Starship-roboten ruller på fortau og har en maksfart på 6,5 kilometer i timen. Den er tiltenkt å kjøre den siste delen av veien hjem til kunden. Flere norske aktører ønsker å prøve roboten. (Bilde: Starship Technologies)

Starship Technologies

Se ned, leveringsdroner. Her er det selvgående kjøretøyet bransjen ønsker seg

Men først må regelverket tilpasses.

Amazon og Google er noen av selskapene som har fått mye oppmerksomhet for sine planer om å levere pakker med droner.

Men den hjulbeinte broren med adskillig mer bakkekontakt ser nå ut til å komme raskere til kundenes dører. Går det slik sentrale bransjeaktører ønsker, ruller robotene i norske gater allerede neste år.

TU og Digi har tidligere skrevet om  leveringsrobotene fra Starship Technologies. Disse ubemannede kjøretøyene utstyrt med ni kameraer og GPS-mottaker navigerer allerede rundt i engelske, sveitsiske, tyske og amerikanske byer.

Dette er forsøksordninger, men allerede neste år skal roboten tilbys på det åpne markedet, avslører Starship Technologies til TU.

– Vi vil kommersialisere leveringsroboten flere steder i 2017. Først og fremst vil det skje i landene robotene allerede testes ut, nemlig Storbritannia, USA, Tyskland og Sveits, forteller Henry Harris-Burland, markedsansvarlig i Starship Technologies.

Det er likevel ikke helt usannsynlig at du ser robotene i norske gater neste år.

– I 2017 vil vi teste ut robotene i Norden. Vi har sett på mulighetene for å prøve ut robotene i Norge, og vi ser et stort potensial, sier Harris-Burland.

Ønskes til Norge

Leveringsroboter

  • Starship Technologies’ robot har en maksfart på 6,5 kilometer i timen, rekker en gjennomsnittlig person til knærne og åpner seg kun opp for kunden den ruller til.
  • Ved hjelp av ni kameraer, flere sensorer, GPS og egne kart navigerer roboten rundt på fortau og stier, frem til målet.
  • Meningen er at robotene skal kjøre de siste kilometerne frem til kundens hjem.
  • Kapasiteten til roboten er på rundt 13 kilo. Den veier da rundt 30 kilo totalt.
  • Roboten har kjørt rundt 13.000 kilometer i europeiske byer og møtt rundt 1,3 millioner mennesker.
  • Roboten er imidlertid ikke helt selvgående. Tanken er at en operatør skal overvåke inntil 100 roboter fra et sentralt lager, og kunne gripe inn dersom noe uforutsett skjer. 
  • Starship-roboten er en av flere aktører som satser på førerløs varelevering langs bakken. Ifølge San Fransisco Chronicle har Dispatch Robotics testet levering på amerikanske universitetsområder, mens Robby Technologies snart skal prøve ut sin leveringsrobot i samarbeid med matvaretransportøren Instacart.

I Norge stiller flere aktører med åpne armer. Komplett Group, Nordens største netthandelsaktør, håper å prøve ut dronene.

– Dette er mye mer interessant for oss enn leveringsdroner, Bjørn-Tore Svendsen, logistikksjef i Komplett Group, til TU.

– Det er naturlig å få dette ned på bakken og inn i den eksisterende infrastrukturen. I større byer kan det fort bli lettere kaos med mange droner i samme område. Starship-robotene kan gjøre leveringsjobben i boligområder og tettbygde strøk mer diskré, sier Svendsen.

– Leveringsdroner kan mest sannsynlig bli brukt til levering med droner fra terminal til terminal eller lagerbygg til lagerbygg, men ikke ut til kunden, supplerer Svendsen.

PostNord, transportøren Komplett bruker, forteller at de tidligere har besøkt Starships kontorer i Estland.  

– Vi vil prøve disse selvkjørende robotene når de kommer til Skandinavia neste år. Da tester vi dem gjerne i både Sverige og Norge. Komplett Group en naturlig kandidat å samarbeide med for dette, forteller Kenneth Verlage, IT-sjef i PostNord.

– Glem leveringsdroner

Han tror, i likhet med Svendsen, at rullende leveringsroboter vil ha mye større innvirkning på logistikkbransjen enn flyvende droner.

– Glem leveringsdroner. De vil ikke komme hjem til deg for å levere pakkene én og én. Tenk bare på kaoset flere droner i lufta samtidig kan skape. Dronene kan ramle ned i hodet på folk, det gjør ikke kjøretøy på bakken, sier Verlage.

Han mener de rullende robotene vil dra nytte av den allerede eksisterende infrastrukturen.

– Autonome leveringsroboter på hjul kan endre bransjen, og vi ønsker å være i forkant av utviklingen. Store droner kan kanskje fly store leveranser over lange strekninger, men trolig ikke enkeltleveranser, sier Verlage.

