Ingeniørstudenter ved NTNUs entreprenørskole er utviklingsteamet bak dronen Stormpetrel. Teknisk sjef Jostein Furuset (27) og daglig leder Johannes Hatle Lundgaard (27) holder flyvingen som dronen bygger på. (Foto: Julie Evensen)

NTNUs entreprenørskole - Droner som tåler ekstremvær

Målet for denne dronen er 12 timers flytid

  • Droner

Entreprenørteamet i Sevendof as er ikke redd for uvær, de ønsker sterk bris og kuling velkommen. To kritiske sub systemer; en hybrid-motor og en tilt-mekanisme, skal gjøre dronen Stormpetrel særlig godt egnet under ekstreme værforhold.

Målet er å kunne ha en flytid opptil 12 timer (4 timer i hover-posisjon) samtidig som dronen kan ta av og lande vertikalt. Industrielle prototyper skal være klare 1. april 2017.

NTNU-studentene Karoline Kaspersen (24) og Jørgen Veiby (25) har jobbet i Sevendof siden de startet på Entreprenørskolen høsten 2015. Sommeren har de tilbrakt ved Universitetet i Boston sammen med 40 studenter fra NTNUs Entreprenørskole og Gründerskolen.

Der har de hatt fokus på hvordan de skal klare å komme seg til markedet.

Så langt har de identifisert to hovedkundegrupper: Kraftselskaper, for inspeksjon av kraftlinjer — og shippingindustrien, for frakting av gods på havet. De har også sett på om det finnes et behov for en markedsplass for dronepiloter, operatører og industriselskaper.

Sammen med resten av teamet, teknisk sjef Jostein Furuset (27) og daglig leder Johannes Hatle Lundgaard (27), håper de nå at de skal kunne få en ledende posisjon i den kommersielle droneindustrien.

Hybrid: Dagens batterier gir ikke nok kapasitet. Løsningen blir å bruke en bensinmotor ved siden av batteriene.
Hybrid: Dagens batterier gir ikke nok kapasitet. Løsningen blir å bruke en bensinmotor ved siden av batteriene. Foto: Sevendof as

12 timers flytid

Målet er å kunne ha en flytid opptil 12 timer (4 timer i hover posisjon) samtidig som dronen kan ta av og lande vertikalt.

Dagens batterier gir ikke nok kapasitet og er for tunge til å kunne fly i mer enn 40 minutter. Løsningen blir å bruke en bensinmotor ved siden av batteriene. Bensinmotoren er koblet til en el-generator, som produserer strøm ut til de fire propellene.

Det andre subsystemet, tilt-mekanismen, gjør at propellene kan endre retning når den står stille i lufta og dermed justere hastigheten forover med aerodynamiske fly egenskaper. Dette gjør at vingeflaten unngår stort vindfang og oppnå rask respons, som er viktige egenskaper for å kunne håndtere sterk vind.

Utviklingsteamet består av ingeniørstudenter som jobber med ulike aspekter av dronen. Én har skrevet masteroppgave om hvordan aerodynamikken i vingen fungerer, én om hvordan man skal tilte propellene, og én om hvordan motoren skal se ut. – Akkurat nå er det kontrollsystemet mellom el-generatoren og propellen ingenører sitter å jobber med, sier Veiby.

De har mottatt 1,1 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Bilde: Julie Evensen

Patentverdig?

Forskningsrådets pilotordning Student skal gjøre det lettere for studenter med en god idé å bli entreprenører fremfor å velge andre karriereveier. Hele 10 av 15 prosjekter som fikk støtte i millionklassen var fra NTNU.

– NTNU har en sterk tradisjon for samarbeid med næringsliv og kommersialisering av forskningsresultater, så det er ikke overraskende at de er sterkt representert, skriver Norges Forskningsråd i en pressemelding.

Deler av støtten skal gå med på å finne ut om deler av teknologien er patentverdig.

– Patent vil sikre oss “freedom to operate”, og vi undersøker nå hva som finnes på markedet, sier Veiby.

