Romferiene er en av teknologiene NewScientist-redaksjonen tror vil ta av i årene fremover. (Bilde: Virgin Galactic)

10 teknologier for framtiden

  • nyeteknologier

De siste tiårene har teknoevolusjonen gått i rasende fart. Mobitelefoner, internett, flatskjermer og iPoder er blitt allemannseie, mens noen generasjoner må sies å ha falt litt utenfor teknologiracet.

Hva om utviklingen fortsetter like raskt i årene fremover?

Tidsskriftet NewScientist har satt opp en lite over de 10 teknologiene de tror vil være med på å prege verden i tiårene som kommer, teknologier som frem til nå stort sett kun har vært vist frem på film.

1. Supersyn Prism 200 gir deg en slags form for røntgensyn.

1. Supersyn





Røntgensyn er noe frem til nå har tilhørt historiene om Supermann. Snart kan det imidlertid bli virkelighet.

Ingeniører ved Cambridge Consultants i Storbritannia har for eksempel vist frem et system kalt Prism 200, som kan se mennesker gjennom en murvegg ved hjelp av ultra-wideband-radar.

Radiobølger kan nemlig gå gjennom faste materialer, i motsetning til synlig lys.

Ifølge selskapet kan radarpulsen "se" gjennom en 40 centimeter tykk vegg og registrere aktivitet opptil 15 meter unna.

Også det tekniske universitetet i Munchen i Tyskland har utviklet et liknende system. De benytter radiobølger mellom 433 MHz og 24 GHz, som kan gå gjennom hud og bein, men delvis reflekteres av fettlaget som ligger rundt musklene.

Dermed kan de registrere små bevegelser, som for eksempel hjerteslag eller pusting.

2. Usynlighet

Usynlighetskappen er noe de fleste kjenner fra Harry Potter-filmene, men nå nærmer teknologene seg en løsning også for verden utenom Hollywood.

Teknologien dreier seg om å lage materialer som klarer å "bøye" lyset rundt seg, slik at man kun ser det som er bak dem - altså fremstår de som usynlige.

Tidlige forsøk klarte kun å bøye mikrobølger, men i fjor klarte en gruppe ved University of California å lage et materiale som maktet å bøye synlig lys for første gang.

Et team ved universitetet i Hong Kong har også klart å skjule objekter på langt hold.

De bruker "komplementærmaterialer" som har optiske egenskaper som kansellerer hverandre, og dermed gjør at det ser ut som om et objekt ikke finnes.

3. Bærbar kur Ultralyd har mange forskjellige bruksområder.

3. Bærbar kur





Ultralyd kan brukes til så mangt. Disse høyfrekvente lydbølgene brukes blant annet til å sjekke fosteret i mors mage, men skrur du opp intensiteten og fokuserer lydbølgene på ett punkt, er de sterke nok til å brenne vev.

Selskapet Ultrasound Technology har utnyttet dét til å lage en håndholdt enhet som lar kirurger skjære i blodrike organer samtidig som man brenner (kauteriserer) kuttet og stopper blødningen. Teknologien er foreløpig ikke testet på mennesker, men det ser ut til å skje i år.

Svakere ultralydbølger kan også brukes til å finne blødende arterier, noe de amerikanske myndighetenes Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) forsøker å kombinere med sterkere ultralyd for å lage en bærbar enhet som både kan finne og stoppe interne blødninger.

Det fungerer ved at flere ultralydstråler fokuseres på samme sted, og dermed kun treffer det skadde området, ikke friskt vev.

4. Gekkoføtter Gekkoens hender og føtter har millioner av små hår - noe som gir den en voldsom sugekraft.

4. Gekkoføtter

Spiderman kan gå på vegger, men å få det til i den virkelige verden er ikke like lett. Problemet er enkelt: hanskene og skoene i en Spiderman-drakt må klare å bære vekten av en person som henger fra siden av en skyskraper.

I tillegg må hender og føtter lett kunne løsnes fra overflaten, altså er ikke superlim noe alternativ.

Løsningen er å se på gekkoer, ikke edderkopper. En britisk forsker ved navn Andre Geim laget i 2003 et materiale som etterliknet gekkoenes føtter.

Van der Waal-kraften gjør at millionene av hår på gekkoføttene skaper en kraftig tiltrekningskraft. Materialet til Geim hadde hår fra kapton, og en kvadratcentimeter hadde nok kraft til å bære et helt kilo.

Problemet er bare at kraften foreløpig kun fungerer i liten skala, og støv og skitt blant de kunstige hårene reduserer tiltrekningskraften betraktelig.

Gekkoføttene er på sin side selvrensende, og derfor har naturen foreløpig en fordel.

5. Energi som følger deg

Vi skaffer oss flere og flere bærbare enheter, men de er ikke mye til nytte når batteriene er flate. Hadde det ikke vært greit å aldri trenge batterier og heller samle energi fra verden rundt deg?

