Det skjedde torsdag den 14 oktober 1910. Flygningen ble foretatt fra travbanen på Etterstadsletta i Kristiania (Oslo).
Ikke av en nordmann, men den svenske Friherre Baron Carl Gustav Alexander Cederström (1867-1918) – også kjent som «Flygbaronen».
Les også: Ingen feirer Norges første flygning
Bil og båt
Cederström hadde opprinnelig utdannet seg til agronom, men hans nysgjerrighet og eventyrlige natur ledet ham til andre områder enn jordbruksvirksomhet. I 1890-årene bodde han noen år i USA, hvor han prøvde seg som cowboy, magiker og kortkunstner.
Han så en bil for første gang i Sverige i 1891 og innså tidlig markedet for biler. Men først etter å ha returnert til Sverige så startet han en bilforretning i Stockholm i 1906, kjent som «Bil-Aktiebolaget».
Året etter, i 1907, ble han interessert i byggingen av Sveriges første racerbåt, en 12 meter lang mahognibåt med 50-hesters motor, som han også ble medeier i. Han var ofte ute å kjørte denne racerbåten i Stockholms skjærgård sammen med sine velkjente venner og kulturpersonligheter.
Calle og Henie kjøpte fly
I 1909 klarte franskmannen Louis Blériot som den første å fly over den engelske kanal. Samme år ble verdens første flystevne arrangert i Reims i Tyskland med 38 flygemaskiner.
Calle bestemte seg da for å bli flyger og bestilte sin første Blériot flygemaskin.
Det første motordrevne flyet som kom til Norge ble bestilt på samme flystevne, et Voisin biplan. Det ble bestilt av Sonja Henies far Wilhelm Henie. Den kom til Kristiania i desember i 1909, og ble utstilt på Kontraskjæret ved Akershus festning.
Dette flyet kom dessverre aldri på vingene da det ble ødelagt av en snøstorm.
Aviatørdiplom nr. 1
Carl Cederström reiste til Louis Blériots flyskole i Pau i Frankrike, og fikk aviatörcertifikat nr. 74 i Frankrike den 2. mai i 1910. Etter hjemkomsten til Sverige den 27. juni 1910, fikk han svensk aviatördiplom nr. 1.
Calle forsøkte å være den første til å fly over Øresund den 7. juli, men fikk motorproblemer og måtte snu.
Den 17. juli ble han slått av dansken Robert Svendsen som i sitt Voisin biplan ble den første til å fly over Øresund og dermed vant den oppsatte premien på 5 000 kroner. Først den 24 august lyktes det Calle og fly over Øresund.
I perioden fra 17. september til 8. oktober 1910 ble det i Stockholm arrangert flykonkurranser mellom Carl Cederström i sin Blériot, Robert Svendsen i sin Voisin og dansken Knut Thorup som fløy svensken Nyrops «Gräshoppan». Dette var det første svenskbygde flyet som først klarte å lette etter at det hadde fått en sterkere motor.
Calle ble konkurransens hovedvinner med blant annet svensk høyderekord på 160 meter. Svendsen fikk premie for lengste sammenhengende flytid: 70 minutter og 41 sekunder.
Slått i Sverige
Men i hjemlandet ble ikke Calle den første til å fly.
Over svensk jord var franskmannen Georg Legagneux først i sin Voisin den 29. juli 1909. Og den første svenske til å fly var sivilingeniøren Georg Unné i 1908, men han var bosatt i Frankrike.
I Norge ble det altså heller ikke en nordmann først.
Henies Voisin ble, som nevnt, ødelagt av snøstorm og ingeniør Einar Lilloes aeroplan, som var bygget ved Akers mekaniske verksted og sto ferdig i mars 1910, var ikke konstruksjonsmessig godt nok til å tåle momentet fra propellen og prøveflygningene var totalt mislykket.
I denne situasjonen ble det fra privat hold arbeidet sterkt for å få Carl Cederström til å komme til Norge med sitt fly for å holde oppvisning. Som tradisjonen er i Norge, så tok dette lang tid, da en rekke tillatelser først måtte innhentes fra politi og andre instanser.
«En velgjørende duft av storby»
I august 1910 syntes begivenheten nær forestående og avisene var fulle av stoff om «Flyverbaronen» som ble ansett som en stor autoritet, selv om han ikke hadde hatt flysertifikatet i mer enn cirka et halvår.
Baron Cederström ankom Kristiania med tog den 12. oktober 1910 sammen med sin fru og ble mottatt på jernbanestasjonen av professor Bjerknes, general Ræder, kaptein Sivertsen, løytnant Sem-Jacobsen og en rekke andre prominenser. De tok inn på Grand Hotel.
Senere kom også flyet og mekanikeren Raguenot – med tog.
Etterstadsletta (Etterstad travbane) var utsett som flyplass selv om den var i minste laget og temmelig dumpete. Her var det bygget en provisorisk hangar for flyet og et restauranttelt.
Likevel så skrev avisene at man hadde fått «en aerodrom på Etterstad som ga en velgjørende duft av storby».
I dag passerer Flytoget, i tunnel, rett under der hvor Baronen tok av og landet.
Folk strømmet til
Den 13. oktober strømmet det til med folk. Det sies 30 000. Men de måtte vende slukøret hjem. Været var for dårlig.
Neste dag, altså den 14. oktober, var det fint vær og en tilsvarende folkemengde strømmet til.
Denne gang fikk de se at Baronen i løpet sekunder tok av fra den humpete banen. Han gjorde noen runder rundt og vinket til tilskuerne. De var elleville.
Etter rundene rundt Etterstad tok Cederström seg en tur ut over byen og rundt Hovedøya før han vendte tilbake startplassen og landet.
Landingen gikk også bra etter en vellykket tur på 23 minutter.
Tilstandene på Etterstad må i disse dagene, etter avisene å dømme, ha vært nærmest sydlandske.
Ulykke
Flygerbaronen gjentok oppvisningene i flere dager og jubelen så ikke ut til ta noen ende. Til slutt endte det med at flyet, en dag, skar ut under avgang og skadet noen tilskuere.
Hendelsen ble imidlertid fort glemt. Året etter vendte han tilbake med nytt fly, «Nordstjernen», og fortsatte sine oppvisninger i Gjøvik, Bergen og Trondheim.
I Trondheim tillot han seg endog å kaste ned (bombardere) Kristiansten festning med seks sitroner til stor forargelse for noen. Norge hadde tross alt for relativt kort tid siden løsrevet seg fra unionen med Sverige.
Til stede ved en av oppvisningene på Etterstadsletta, var det også en far som hadde med seg sin lille sønn på seks år. Sønnen ville der og da bli flyger når han ble stor. Han het Viggo Widerøe.
Cederströms flygninger satte fart i norsk stolthet for å skaffe til veie egne fly ført av nordmenn.
Baron Carl Gustav Alexander Cederström var fortsatt i mange år aktiv innen flygning. Han startet flyskole og drev flyfabrikker, blant annet i Sødertelje.
Han omkom den 29. juni 1918 under leveranse av et fly til Finland.
Artikkelen er skrevet av Kjell E. Røise (65). Han har bakgrunn som ingeniør og jobbet lenge med anleggsmaskiner. De siste 17 årene før han ble pensjonist, jobbet han ved Norsk Teknisk Museum.
Kilder: På vingene over Norge: Direktør Torleif Lindtveit NTM og Konservator Gunnar Thoresen NTM, Tekniska Museet, Norsk Flymuseum, Forsvarsmuseet, Flygvapenmuseum: Kronologi över flyget i Sverige og diverse andre kilder.