Kenneth Verlage, IT-sjef i Postnord, skal prøve roboten neste år.
Kenneth Verlage, IT-sjef i Postnord, skal prøve roboten neste år. Foto: Henry Lundholm

Starship-robotene er laget for å levere pakkene den siste delen av strekningen. Verlage tror robotene passer best i større byer, hvor det er kortere mellom adressatene. IT-direktøren tror likevel autonome veibaserte kjøretøy vil være en sentral del av fremtidens logistiske løsninger.

– De kan fungere som mobile pakkestasjoner. Om natten kan den selvkjørende bilen kjøre til et bestemt område, fullpakket med varer. Om dagen kan brukerne i området kalle på bilen via en app på mobiltelefonen, og få varene levert ved sine egne boliger. Den påfølgende natten kan bilen kjøre tilbake, forteller Verlage.

– Færre hindre for rullende roboter

Johan Holgersson, direktør for innovasjonsmiljøet e-Labs i Posten Norge, følger Starship-robotene nøye. Han tror at rullende, autonome roboter vil ha en enklere vei til markedet enn leveringsdroner, blant annet på grunn av færre regulatoriske hindre.

– Vi er absolutt åpne for å diskutere et mulig prøveprosjekt med Starship. Det tror jeg både Starship og vi kan vinne på, sier Holgersson.

Han tror slike kjøretøy kan være en del av fremtidens løsning for å forbedre hjemleveransen til folk. Holgersson tegner opp et fremtidsbilde der logistikkaktører som Posten Norge beveger seg mot å være en leverandør av et digitalt grensesnitt som kobler transportører med varelagrene. 

– Innen logistikk begynner varemerkets rolle å viskes ut. Det viktigste vil ikke alltid være at det er en grønn Bring-bil som leverer pakkene våre, men forventningene flyttes til leveransen som helhet. I dag er kundens primærfokus at systemet fungerer, mens hvem som inngår i verdikjeden er sekundært, sier Holgersson.

Han henviser til transportnettverksselskapet Uber.

– De eier ikke egne biler, men tilbyr et digitalt grensesnitt som kobler bilene med passasjerene. Noe liknende kan vi på sikt se for oss innen logistikk, sier Holgersson.

Her tester Ahti Heinla, en av Starship Technologies' grunnleggere, roboten i Silicon Valley, California.

– Et stort gap i markedet

Også ferdigmatleverandøren Just Eat, som nå prøver Starship-roboten i London, ønsker å bruke robotene i Norge.

– Vi håper å sende en sverm av roboter ut på gatene i Norge, forteller Peter Tranberg, markedsdirektør i Just Eat Danmark, til TU.

– Det er fantastisk at de er positive til vår teknologi. Det bekrefter vår forståelse av at det er et stort gap i markedet teknologien kan fylle, sier Harris-Burland i Starship Technologies.

Ifølge en undersøkelse gjort av TNS SIFO på oppdrag fra PostNord er 60 prosent av netthandlende nordmenn villige til å betale ekstra for å få varen levert hjem på døren. Det er den høyeste prosentandelen i Norden.

– Vi ønsker å få leveringskostnadene ned i én dollar per leveranse. Det er den største utfordringen vår, sier Harris-Burland.

Reguleringsspørsmål

Roboten er utstyrt med ni kameraer og GPS for å navigere seg frem til kunden.
Roboten er utstyrt med ni kameraer og GPS for å navigere seg frem til kunden. Foto: Starship Technologies

Det er imidlertid en nokså høy asfaltkant Starship-roboten må bestige før de ruller rundt i norske byer: Den norske lov. Loven tar utgangspunkt i at alle motoriserte kjøretøy har en fører. Med en gang man fjerner sjåføren, krasjer man i lovens lange arm.

Tanken er at en operatør skal overvåke inntil 100 Starship-roboter. Operatøren kan gripe inn ved behov, men er ikke fysisk tilstede ved roboten til enhver tid.

– Kjøringen må kontinuerlig overvåkes av en person som er fysisk til stede og kan ta over styringen av kjøretøyet, sier Håkon Rosendahl, kontorleder for kontor for kjøretøyteknikk i Vegvesenet.

Gjennomgår regelverket

Starship-roboten prøves ut flere steder i Europa, blant annet her i Bern i samarbeid med Swiss post. © Béatrice Devènes.
Starship-roboten prøves ut flere steder i Europa, blant annet her i Bern i samarbeid med Swiss post. © Béatrice Devènes. Foto: Beatrice Devenes

Siden i sommer har myndighetene jobbet med et lovforslag for autonome kjøretøy, og planen er å fremme et lovforslag for Stortinget våren 2017. Denne loven tar hovedsakelig for seg biler på veiene, ikke på fortauet.

– Et av spørsmålene er om dette kjøretøyet skal falle inn i en bestemt kjøretøygruppe, og i så fall hvilken. Kjøretøyregelverket har forskjellige tekniske krav, for eksempel til bremser og lys. Et annet spørsmål er hvor disse kjøretøyene skal tillates av hensyn til andre trafikanter, sier Rosendahl.

Vegvesenet vil i tiden som kommer se nærmere på problemstillinger knyttet til denne og andre liknende kjøretøy.

Kommentarer (28)

Kommentarer (28)