Unik kombinasjon

Han tror Sevendof har et godt konkurransefortrinn.

– Det finnes ingen droner med kombinasjonen av de egenskapene Stormpetrel har. Nettopp muligheten for å fly langt, ta av og lande vertikalt samt muligheten til å fly i stiv kuling gjør den spesiell, sier Veiby.

Veiby og Kaspersen har stor tro på at Sevendof-ingeniørene kan løse utfordringen. Fra før av har de utviklet prosjekter som å bygge racerbiler fra bunnen av, til å utvikle droner for Kongsberg i deres sommerprosjekt, Lokalhawk.

Det er 15 år siden Boston University startet samarbeidet med norske universiteter om sommerprogrammet i entreprenørskap. I 2016 år var det rekordmange søkere.

Ian Mashiter, direktør og foreleser ved Boston Universitys entreprenørprogram, veileder norske entreprenørstudenter på det femte året. Briten kom til USA på tidlig 1990-tallet, og har startet flere teknologistartups innen telecom i Boston-området.

Ian Mashiter, direktør for Entreprenørprogrammet ved Boston University, gir råd til norske teknologigründere.
Ian Mashiter, direktør for Entreprenørprogrammet ved Boston University, gir råd til norske teknologigründere. Foto: Julie Evensen

– Hva får studentene ut av programmet?

– Dette er et veldig praktisk rettet program, og hvor vi stiller de spørsmål som; Hvilket problem skal teknologien løse? Hvem vil kjøpe produktet? Det vi har sett, er at mange studenter endrer strategi eller ender opp med et helt nytt produkt i løpet av oppholdet, sier Mashiter.

Han har også sett at bedriftene etablerer internasjonale partnerskap med selskaper og kunder i Boston eller andre steder i USA.

Flytter raskt til USA

Hva studentene får ut av entreprenørprogrammet er avhengig av flere faktorer, mener Mashiter.

– Noen bedrifter flytter til USA raskt etter studentoppholdet i Boston. Vi har også hatt tilfeller hvor bedriftene slår seg sammen med amerikanske selskap, sier Mashiter og refererer til norske Solarstove. For to år siden slo de seg sammen med USA-baserte One Earth Design, som lager høyeffektiv varmelagring av solenergi.

Markedsføringssjef Elise Landsem i Technium har hatt stort utbytte av Boston oppholdet. Techniums prosjekt retyre er et produkt hvor man kan legge pigger på sykkeldekk på kort tid. Produktet vil være klar for salg til våren.

Landsem har blitt utfordret på hvorfor hun ønsker å bli teknologientreprenør.

– Hovedgrunnen er at jeg vil gjøre en forskjell, å endre noe til det bedre, sier hun og legger til, – I tilfelle jeg ikke kunne finne den arbeidsplassen som kunne oppfylle dette, ville jeg sørge for å være i stand til å kunne skape den selv, sier hun.

Vil de virkelig bli teknologigründere? Jonas Helland i One Earth Solutions og Elise Landsem i Technium blir utfordret på hvorfor de vil jobbe i startups.
Vil de virkelig bli teknologigründere? Jonas Helland i One Earth Solutions og Elise Landsem i Technium blir utfordret på hvorfor de vil jobbe i startups. Foto: Julie Evensen

Stort utbytte

Boston er et verdensledende teknologisenter innen bioteknologi og det tredje største økosystemet for teknologistartups, etter Silicon Valley og New York.

– Vi har hatt stor faglig utbytte av å møte andre entreprenører, og dele utfordringene om det å starte bedrift, sier Veiby i Sevendof. De har også fått faglig innspill på fra et Ohio-basert droneselskap om utvikling av optikk.

I tillegg har de benyttet seg av de mange faglige foredrag i rundt om i Boston. Mange av disse er arrangert av anerkjente utdanningsmiljøene ved MIT og Cambridge Innovation Lab.

Den største forskjellen fra er at markedet er så enormt i USA i forhold til hjemme i Norge.

– Det er fint å bli minnet på at verden er større en Gløshaugen, sier Veiby.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)