Smart hanske: Hansken er utstyrt med sensorer i fingrene og på håndleddet, som sender informasjonen videre til en «hjerne». Denne bearbeider signalene den får og prøver å gjenkjenne definerte håndbevegelser. Hjernen sender styringsinformasjonen videre til dronen via en telemetrilink, slik at dronen vet hva den skal gjøre. Planen er å utvikle funksjonaliteten til hansken, ved å koble det til et VR-headset. (Bilde: Christoffer Gjellum)

IRV SMART GLOVE

Magnus (21) så dronene ligge og slenge. Da kom ideen

Skal til Kina for å lokke til seg investorer.

  • Droner

TRONDHEIM: – Man føler seg mektig, man får kontroll på noe utover seg selv, sier Magnus Arveng (21), og trer på seg en hanske med elektroniske sensorer og noen ledninger stikkende ut.

Han sitter i et hav av elektroniske duppeditter og redskaper i Omega-verkstedet i kjelleren på EL-bygget ved NTNU i Trondheim. Gjengen ved siden av har nettopp laget en vaffelkatapult (ikke spør), og Reodor Felgen-løsningene kommer tett nede i arbeidskollektivet for mekkeinteresserte.

På veggen overfor henger det en lang rekke bilder av tidligere statsoverhoder. Dette er et sted for de visjonære.

VR-hanske

Gründer- og startups-miljøet i Trondheim har de to siste årene vokst enormt. Nylig ble den internasjonale oppfinnerfestivalen Maker Faire arrangert her – blant annet etter initiativ fra Atmel-Gründer Alf-Egil Bogen.

21 år gamle Arveng, opprinnelig fra Nesbru i Asker, går inn i denne nye bølgen av oppfinnere. Han hoppet av en planlagt karriere innen Luftforsvaret da han kom inn på drømmestudiet – Industriell økonomi.

Her er han nå i starten på sitt andre år på faget Produktutvikling- og produksjon. Det tok ikke lang tid før han fikk en idé han ønsket å satse på.

IRV Smart Glove er navnet.

– Innen produktutvikling bruker vi såkalte CAD-programmer for å lage datakonstruksjoner og 3D-modeller av det vi ønsker å lage. Disse programmene er ofte knotete og krever mye tid og innsats. Jeg er en visuell type som liker å føle og ta på ting. Derfor ønsker jeg muligheten for å designe ting med hendene, hvor man kan dra, føle på og velge materiale i et virtuelt rom. Slik kan man skape ting akkurat slik man ser for seg i hodet – ikke kun slik matematikken tilsier. Man kan heller kjøre de nødvendige tekniske analysene i etterkant for å optimalisere produktet. Designere skal kunne skape sitt prosjekt og produkt akkurat slik de ser for seg og føler det, sier 21-åringen.

Begynner med droner

De løse tankene begynte å manifestere seg. Han måtte lage en hanske som kunne brukes i et slikt virtuelt rom. Han begynte med grovmotorikken, så fingrene og de mer fintfølende bevegelsene.

Patent: Magnus Arveng er i ferd med å ta patent på sin oppfinnelse. Nå har han startet sitt eget teknologiselskap.
Patent: Magnus Arveng er i ferd med å ta patent på sin oppfinnelse. Nå har han startet sitt eget teknologiselskap. Foto: Christoffer Gjellum

En kveld han kom hjem til hybelen, så han en av dronene sine ligger og slenge. Da kom ideen!

– Selv om jeg bare var i fase 1, tenkte jeg at jeg ville gjøre et prosjekt ut av det. Da jeg så dronen, tenkte jeg at det hadde vært sykt fett å styre den med hansken.

Nå begynner han å bli vill i blikket. Han snakker på inn- og utpust.

– Det er så gøy og lett å engasjere seg i. Droner vet vi kommer til å forandre verden, men fortsatt bruker man den samme kontrolleren som ble bygd for tiår siden. Hvis du spør noen om de har flydd en drone, og om hvordan det var første gang, så får du til svar at det sjelden gikk bra. Det er vanskelig for nybegynnere og det er mye med disse kontrollerne som er problematisk. Jeg vil gjøre det lettere og kulere å styre en drone – og jeg vil gjøre det til allemannseie.

Bredt bruksområde

Det finnes lignende typer VR-hansker på markedet, men de retter seg først og fremst mot et spillpublikum. De fungerer heller ikke opp imot CAD-programvare, som er Arvengs endelige mål for prosjektet.

Han ser også for seg at denne teknologien kan være interessant for alt fra militæret, showcase, underholdning og for hobbyentusiaster. Alt som kan styres av RC-kontrollere skal i utgangspunktet være modent for å erstattes av hansken.

– Og alle har vel sett Star Wars... The Force!

Så hvordan fungerer dette, egentlig?

– Nå er jeg i ferd med å ta patent på dette, så jeg kan ikke gå helt i detalj, men jeg bruker egendesignede kretskort og sensorer med både akselerometer, gyroskop og etter hvert magnetometer. Jeg er i gang med prototype to som er bygget med en Arduino Mega 2560 mikrokontroller. Dette vil ha en begrenset funksjon sammenlignet med det produktet jeg ender opp med. Softwaren skal bygges slik at man kan lage sitt eget oppsett, der man kan knytte spesifikke bevegelser til ønskede kommandoer. En rotasjon kan for eksempel være en sideflip.

Lang vei frem

Etter mye oppmerksomhet rundt prosjektet på Trondheim Maker Faire-konferansen og i lokale medier, anser han nå studiene som «noe han gjør på si». Han er i ferd med å ansette en ny software-programmerer og er på utkikk etter en hardware-ansatt. Selv vil han styre bedriften.

Først går turen til Kina for å knytte kontakter, lete etter investorer, mulige samarbeidspartnere og generelt lære mer om hvordan europeiske startuper kan komme seg inn på det enorme kinesiske markedet.

Arveng Technologies har også inngått en avtale med makeadrone.net, som kommer til å være de første til å lansere hansken sammen med droner for hobbymarkedet.

– Jeg er klar over at det blir mye prøving og feiling fremover, avslutter Arveng.

Spennende

Teknologiekspert og direktør for Senter for autonome marine operasjoner og systemer ved NTNU, Asgeir Johan Sørensen, har stor tro på Arvengs prosjekt er levedyktig.

– Jeg kjenner ikke prosjektet fra før, men synes dette er spennende og kreativt. I takt med utvikling av avansert teknologi, som er autonom og ubemannet, er menneske/maskin-interaksjon viktig og i flere tilfeller avgjørende. Jeg har tro på slike løsninger i flere anvendelser.

Men han vil også advare mot flere utfordringer som ligger på lur for Arveng.

– Skal man lykkes kommersielt i et mulig volummarked, er IPR-strategi viktig. Generelt har de fleste en jobb å gjøre på kammerset før de sprer det gode budskap verden rundt. Her er dessverre vi i Norge ofte naive.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)