– Jeg er ikke så veldig skarp, men dette kan jeg forstå: Hvis vi tar hver dollar vi har brukt de siste tolv årene og deler det på antall fat olje vi har funnet, blir det rundt en halv dollar per fat, forklarte administrerende direktør i Lundin Petroleum, Ashley Heppenstall under en selskapspresentasjon mot slutten av november.
– Og da det østerrikske oljeselskapet kjøpte interesser av oss i Edvard Grieg, betalte de 8,7 dollar per fat. Vi finner for 50 cent og selger for 8,7 dollar, sa han videre.
Les også: – Et tilbud jeg ikke kunne si nei til
Her skal de lete
Som kjent har det svenske oljeselskapet, gjennom det norske datterselskapet Lundin Norway, hatt diger letesuksess. Først med Luno (nå Edvard Grieg), deretter med Avaldsnes (nå Sverdrup), samt Gohta og Alta i Barentshavet for å nevne noe.
Lundins operasjoner i Norge har vært svært fokusert. De har satset på et par utvalgte steder på sokkelen og har en funnprosent som er langt høyere enn normalen på sokkelen. Satsingen har spesielt vært rettet mot Utsirahøyden i Nordsjøen og Loppahøyden i Barentshavet.
Når de nå skal fortsette leteaktiviteten i Norge, fortsetter de i kjente baner. På fjellet fra dinosaurtiden, Utsirahøyden, skal følgende brønner bores:
- Kopervik: Lokalisert i PL 625. Mål om 163 millioner fat oljeekvivalenter.
- Luno II North: Lokalisert i PL359. Mål om 24 millioner fat oljeekvivalenter.
- Gemini: Lokalisert i PL338. Mål om 93 millioner fat oljeekvivalenter.
- Zulu: Lokalisert i PL674. Mål om 153 millioner fat oljeekvivalenter.
- Fosen: Lokalisert i PL544. Mål om 192 millioner fat oljeekvivalenter.
Les også: Her ser du hvorfor oljeprisen faller
Stor tro på leteaktiviteten
Med Lundins prosentandel i de forskjellige lisensene utgjør dette potensielt 270 millioner fat for Lundin. I tillegg skal selskapet bore Neiden-prospektet i Barentshavet, to brønner rundt Alta-funnet og muligens én brønn til som ennå ikke er identifisert.
Heppenstall var klar på at han har stor tro på videre leteaktivitet i Barentshavet. Han advarte også mot å høre for mye på hva som blir sagt i nyhetene om Barents-området.
– Det er mange som gir signaler om at vi opererer her rundt is og isbjørner i ekstreme miljøer. Da må man mye lenger nord enn der vi opererer. Barentshavet er ikke noe særlig annerledes enn Nordsjøen, sa Heppenstall.
– Det er som Stockholm sammenlignet med London: Det er litt mørkere i Stockholm. Sånn er det i Barentshavet også.
Les også: NHO om oljekuttene: – På kort sikt ser det veldig dystert ut
Vil bli motbevist
Han mener at skeptikerne til oljevirksomhet i Barentshavet kommer til å bli motbevist.
– Det er boret rundt 100 brønner her. Det er et svært umodent område. Og folk sa at vi ikke kommer til å finne olje, bare gass. Så gjorde Statoil Skrugard- og Havis-funnene. Deretter fant vi Gohta og nylig Alta.
– Skeptikerne, de som mener glasset er halvtomt og ikke halvfullt, sier: Det er ikke noe infrastruktur her, det kommer ikke til å bli bygget ut. Men jo, det kommer til å bli bygget ut. Det kommer til å bli funnet mye mer olje her. Når den blir funnet, kommer det infrastruktur. Akkurat som med Utsirahøyden.
Les også:
Dette feltet er en av de viktigste grunnene til at oljeprisen stuper
Gro Brækken slutter som direktør i Norsk olje og gass
Dette betongbygget i Finnmark er fullstappet med Siemens' mest moderne teknologi