Forskere har laget et materiale av sinkoksid-nanorør og Kevlar som lager spenning hver gang det bøyes eller klemmes. Det gir mulighet for klesplagg som for eksempel lader mobilen din.

Også interne gadgets, som for eksempel pacemakere, kan leve uten batterier.

Vi kan faktisk produsere energien helt selv ved hjelp av en magnetspole i hjertet eller med en brenselscelle i blodårene som bruker glukose som brennstoff, har forskere vist.

6. Jetpacks Rakettbelte - her fra et show i Melbourne i 2005.

6. Jetpacks





Rakettbelter er ikke noe nytt. James Bond-filmen Thunderball i 1965 viste dem frem, det samme gjorde åpningsseremonien under OL i 1984 i Los Angeles.

Problemet er bare at beltene, som skaper oppdrift ved å katalysere nedbrytingen av hydrogenperoksid til utvidende damp og oksygen, kun kan bære nok drivstoff til rundt 30 sekunder flygning.

Selskapet Martin Aircraft Company på New Zealand har imidlertid laget en helt annen type flyvemaskin med to turbojetmotorer i stedet for en rakettmotor. Maskinen går på vanlig drivstoff og kan fly 30 minutter på en tank, nok til omtrent 50 kilometer.

Prisen ligger imidlertid på rundt 100 000 dollar, men maskinen er tilgjengelig nå for smågutter i alle aldre.

7. Romferie

Frem til nå har en rakettoppskyting gjerne kostet 100 millioner dollar, men med vinger på romfergene øker oppdriften, og dermed synker mengden drivstoff man trenger.

Både Virgin Galactic og XCOR Aerospace utvikler romferger for kommersiell drift, med henholdsvis SpaceShipTwo og Lynx.

Et selskap ved navn Lightcraft Technologies jobber også med muligheten for å fly til rommet helt uten drivstoff.

De mener at en kraftig laserstråle kan skyve små romferger helt opp i rommet, ettersom laseren kan lage et eksplosivt plasma på undersiden av romfergen, som igjen gir oppdrift.

Prisen vil være en hundredel av en vanlig oppskyting, ifølge ingeniør Leik Myrabo ved Lightcraft Technologies.

8. Pust under vann Fiskene kan noe ikke vi kan - puste under vann. Men kanskje vi kan etterape dem? Martin Kierstein

8. Pust under vann

Vann inneholder oksygen, så hvorfor ikke lage noe som kan dra ut oksygen fra vannet og la oss puste?

Forskere har laget et system som likner på gjellene hos fisk, ved hjelp av høyteknologiske silisiummembraner.

Disse er gjennomtrengelige av gasser, men ikke væsker, altså kan oksygen flyttes over til dykkeren, mens vannet holdes utenfor.

På samme måte forsvinner karbondioksid ut, altså kan man i teorien puste på vanlig måte.

Problemet er bare at slike kunstige gjeller produserer farlig lave nivåer av oksygen, i tillegg til at man uansett trenger batterier og muligheten for å lage luft - altså er det mye som kan gå galt.

Men til andre bruksområder kan teknologien bli lukrativ, for eksempel til undervannsroboter drevet av brenselsceller.

9. Oversettelsesmaskinen

Amerikanske soldater i Irak benytter et system kalt IraqComm, som kan bli fremtidens universaltolker. Systemet består av en bærbar datamaskin med talegjenkjennings- og oversettingsprogramvare.

Snakker du på arabisk i mikrofonen, gjør programmet det om til skriftlig arabisk, oversetter dette til engelsk og leser det opp i oversatt versjon.

Problemene her ligger i at programvaren foreløpig sliter med vanlig, flytende språk. Derfor har man konsentrert seg om rundt 50 000 ord soldatene kan komme til å trenge.

Jo bredere kontekstfeltet er, jo vanskeligere blir det for programvaren å skille de forskjellige betydningene av et ord, men det er grunn til å tro at teknologien vil gjøre fremskritt også her.

10. Duftvisjonen

Tenk deg TV med tilhørende aroma. For eksempel lukten av krutt midt i en kamp eller av søte sommerblomster i en hagescene.

Det er tanken bak det amerikanerne kaller "Smell-o-vision", men også her er problemene mange.

Det er for eksempel ikke helt klart hvorfor mennesket oppfatter at enkelte molekyler har en viss lukt, ei heller hvordan man skal løse utfordringer rundt varighet og liknende, eller hvordan man skal unngå at ulike duftmolekyler blander seg til en uheldig cocktail i kinosalen.

Foreløpige patentplaner hos elektrogiganten Sony går imidlertid ut på å benytte ultralyd til å stimulere visse deler av hjernen til å fremkalle lukter i en seers eller spillers hode.

Foreløpig er dette kun på patentstadiet, og man har ikke hørt noe om videre planer.