Uber utvikler egne selvkjørende biler. Denne er basert på Ford Mondeo. (Foto: Uber)

SELVKJØRENDE BILER

Et viktig steg nærmere: Nå kommer regler for selvkjørende biler

Biler blir stadig mer selvkjørende, og nå kommer de føderale myndighetene i USA med retningslinjer som tar for seg den nye teknologien.

Dette ble annonsert av USAs transportminister Anthony Foxx i går, skriver nyhetsbyrået AFP. Målet er at biler skal følge et sett med retningslinjer definert av myndighetene før de kommer i salg eller settes i drift på offentlig vei.

I USA praktiseres forhåndsgodkjenning av biler. Det vil si at bilprodusenten selv må sørge for at bilen oppfølger gjeldende krav satt av føderale myndigheter.

Selvkjørende biler glir imidlertid også over i selve trafikkregelverket.

Det er de individuelle statene som utformer sine trafikkregler. Det gir et regelverk som varierer mellom statene.

For eksempel er aldersgrensen for å få førerkort 16 i noen stater, og 18 i andre.

Felles regelverk

Hensikten med retningslinjene er å sørge for at varierende regelverk ikke skal hindre utvikling av selvkjørende biler. 

Regelverk for selvkjørende biler, hvor programvare er sjåføren, skal derfor utformes av føderale myndighetene, slik at et felles regelverk gjelder overalt. 

USAs transportminister Anthony Foxx besøkte Norge under regjeringskonferansen «Fremtidens transportløsninger» i april.
USAs transportminister Anthony Foxx besøkte Norge under regjeringskonferansen «Fremtidens transportløsninger» i april. Foto: Marius Valle

Det gjøres et skarpt skille mellom biler som har ingen til delvis autonomi slik Teslas biler har, og biler som har høy grad av autonomi, som Googles selvkjørende rattløse biler.

I tilfeller med lav grad av autonomi (nivå 0 til 2) er det definert at en person fører kjøretøyet, og regelverket på statnivå gjelder.

Kjøretøyer med høyere grad av autonomi (nivå 3 til 5), hvor systemet er ansvarlig for å overvåke omgivelsene, defineres som HAV (Highly Automated Vehicle), og omfattes av retningslinjene.

Flere selskaper som utvikler teknologi for selvkjørende biler har klaget over at mangel på et felles regelverk har stått i veien for teknologiutviklingen. Google har etterlyst et nasjonalt regelverk.

Samarbeid

Foxx sa i en telefonkonferanse med journalister etter annonseringen at myndighetene ikke ønsker å bremse utviklingen, men heller jobbe med de store selskapene som tar frem teknologien, skriver AFP. Dette er aktører som Google, Uber og de store bilprodusentene.

I en kronikk publisert i avisen Pittsburgh Post-Gazette, skriver president Barack Obama at regjeringen kommer til å be bilprodusentene om å signere en avtale om å følge retningslinjene.

Målet skal til syvende og sist være å sørge for at selvkjørende biler er sikre for både førere og medtrafikanter. 

I USA omkom 35 092 mennesker i trafikken i 2015. 94 prosent av alle bilulykker kan knyttes til mennesklige feil, ifølge det amerikanske transportdepartementet. De ser derfor potensiale i at selvkjørende biler kan føre til at det store flertallet av disse kan unngås. 

15 punkter

Rammeverk for kjøretøyretningslinjer utgitt av det amerikanske transportdepartementet.
Rammeverk for kjøretøyretningslinjer utgitt av det amerikanske transportdepartementet. Foto: DOT

Myndighetene har i første omgang utgitt retningslinjer de forventer at bilprodusenter skal følge.

De ber nå om at bilprodusenter som skal selge biler definert som HAV (Highly Automated Vehicles) rapporterer inn hvordan systemet er designet.

Her skal 15 aspekter ved systemet beskrives. Dette inkluderer hvordan systemet håndterer etiske problemstillinger, som når en kollisjon er uunngåelig. Om valget står mellom å kollidere med en sykkel eller en annen bil, for eksempel.

