, men den blir likevel ikke stengt.
Kaldt
Om vinteren er det målt innetemperaturer ned mot ni grader i skolen, forteller rektor Guro Kirkerud.
– En gang måtte vi true med å ringe Oppland Arbeiderblad, først da ble det installert tre byggtørkere for å få opp temperaturen, forteller Sven Erik Strand, hovedverneombud ved skolen, som ble bygget i 1974 for en brukstid på 20 år.
Minimumstemperaturen er målt til under 30 minusgrader og snittemperaturen i februar ligger mellom minus 11 og 12 grader i Biri-området, opplyser Meteorologisk institutt. Likevel er det ikke mer enn fem centimeter isolasjon i veggene på skolen, ifølge rektor Guro Kirkerud.
– Det som plager oss mest er varme- og ventilasjonssystemet. Vi prøver å ignorere resten av problemene, forteller en oppgitt rektor. Åpne ventiler under vinduene slipper den iskalde luften inn. Under er det plassert elektriske panelovner som er innkapslet bak trekasser og umulige å rengjøre. Trekkproblemene er store.
På taket er det seks avtrekksvifter. Bare tre av dem går. – Om vinteren blir det for kaldt når de går, da må vi stenge dem, forteller Kirkerud. Resultatet er at både lærere og elever blir tunge i hodet og fort trøtte.
Betenkt
– Jeg ville vært meget betenkt ved å ha mine barn på denne skolen, sier overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet. Det var Bakke som tok initiativet til tilsynet, og han liker ikke det han ser. – Når ovnene er tildekket blir det ingen strålevarme. Når all varme kommer fra luften fører det til at lufttemperaturen må opp, og faren for ubehag og luftveisinfeksjoner øker, sier legen.
Flere av ovnene virker ikke, og etter ombygging og flytting av vegger er det klasserom der ovnene styres av forskjellige termostater som ikke later til å fungere som de skal. Noen av ovnene er meget varme mens andre er kalde.
Flere steder på skolen tyter mineralullen ut av veggene. – Mineralullstøv er et helseproblem, her må det gjøres noe, fastslår Bakke.
Sykdom
Både Kirkerud og Strand bekrefter at tette luftveier og hodepine er vanlig både blant elever og lærere. – Vi har en ansatt med astmaproblemer. Medisinbruken hennes er doblet etter at hun begynte ved skolen og fastlegen hennes har anbefalt henne å se etter ny arbeidsplass, forteller Strand. Ytterligere en av de 25 ansatte er mye sykmeldt på grunn av luftveisproblemer.
– Vi blir alle tunge i hodet når fyringssesongen begynner. Det har vært stabilt dårlig på denne skolen i ti år, sier Kirkerud.
Vannet renner
Det flate taket lekker som en sil. – Det har rent flere bøtter vann flere steder på skolen. Det gikk mange uker uten at noe skjedde, forteller Sven Erik Strand. – Skolen fikk ny kledning for noen år siden. Da var det mange håndverkere som gikk rundt på taket, etter det ble vannlekkasjene verre.
Vannet ligger i store dammer på taket og slukene ligger ikke på laveste punkt. En tur på taket gir inntrykk av at det nærmest skvalper i vann under belegget.
– Vi tettet alle synlige lekkasjer i fjor, forteller Nora Skotaam, ansvarlig for byggvedlikehold og renholdstjenestene ved skolene i Gjøvik. – Det blir flere og flere lekkasjer, men vi finner dem ikke. Det er jo ikke noen bombe det her, vi har hatt verre skoler enn dette i Gjøvik, sier hun.
Musebol på kjøkkenet
På skolekjøkkenet er det et musebol laget av Glava, med ispedd muselort. Bolet er lett synlig bak fryseren i rommet der maten er lagret. – Jeg har selv fanget mus her med bare hendene, sier Strand. Kjøkkenet er i sørgelig forfatning. Ingen av de sju komfyrene har avtrekksvifte, selv om det er påbudt.
