Studentene i "Local Hawk"-prosjektet fikk i oppgave å utvikle et ubemannet autonomt fly som skal kunne identifisere og filme biler underveis i et bilcrossløp. Denne farkosten kan lette vertikalt og legge ut på sin ferd mot målet i opptil 100 kilometer i timen. (Bilde: Peder Qvale)
Det var trangt om plassen da 150 studenter presenterte sine sommerprosjekter på Kongsberg i dag. (Bilde: Peder Qvale)
Jesper Hosen har vært prosjektleder for Local Hawk-prosjektet. Han sier det har vært svært hektisk, men er glad han og medstudentene har kunnet bruke det de har lært på skolen. (Bilde: Peder Qvale)

KONGSBERG GRUPPEN

Denne kan inneholde Kongsbergs nye forsvarsteknologi

Studenter presenterte sommerprosjekter for konsernsjef Walter Qvam.

I dag presenterte de 150 studentene som har tatt del i Kongsberg Gruppens sommerprogram sine prosjekter for konsernsjef Walter Qvam, presse og en rekke andre skuelystne i Kongsberg.

Sommerjobbene er innenfor alle fagområder til konsernet, fra verdensrommet, via forsvarsteknologi og til havbunnen. 

Jobbene er tydeligvis populære ettersom Kongsberg mottok hele 1350 søkere til de 150 sommerjobbene som var utlyst.

Populært

To av de mest populære prosjektene var Kongsberg Defence Systems «Local Hawk» og Kongsberg Martimes «Zeppaloon». Det var hele 364 søkere til de 23 plassene på førstnevnte og 171 søkere til de seks plassene på det siste.

Oppgaven til Local Hawk-gruppen var å utvikle et ubemannet autonomt fly som skal identifisere og filme biler underveis i et bilcrossløp. Prosjektet har vært i gang siden 2008, og har blitt videreutviklet og forbedret hvert år.

Les også: – Dette blir det snakket om i 2064

Laget mye fra bunnen

I år har studentene laget software, autopilot og all annen elektronikk som gjør det mulig for flyet å finne biler under løpet. Den skal altså klare å identifisere biler ved hjelp av kameraet, sende signaler til autopiloten slik at den kan forfølge bilen og sende HD-bilder tilbake til bakken.

Det letter vertikalt, slik et helikopter også gjør, og legger ut på sin ferd mot målet i opptil 100 kilometer i timen.

Årets studenter har blant annet laget tiltbare motorer som gjør det mulig å komme seg opp over bakken og sette av gårde horisontalt. Flykroppen er støpt i karbon på Kongsbergs komposittfabrikk Arsenalet.

Takknemlig

Jesper Hosen går på teknisk kybernetikk på NTNU og er prosjektleder for Local Hawk-prosjektet. Han er svært fornøyd med gjennomføringen, selv om det har vært hektisk.

– Det har vært veldig intensivt. Det har vart i sju uker, og det har vært en ekstrem arbeidsmengde. Ambisjonsnivået er veldig høyt, noe som fordrer at man jobber hardt. Vi er jo ikke fornøyd før dette flyr. Denne farkosten skal kunne løftes vertikalt og fly horisontalt. Før vi når det målet er vi ikke helt fornøyd, så vi har hele tiden jobbet hardt, sier han.

Hosen er også fornøyd med hvordan han har fått brukt kompetansen sin.

– Jeg syns det er fryktelig morsomt å kunne jobbe i Norges kanskje mest høyteknologiske bedrift. Det å se at alle som kommer fra høyskoler og universiteter til dette sommerprosjektet får brukt det de har lært på skolen til noe fysisk og praktisk. Det at Kongsberg som konsern setter av både penger og tid til at vi skal kunne holde på med det her, er veldig flott.

Les også: Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen

Komplisert prosjekt

Oppgaven for studentene i det andre populære prosjektet, Zeppaloon, fikk i oppgave å bruke et luftskip til å plassere en ball innenfor en sirkel ved hjelp av dynamisk posisjonering.

Luftskipet inneholder to typer thrustere som kan roteres henholdsvis pluss/minus 90 grader og pluss/minus 200 grader. Studentene klarte oppgaven sin dagen før de skulle presentere det for resten av konsernet.

Luftskipet inneholder to typer thrustere som kan roteres henholdsvis pluss/minus 90 grader og pluss/minus 200 grader. Studentene klarte oppgaven sin dagen før de skulle presentere det for resten av konsernet.Studentene som jobbet med dette luftskipet fikk i oppgave å bruke det til å plassere en ball innenfor en sirkel ved hjelp av dynamisk posisjonering.Studentene klarte oppgaven dagen før de skulle presentere prosjektet for resten av konsernet. Prosjektleder Stine Marie Hjetland står under luftskipet, konsernsjef Walter Qvam til venstre. Peder Qvale

Tett deadline

Prosjektleder Stine Marie Hjetland, som skal inn på sitt fjerde år på NTNU til høsten, sier de jobbet hardt for å rekke tidsplanen.

– Man må sette seg litt hårete mål sånn at man vet at man pusher seg selv. Nå var vi heldige, og klarte det akkurat i tide. Det er sånn det skal være også, du skal utnytte all den tiden du har frem til deadline. Det har vært veldig lærerikt og utfordrende. Vi har gjort veldig mange ting som har vært vanskelige, men siden vi følger prosjektet hele veien har vi hatt anledning til å løse alle problemene, sier hun.

– Hva tenker du om Kongsberg som arbeidsplass?

– Jeg har skjønt at konsernet fokuserer på miljøet på arbeidsplassen, ikke bare på oppgavene man får. Det er attraktivt og noe vi alle har lagt merke til, sier Hjetland.

Les også: Stine-Marie (23) utvikler høyteknologisk luftskip med dynamisk posisjonering

Imponert

Konsernsjef Walter Qvam er begeistret over det årets sommerstudenter har klart.

– Jeg er kjempeimponert over det som har blitt prestert i år. Det er mange interessante temaer som har blitt valgt og de har løst oppgavene på mange spennende måter, sier han til Teknisk Ukeblad.

Viktig for fremtiden

Han påpeker at studentene gir viktige bidrag til teknologiutviklingen i selskapet.

– Dette er en viktig del av vårt samfunnsansvar samtidig som det er viktig for både rekruttering og produktutvikling for oss. Vi vil være med å bidra til at flere ingeniørspirer får oppleve hvordan teorien anvendes i praksis, sier han.

Har dere håp om å få disse ingeniørspirene tilbake her i fremtiden?

– Vi har ansatt en høy prosent av de som har vært med på sommerprosjektene tidligere. Noen av de yngste studentene vil nå komme igjen på neste års sommerprogram. Det er flere her som har vært med som sommerstudenter før. Når de begynner i fjerde og femteklasse begynner vi å snakke seriøst om å begynne å jobbe for oss, sier Qvam.

– Vi har ansatt en høy prosent av de som har vært med på sommerprosjektene tidligere. Noen av de yngste studentene vil nå komme igjen på neste års sommerprogram. Det er flere her som har vært med som sommerstudenter før. Når de begynner i fjerde og femteklasse begynner vi å snakke seriøst om å begynne å jobbe for oss, sier Qvam.Konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen sier ideene og teknologiene studentene utvikler i løpet av sommeren er viktig for teknologiutviklingen i selskapet. Peder Qvale

Les også:

Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon

Sjekk all den nye, norske teknologien som ble vist frem på OTC

Her lager Forsvaret sine hemmelige gadgets