Nøyaktig hvordan systemet skal velge, angis ikke. I stedet skriver departementet at produsenter og andre involverte, sammen med myndighetene, bør adressere slike situasjoner for å sikre at etiske valg ikke gjøres tilfeldig.

Systemet må for eksempel kunne krysse en heltrukken linje for å passere en hindring, selv om det er ulovlig. 

I andre tilfeller kan valget stå mellom å skade passasjeren i bilen eller en person utenfor bilen. I slike tilfeller må dette løses på en «bredt akseptabel måte».

De aktuelle algoritmene må derfor utvikles åpent, slik at myndigheter, førere, passasjonerer og andre kan få innsyn i hvordan bilen vil velge. Faste regler for hvordan algoritmene skal velge, settes ikke.

Sikres mot hacking

Systemets sikkerhet mot hacking må også beskrives. Systemet vil samle en rekke data, og disse må holdes sikret. Brukerens personvern skal ivaretas.

Produsenten må også beskrive hva systemet gjør etter en kollisjon, hva det gjør om det feiler, og hvordan det sporer objekter og oppdager situasjoner.

I tillegg kommer en rekke andre detaljer, som hvordan brukeren skal læres opp, hvordan brukergrensesnittet er utformet, og hvordan data lagres og deles.

Myndighetene ønsker at data lagres i forbindelse med ulykker, omtrent som med «svart boks» i fly, og at slike data gjøres tilgjengelig for myndighetene i tilfeller hvor personer blir skadet eller kjøretøy blir så skadet at de ikke kan kjøre videre på egen hånd.

Felles tilgang til data

Tesla er bilprodusenten som har kommet lengst i å rulle ut teknologi for delvis selvkjørende biler.
Tesla er bilprodusenten som har kommet lengst i å rulle ut teknologi for delvis selvkjørende biler. Foto: Tesla

Deling av data mellom bilfabrikanter er en viktig del av dette. Dette kan både inngå i ITS-systemer, hvor kjøretøy kommuniserer med hverandre, og kan deles med andre bilprodusenter for å bidra til bedre flåtelæring.

Det vil si at alle skal kunne dra nytte av erfaringer med hverandres systemer.

Dersom systemet oppdateres, og noen av aspektene i listen endres, skal en ny søknad sendes inn før denne oppdateringen kan rulles ut til bilene.

De amerikanske veimyndighetene NHTSA har sett til luftfartstilsynet, FAA, for utviklingen av de nye retningslinjene, ettersom de har jobbet med lignende problemstillinger tidligere. Selvkjørende biler kan på sett og vis sammenlignes med luftfartøys autopilotsystemer. 

Der hvor FAA kan bruke flere år på godkjenning av nye systemer, har NHTSA satt som mål å vurdere nye søknader på 60 dager, og eventuelle unntak fra retningslinjene innen seks måneder.

Viktig steg på veien

Den amerikanske Self-Driving Coalition, bestående av 12 bilprodusenter som Volvo og Ford, og aktører som Uber og Lyft, skriver i en uttalelse at de ser retningslinjene som et viktig steg for å etablere et nasjonalt rammeverk for utrulling av selvkjørende biler.

De fleste av retningslinjene er gjeldene fra tidspunktet de publiseres. Enkelte av dem skal være frivillige.

Et viktig virkemiddel vil være at myndighetene kan kreve at et kjøretøy tas av veien dersom det ikke er trygt å bruke. 

Alt er imidlertid ikke på plass. For at NHTSA skal kunne få makt til å godkjenne eller avvise biler, må en lovendring gjennom den amerikanske kongressen. Denne prosessen skal være i gang, ifølge Autonews.com.

Sånn sett er de nye retningslinjene bare et steg på veien. I øyeblikket kan NHTSA først kreve endringer etter at et kjøretøy er i salg. Dette ønsker de å endre for selvkjørende biler. 

NHTSA etterforsker for tiden Teslas Autopilot-system etter en dødsulykke i Florida i mai. Her kolliderte en Model S med en semitrailer, som systemet ikke oppdaget.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at regjeringen utreder hvordan lovverket skal tilpasses selvkjørende biler her i landet. Han ønsker å se til Sverige, som har utredet dette, slik at de nordiske landene kan få et felles regelverk for dette.

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)