TEKNOLOGI PÅ SOKKELEN

Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen

Fra Condeep til havbunnsfabrikken - fra 60-tallet til i dag.

Som Teknisk Ukeblad meldte om nylig, søker Forskningsrådet ny, grensesprengende teknologi til norsk sokkel.

Norsk sokkel har siden starten av oljeeventyret på 60-tallet vært et digert laboratorium for utvikling av teknologi.

Vi lister her opp de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen.

Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen  

De viktigste

Listen bygger på informasjon fra analysebyrået Menon, som i en rapport har vurdert de viktigste innovasjonene på sokkelen.

I tillegg er Statoil, Norsk Oljemuseum, petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm og Oljedirektoratet brukt som kilder.

I tillegg til å gå bakover i tid, tar også presentasjonen for seg ventede milepæler.

1. Condeep

1973: Enorme betongkonstruksjoner for utvinning på dypt vann ble først tatt i bruk på Ekofisk og la grunnlaget for de såkalte Condeep-plattformene.

Condeep betyr i korte trekk «Concrete Deep Water Structure», som blant annet gjorde det mulig å bygge ut Troll-feltet, som står på over 300 meters dyp.

Det var firmaet Norwegian Contractors som utviklet konseptet fra 1973.

2. 3D-seismikk

Slutten av 70-tallet: 3D-seismikk ble gradvis tatt i bruk fra slutten av 70-tallet.

Før dette ble 2D-seismikk brukt til å samle inn data, ved bruk av en seismisk kabel med hydrofoner og én kilde som ble tauet etter båten. Kilden som ble brukt i begynnelsen var hovedsakelig luftkanoner eller dynamitt.

3D-seismikk gir et langt mer detaljert bilder av undergrunnen enn 2D-seismikk. Det er mindre avstand mellom linjene som samles inn sammenlignet med 2D-seismikk.

I ettertid har også 4D-seismikken blitt utviklet.

Les også: Sjekk all den nye, norske teknologien som ble vist frem på OTC

3. Kryssing av Norskerenna

1985: Dette året ble Statpipe - den første rørledningen som krysset Norskerenna - satt i drift. Rørledningen frakter gass fra Statfjord og Gullfaks til Kårstø.

Tidligere hadde man nærmest sett på kryssing av Norskerenna som en uoverkommelig hindring, med dybde på rundt 400 meter. Prosjektet gjorde at Norge fikk mye kunnskap om legging av rør på store havdyp.

Denne teknologien har vært helt avgjørende for det omfattende systemet av olje- og gassrørledninger som senere er lagt på sokkelen.

Les også: Slik fungerer norsk gasseksport

4. Første flyter

1992: Utbyggingen av Snorre A-plattformen, som var den første flytende petroleumsinstallasjonen på sokkelen.

Prosjektet kan ses på som første skritt mot flytende produksjon, lagring og avlossing (FPSO), ifølge Menon.

Oljen fra feltet ble ført til Statfjord A for prosessering, mens gassen ble ført til land via rørledningene i Statpipe.

5. Horisontal boring

1996: Utviklingen av Troll-feltet, med bruk av horisontal boring, flergrensboring, samt tidlig bruk av flerfaseteknologien.

Oljeselskapene ble utfordret da oljen lå i et tynt lag, over et stort geografisk område. Oljen ble verdsatt til null kroner. Tradisjonell vertikal boreteknologi ville gitt lav utvinningsgrad, og truet derfor en lønnsomhet ved utbyggingen, som mest av alt var et gassprosjekt.

Sammen med Baker Hughes, startet Hydro et tett samarbeid, for å utvikle teknologi til å få ut oljen av de tynne sonene. I tillegg fikk man kontrakt med Halliburton om flergrens-boring, som gjør at ett borehull deles i flere grener.

Dette gjorde at en ferdig brønn kunne drenere flere separate strukturer med olje og gass. Ved hjelp av disse to teknologiene økte man de utvinnbare oljeressursene fra null til 250 millioner fat.

Les også: Økt utvinning på Troll tilsvarer Aasta Hansteen og Valemon til sammen

6. FPSO

1995/1999: FPSO-løsningene på Heidrun og Åsgard. Flytende produksjonsskip lagrer, prosesserer og transporterer olje og gass til andre plattformer, shuttletankere eller via rørledninger til land.

Dette er også knyttet til det norske subsea-eventyret. Med FPSO-løsningen utvinnes ressursene gjennom undervannsinstallasjoner. Pumper og annet produksjonsutstyr plasseres på havbunnen, i stedet for på en fast installasjon.

Flere selskaper var sentrale i denne utviklingen: ABB, FMC, Kongsberg Subsea, og Aker Subsea.

Les også: Her er alle funnene som er gjort i Norge siden nyttår

7. Flerfaseteknologi

2007: Ormen Lange og Snøhvit, subseainstallasjoner, og flerfaseteknologi. Begge feltene ble bygget ut med subseainstallasjoner, samt at feltene er knyttet til rørsystemer som frakter ressursene inn til foredlingsanlegg på land.

Flerfaseteknologi har blitt kalt Norges viktigste oppfinnelse, som gjorde at man endelig kunne transportere både olje og gass i samme rør, samtidig, og uten plattformer.

Dette har gjort det mulig å bygge ut en rekke felt som ellers ikke ville vært lønnsomme, og gjør det mulig å flytte prosessanlegg på land.

8. Kompresjon på havbunnen

2015: Havbunns gasskompresjon på Åsgard vil etter alle solemerker stå klart i 2015, og representerer et kvantesprang som vil bidra til økt utvinning.

Etterhvert vil trykket bli for lavt til å produsere på Midgard og Mikkel-feltene, men ved å øke trykket kan feltene fortsatt produsere.

For å øke trykket, plasseres kompressorer nær brønnhodene.

Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner

9. Fremtidens undervannsfabrikk

2020: Subsea-kompresjonen på Åsgard er Statoils første steg mot den komplette havbunnsfabrikken, som skal stå ferdig i 2020. I praksis vil havbunnsfabrikken bety at det ligger et prosesseringsanlegg på havbunnen som kan fjernstyres.

Statoil nevner spesielt at dette vil være viktig for å få tilgang på ressursene som ligger på store dyp, og lenger fra land enn hva man er vant med.

Kilder: Menon, Statoil, Norsk Oljemuseum, Hans Henrik Ramm, Oljedirektoratet.

Savner du noe på listen? Tips oss gjerne i kommentarfeltet.

Les også: 

Slik vil de oppfylle drømmen om oljelagring under vann

Norske oljeleverandører flokker til Sør-Korea  

Slik skal «subsea-dödaren» hjelpe Statoil bort fra dyre jackuper