Nye kampvogner CV90 STING

Klar for høyrisiko: Denne panservognen er utstyrt for å utløse bomber

Første CV90 med minerulle - beregnet for høyrisikoppdrag.

Forsvaret har alt testet og verifisert at den nye generasjonen CV90 stormpanservogner har langt bedre beskyttelse mot miner og veibomber enn tidligere.

Nå kan ingeniørene i Forsvarsmateriell også bekrefte at vognene er mye bedre rustet til å unngå å sette pansringen på prøve:

Som en del av det norske kampvognprosjektet, leveres CV90 for første gang med mineruller og mineplog - en såkalt stormingeniørvogn. Nå er sluttrapporten fra testene innlevert.

Høyrisiko

Forsvaret er naturlig nok ikke interessert i å røpe alle detaljer som handler om beskyttelse og denne typen materiell.

– Uten å gå inn på konkrete data, kan vi i hvert fall si at teknologien fungerer som den skal. Vi er godt fornøyd med både testingen og ytelsen, sier senioringeniør André Evenstad i Forsvarsmateriell Test & Verifikasjon.

Bilder av minetesting av den nye beskyttelsen på CV90 fra 2015.

Hensikten med testingen er å verifisere minerullens evne til å presse nok mot underlaget til at den utløser en mine eller veibombe før selve vognen ruller over.

Forsvarsmateriell påpeker at verifiseringen gir økt trygghet for stormingeniørsoldatene - som utfører høyrisikooppdrag. Ny teknologi med mye automasjon og finmekanikk må fungere også under krevende forhold, og forskjellen mellom liv og død kan være marginal.

Evenstad forteller at det ikke finnes noen standard for denne typen testing, altså det som i Nato kalles «Stanag». Den norske testavdelingen har gjennomført minerulletester siden tidlig 2000-tall og har kommet fram til sin metode. 

Fram og tilbake over målemine

Én av 500 overkjøringer av målemine på testingen på Rena i juni.
Én av 500 overkjøringer av målemine på testingen på Rena i juni. Foto: Simen Rudi/Forsvarsmateriell

Det testavdelingen har gjort, er i første omgang referansetesting i kontrollert miljø. Det er utført på en lang betongstripe med takoverbygg i Rena leir. Her er det lagt ned såkalte måleminer der det sitter kraftceller som registrerer den minste bevegelse. Måleminene er egenkonstruert og kan simulere ulike typer miner. Det sankes inn data fra andre sensorer også, blant annet høyhastighetskamera.

– På referansetesten har vi hatt god hjelp av erfarent vognmannskap fra Hærens våpenskole. Faktisk har de kjørt måleminene mer enn 500 ganger, forteller Evenstad.

I tillegg er det utført operasjonell testing ute i felt, på forskjellige typer veier og terreng, med forskjellige typer fiktive miner plassert på ulik måte og med forskjellig marktrykk på minerulla, eller «Self Protection Combat Roller» (SPCR) som den også kalles.

Representanter fra den svenske kampvognprodusenten BAE Systems Hägglunds og den britiske minerulleprodusenten Pearson engineering har observert testingen.

Ny kapasitet for Hæren

De første 12 av til sammen 144 nye CV90 stormpanservogner ble levert til Hæren i september i fjor.

Stormingeniørvognene (sting) er én av fem forskjellige versjoner som alle byr på bedre beskyttelse, framkommelighet og ildkraft enn forgjengerne som ble tatt i bruk for 20 år siden.

Sting-vognene er tårnløse og basert på Mk I-chassis. I tillegg til minerulle, som utløser trykkplateutløste eksplosiver som miner eller nedgravde eksplosiver kjent som IED-er, kan den utrustes med mineplog som rydder overflatelagte miner eller eksplosiver på hardt underlag.

Mineplog for CV90 sting.
Mineplog for CV90 sting. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren

Som på de fire søsknene er det en fjernstyrt våpenstasjon på taket, Protector RWS fra Kongsberg. Stingvognene har i tillegg en robotarm der oppe.

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn.
Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Foto: Nils Bjuggstam

Vognene har et mannskap på tre (vognfører, vognkommandør og skytter) og det er sitteplass til fem stormingeniørsoldater i stridsrommet. Sammenlignet med stormpanservognene (spv), som har plass til åtte soldater i kabinen, skal sting-vognene frakte med seg utstyr som for eksempel mineryddedrakter, minesøkere, sprengningsmateriell, panserbekjempelsesvåpen og motorsag.

Ifølge Forsvaret er typiske oppdrag for et stormingeniørlag veiklarering, å bryte gjennom minefelt, å legge stridsvognsminefelt samt diverse sprengingsoppdrag.

For Hæren er dette en ny kapasitet, nemlig at de får stormingeniørvogner med tilsvarende beskyttelse og mobilitet som styrkene den støtter.

Med den nye våpenstasjonen har CV90 fått en høyere profil.
Med den nye våpenstasjonen har CV90 fått en høyere profil. Foto: Eirik Helland Urke

Drone-integrasjon

Vogner leveres ut 2018 og alle sensorer i prosjektet, inkludert droner, skal leveres i løpet av 2019.

Panserfamilie

Dagens homogene CV9030-flåte blir nå til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer/versjoner:

  • 74 stormpanservogner
  • 21 oppklaringsvogner
  • 15 stridsledelsesvogner
  • 16 stormingeniørvogner
  • 16 multirollevogner
  • 2 treningsvogner

Grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) er underleverandører på kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk

Forsvarsmateriell vil ikke gå ut med en oppdatert leveranseoversikt, men sier at leveransene holder godt tempo.

– På nyåret vil vi i stort ha oppfylt Hærens evne til å drive trening og utdanning med nye og heloverhalte CV90 i flere varianter. Når det gjelder selve stormpanservognen, er prosjektet godt over halvveis med tilbakeleveringen av ferdige vogner. Vi har nylig levert to treningsvogner av sting-varianten til Hærens våpenskole, opplyser informasjonsrådgiver Simen B. Rudi.

Når det gjelder eleverte sensorer, kan dette utmerket godt bli den norske nanodronen Black Hornet. 

Prox Dynamics og BAE Systems Hägglunds har nemlig lenge jobbet sammen om en mulig integrasjon av PD-100 Black Hornet 2 på CV90.

De to selskapene hadde felles lansering av konseptet på Eurosatory-messa i Paris i juni, og har senere at felles demonstrasjoner. 

– Vi har mange kunder som etterspør løsninger for autonome informasjonsinnhentingsoppdrag og evnen til å se bortenfor det dagens sensorer er i stand til. Black Hornet er åpenbart en veldig attraktiv løsning, sa Roy Werner Russ som leder BAE Systems Hägglunds' virksomhet i Norge i sommer.

BAE Systems markedsfører denne teknologien under navnet «BattleView 360», der bruk av droner skal bidra til å gi besetningen økt forståelse av terrenget rundt seg og hva som foregår.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)