– Det er mange år siden det kom påbud om avtrekksvifte, dette er jo helt vanvittig, sier Jon Brevik i Gjøvik-regionens helse- og miljøtilsyn.
Strengere for grisefjøs
– Det er vanskelig å puste, plutselig er det kaldt, så blir det dritvarmt. Vi får vondt i hodet, men ingen orker å ha vinduet oppe, vi må ha på jakke når vi sitter inne, sier Marie Haugsrud, en av elevene ved skolen. Klassevenninnen Maia Stenslette Rise er enig. – Det går nesten ikke an å jobbe her. – Det er vanskelig å konsentrere seg, mener Kristine Økesveen.
Rektor Guro Kirkerud er oppgitt over situasjonen. – Jeg kjenner en bonde som bygde nytt grisefjøs til fire millioner. Det er strengere krav til fjøset hans enn det er til denne skolen her.
Flere vrakskoler i Gjøvik
– Vi har en to-tre slike skoler, sier Roger Holmbakken, seksjonsleder for eiendom i Gjøvik kommune. – De skolene som ble bygd på 70-tallet ble laget med dårlige materialer for å vare i 20 år, nå har de stått i snart 40. Holmbakken forteller at en skole er revet og erstattet med en ny, og at Biri ungdomsskole og Bjørnsveen ungdomsskole, som er i like dårlig forfatning, nå står for tur. – Det skal tas en beslutning før sommeren, så får vi se om det blir rehabilitering, riving eller om det blir utsatt, sier Holmbakken.
Mangler myndighet
Gjøvik kommune har nå fått pålegg om å skifte samtlige panelovner på skolen, taket skal tettes og kommunen må finne nye og egnete arbeidsplasser til de ansatte som blir plaget av de dårlige forholdene.
– Kommunen får en seksmåneders frist, deretter blir det dagmulkter og så eventuelt stenging om ikke kravene er oppfylt, forteller Bjørn Kristian Øye ved Arbeidstilsynet i Gjøvik.
Etter tilsynet satt Arbeidstilsynet med en lengre liste over tiltak som burde vært gjennomført ved Grini ungdomsskole. – Vi har ikke myndighet til å pålegge kommunen å utbedre alt vi skulle ønske, sier Øye.
På et kommunestyremøte i juni i år skal Grini ungdomsskole opp som sak, sammen med et par andre dårlige skoler i kommunen. Da skal kommunestyret bestemme om skolen skal rives eller rehabiliteres.
– Disse forholdene er ikke tilfredsstillende, erkjenner ordfører Bjørn Iddberg i Gjøvik kommune. – Vi har 15 skoler i kommunen og et langvarig og systematisk rehabiliteringsprogram, nå står det Biri ungdomsskole og to til igjen, sier han. Iddberg erkjenner at noe nødvendig vedlikehold kan ha blitt utsatt for lenge fordi skolen står på vent for grundig overhaling.
– Jeg kan dessverre ikke garantere at alle skolene er klare til 2011, sier Iddberg.
128 skoler stengt på åtte år
I perioden 2000 – 2008 har Arbeidstilsynet stengt 128 skoler. Nå er en storaksjon i startgropa der flere hunder skoler skal kontrolleres.
– Det er dessverre et kjent problem at norske skoler ikke er gode nok, spesielt på inneklima, sier Ingrid Findboe Svendsen, administrerende direktør i Arbeidstilsynet. Hun forteller at de to regionene Østfold/Akershus og Oslo nå forbereder det som skal bli en landsomfattende storaksjon mot dårlige skolebygg.
– Vi skal ha fokus på mer enn bare bygg. Hvilke forhold som skal bli kontrollert forbereder vi nå, sier Svendsen. Hun nevner inneklima, psykososiale forhold og organisatoriske forhold.
– Målet er å påvirke beslutningstakerne, det vil si politikerne, til å sørge for skikkelige bygg og skikkelig vedlikehold, sier Svendsen.
