Inn og ut: Gassen fra feltene transporteres gjennom rørsystemet Statpipe og Åsgard Transport inn til Kårstø. Denne gassen kalles rikgass. Etter prosessering sendes tørrgass gjennom rørene Statpipe og Europipe II til kundene på kontinentet.

INNSIKT: NORSK EKSPORT AV NATURGASS

Slik fungerer norsk gasseksport

På bunnen av Nordsjøen ligger verdens største helintegrerte nettverk for transport av naturgass. Dimensjonene er enorme.

Gassco har fire viktige oppgaver

  • Operatøransvaret. Vedlikeholde den fysiske infrastruktur­en.
  • Systemdriften. Med nøytral håndtering sørge for at norsk gass kommer fram med riktig volum og kvalitet.
  • Administrere kapasiteten. Prioritere og tildele kapasitet til gassprodusentene i systemet
  • Arkitekturarbeid. Planlegge utbygging for frem­tiden og koordinere alle aktørene i systemet.

Eier ikke:

  • Gassco er et operatørselskap og eier ikke infrastrukturen de driver.
  • Den eies av Gassled, som igjen er eid av en del av de store oljeselskapene og noen finansielle eiere.

Den første norske naturgassen ble levert i rør allerede i 1977. I 1985 kom Statpipe i drift. I dag er det helt andre dimensjoner over det norske transportsystemet for gass til kundene i England og på kontinentet.

På tross av sine enorme dimensjoner er ikke det statlige operatørselskapet for transport av naturgass, Gassco, så kjent. Kanskje er det fordi infrastrukturen stort sett ikke er synlig.

Den er plassert på havbunnen i form av til dels gigantiske rør som frakter norsk naturgass til markedene i Europa.

I fjor transporterte systemet hele 107,6 milliarder standard kubikkmeter gass (Sm3) fra norsk sokkel til mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. En økning på 13,4 milliarder fra året før.

Her til lands bruker vi ikke mye av vår egen naturgass. Det norske forbruket i fjor var på 1,4 milliarder Sm3 og det var en nedgang fra 1,6 året før.

Les også: Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp

Enorme dimensjoner

Gasscos infrastruktur består av plattformer, prosessanlegg og mottaksterminaler, men det det er 7928 km gassrør som er hovedkomponenten. Lengden tilsvarer tre ganger avstanden fra Lindesnes til Nordkapp i luftlinje.

Kanskje like imponerende som lengden, er dimensjonen på rørene. De største er på 42 tommer (107 cm) i diameter. Og som om det ikke er nok, er trykket enormt.

Når gassen kommer ut av kompressorene som skal presse den fra plattformer eller landanleggene, har den et starttrykk som ligger mellom 150 og 250 bar.

Det må til for at den skal kunne bevege seg hele veien, opptil 800 kilometer, og fremdeles ha et akseptabelt trykk ved ankomst til ilandføringsanlegget hvor Gasscos ansvar for den slutter.

Typisk trykk ved ilandføringen er 60 bar. Det betyr at gassens hastighet øker hele veien fra kompressoren til ilandføringen etter hvert som trykket faller. Litt avhengig av strekningen tar det typisk noen dager for et gassmolekyl å reise denne veien.

Les også: «Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til»

Leverandører og kunder

Det spesielle med det norske rørsystemet på bunnen av Nordsjøen og i Norskehavet, og som gjør det unikt i verden, er både størrelsen og måten det er integrert på.

Gasscos rørnett er et helhetlig system som består av masse rørtraséer på hele den norske sokkelen samlet til et stort nettverk. I andre land er det som regel et rør fra en plattform til et landanlegg.

50 ulike selskaper leverer gass inn i anlegget. Her blir gassen blandet sammen slik at den riktige kvaliteten kan leveres til de rundt 40 selskapene som avtar gassen fra landanleggene.

Det kan være naturlig å se på Gassco som en parallell til Statkraft eller Jernbaneverket. Det er et regulert naturgitt monopol som har en bestemt oppgave og som ikke skal tjene penger.

Kvaliteten variererStore dimensjoner: På prosessanlegget på Kollsnes tørkes gassen før den sendes videre til kontinentet og Storbritannia. Grafikk: gassco

Kvaliteten varierer

Ikke all naturgass er den samme. Kvaliteten varierer langs flere akser og må derfor behandles og blandes før den sendes til kundene.

Noe av gassen er det som kalles våt når den kommer fra reservoaret. Det betyr at den inneholder mye tyngre gassfraksjoner som etan, propan og butan.

Våtgass blir skilt ut enten på plattformen eller sendt til landanleggene, hvor Kårstø er det største, og separert. Denne gassen, som blir til væske ved lavt trykk, brukes til alt fra kjøretøyer til gasspeiser og griller.

Våtgassen transporteres med skip til hele verden. Tørrgassen, som for det meste består av metan, transporteres i rør til Storbritannia og kontinentet.

Kundenes krav varierer, så gassen må blandes fra flere gasstrømmer for å få den blandingen de ønsker seg. De setter også krav til innholdet av CO2 og H2S.

Slike fraksjoner må også fjernes i behandlingsanleggene eller blandes sammen fra flere strømmer slik at sluttproduktet holder seg innenfor kravene.

Les også: Disse fagene gir jobb i «oljå»

Regularitet

Kundene i Europa er avhengige av kontinuerlige leveranser. I forbrukerenden er det alt fra gasskomfyrer til gasskraftverk.

Derfor er regularitet et av de viktige målene til selskapet. I fjor klarte de en regularitet på 99,69 prosent, mot 99,17 prosent året før.

Norge leverer rundt 20 prosent av det europeiske gassforbruket, og de norske leveransene er regnet som noen av de mest pålitelige.

Kildene og infrastrukturen ligger nær kundene, og det politiske systemet er svært stabilt.

Datasimulert

En av utfordringene for Gassco er å kunne fortelle kundene sine med stor visshet hva de kan vente seg av leveransen.

Enorme volumer skal transporteres tusenvis av kilometer over flere dager og kundene må vite hva som kommer ut av røret, når det kommer og med hvilken gassblanding.

Gassco har utviklet et it-system som kan se på alle parameterne når gassen pumpes inn og som tar hensyn til alle variasjonene i produksjonen.

PMS (Pipeline Model System) – som systemet kalles – er et avansert analyseverktøy som modellerer gasstrømmen og oppdaterer tilstanden i røret hvert minutt døgnet rundt.

Det gir nøyaktige beregninger og prognoser av gasskvaliteten og anbefaler også handlinger når det oppstår produksjonsforstyrrelser.

Les også: Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet

Enorme verdier

Summen av de norske leveransene av våt og tørr gass ligger på mellom 250 og 300 milliarder kroner årlig.

Energiinnholdet ligger på rundt 1200 TWh i året, eller omkring ti ganger så mye som vi produserer av strøm i et gjennomsnittsår.

Kilde: Adm. dir i Gassco Brian Bjordal

Les også:

Turboen har revolusjonert dieselmotoren. Nå står bensinmotoren for tur

Så mye tjener norske oljearbeidere  

Nå vil Cern åpne døren til det mørke universet