SAMFERDSEL

118 døde i trafikken i fjor – nok et mørkt år for trafikksikkerheten på norske veier

118 personer døde i trafikken i 2023, to flere enn året før. Tallene viser en økning i antall omkomne mellom 25 og 44 år.

87 menn og 31 kvinner omkom i trafikken i 2023, viser Vegvesenets foreløpige tall.
87 menn og 31 kvinner omkom i trafikken i 2023, viser Vegvesenets foreløpige tall. Foto: NTB
1. jan. 2024 - 17:24

– 2023 ble nok et mørkt år for trafikksikkerheten på norske veier, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) etter at de foreløpige tallene viser at 118 personer døde i trafikken i fjor.

87 menn og 31 kvinner omkom i trafikken i 2023, viser Vegvesenets foreløpige tall.

118 trafikkdøde er to flere enn året før.

– Ulykkesbildet vi har hatt de siste to årene, er svært bekymringsfullt og viser at vi må intensivere innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet, sier Nygård i en pressemelding.

Analysene av årsakene til dødsulykkene i 2022 viser at trafikkulykker er sammensatte, og at det sjeldent er mulig å peke på kun én grunn til at ulykker skjer. Likevel viser analysene at førerfeil ved uoppmerksomhet eller risikoatferd er to av hovedårsakene.

– Det er lett å bli fristet til å gjøre noe annet enn å kjøre bil, men uoppmerksomhet er en medvirkende årsak i én tredel av dødsulykkene i trafikken. Når vi setter oss bak rattet, er vi ansvarlig for både egen og andres sikkerhet, og da må hovedfokuset være på å kjøre bil, sier Nygård.

Nedgang i antall eldre omkomne

Tallene viser blant annet at det i fjor var en økning i antall omkomne i aldersgruppen 25 til 44 år. I fjor var tallet 28, mot 22 året før. I tillegg har det vært en markant nedgang blant de eldre, det vil si fra 65 år og oppover.

Her viser tallene en nedgang fra 38 til 25 døde i året som er gått.

– Vi vet ikke hvorfor vi har fått dette utslaget. Men vi undersøker og analyserer alle dødsulykker for å finne svar og ny kunnskap som vi systematisk bruker i trafikksikkerhetsarbeidet, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding.

Hun sier vi har lagt bak oss et vanskelig år for trafikksikkerheten.

– 118 omkomne er 118 for mange, sier Hovland.

Vil se på nye tiltak for MC-førere

– Staten hjelper til fordi vi anerkjenner at fylkeskommunene har utfordringer, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Her sammen med kommunalminister Erling Sande (Sp) utenfor Regjeringskvartalet.
Les også

Budsjettlekkasje: Fylkesveiene styrkes med 481 millioner kroner

Hovland er også bekymret for motorsykkel-folket, som er en høyrisikogruppe i trafikken. Motorsykkel og moped utgjør om lag 20 prosent av alle omkomne i trafikken.

– Det er et uakseptabelt høyt tall, som er til stor bekymring. Riktignok kjører flere motorsykkel nå enn før. Men likevel er disse sjåførene overrepresentert i statistikken og har en veldig høy risiko, også målt i forhold til kjøremengde. Det arbeides godt med trafikksikkerhet, ikke minst sammen med MC-organisasjonen.

– Men her må vi styrke innsatsen og ikke minst se på eventuelle nye grep og tiltak, sier veidirektøren.

Størst økning i Innlandet

Av andre tall viser statistikken at sju barn under 16 år omkom i trafikken i fjor, noe som er en økning sammenlignet med alle de siste ti årene. I 2022 omkom to barn, mens i 2019 var det for første og eneste gang ingen døde barn i trafikken.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger

Flest dødsulykker i fjor var det i Viken (22), Innlandet (20), Vestland (14), Nordland (13) og Trøndelag (13). Oslo (1) og Møre og Romsdal (3) har hatt færrest omkomne på veiene.

Den største økningen har Innlandet, mens Oslo har hatt den største nedgangen fra fem omkomne i 2022 til en.

Det er fortsatt møte- og utforkjøringsulykker som dominerer bildet blant de alvorligste ulykkene. Økning er det også i antall ulykker med flere enn én død.

Det var tolv slike ulykker, som er dobbelt så mange som gjennomsnittet de siste årene. Ikke siden 2015 har det vært like mange ulykker med flere døde.

Tall fra driveren av bompengeringene i Oslo viser at folk bosatt i øst betaler mer i bompenger enn de som bor på vestkanten.
Les også

Oslo: Øst betaler mer i bompenger enn vest

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.