SAAB TECHNOLOGIES NORWAY - ARTHUR ARTILLERILOKALISERINGSRADAR

Da Arthur kom, turte ikke fienden lengre å skyte med artilleri

Vi er på innsiden av Forsvarets artillerijeger.

HALDEN: To pansrede personellkjøretøy av type M113 satt sammen til ett kjøretøy og med siste skrik av sensorer på lasteplanet.

Det er den korte beskrivelsen av Forsvarets nye artillerilokaliseringsradar.

Dobbelt så stor rekkevidde og større nøyaktighet, lover Saab Technologies Norway (STN) som nå er i ferd med å ferdigstille prototypen på den oppgraderte Arthur (ARTillery HUnting Radar).

Også aesa-radaren Giraffe 8A, Saabs første langtrekkende radar, utvikles i Halden.

Dette er en åpenbar kandidat når både Norge og Sverige skal modernisere sin sensorstruktur knyttet til luftovervåking.

Varsling og ildledning

Som navnet indikerer, er jobben til Arthur å oppdage og klassifisere raketter og granater. 

Formålet er todelt: Det handler om å beregne hvor et ballistisk objekt kommer til å slå ned for å varsle egne styrker slik at de kan gå i dekning.

Men det handler også om å kalkulere hvor skuddet kom fra, og levere måldata til eget artilleri.

 – Artilleri er den største trusselen i et tradisjonelt krigsbilde. Vi kan gi data til eget artilleri slik at de har egne skudd i lufta i løpet av sekunder, sier Steinar Leiulfsrud, som er prosjektleder for Arthur i STN i Halden.

Etter 15 års drift er systemet modent for en midtlivsoppdatering (MLU).

Arthur, taktisk bilde.
Arthur, taktisk bilde. Foto: Illustration by Eker Design, copyright by Saab

Økt rekkevidde

MLU-en på de norske og svenske artillerilokaliseringsradarene skal ta dem fra Mod A til Mod C.

Tidligere var maksimal rekkevidde 40 kilometer med 90 graders dekning. Nå blir den 60 kilometer og 120 grader.

Mod B kom etter Irak-krigen i 2003 og besto av modifikasjoner for å gi bedre kjøling og beskyttelse mot sand.

Med ny antenne, ny sender/mottaker, mer kjøling og effekt, øker også rekkevidden.

Avstanden Arthur klarer å spore bombekastergranater øker fra 35 til 60 kilometer, for 155 mm-granater øker den fra 15 til 30 km og fra 29 til 53 km for 122 mm-raketter.

Systemet klarer minst 100 mål i minuttet og kan følge åtte baner samtidig. Jo lenger prosjektilet følges, jo mer nøyaktig kan nedslaget beregnes. 

Simuleringsvideo

Videoen øverst i artikkelen kan være vanskelig å tolke uten en detaljert forklaring.

Den viser et simulert, realistisk skytescenario lokalisert av Arthur, med følgende forløp:

Fiendtlig artilleri på brigadenivå (to artilleribataljoner, én rakettbataljon, tre bombekasterkompanier) beskyter koordinert flere mål samtidig.

Arthur detekterer, følger og beregner våpenposisjoner, nedslagspunkter og våpentyper for hver enkelt skyting.

Våpentypen kan ses på skjermen som henholdsvis haubits (firkant), rakett (trekant) og bombekaster (sirkel). Beregnede nedslagspunkter er markert med +---.

I bakgrunnen (automatisk) blir målene gruppert og prioritert i henhold til et forhåndsoppsatt prioriteringsdirektiv for å kunne kontrabeskyte det viktigste/farligste målet først.

Etter prioritering blir målinformasjonen automatisk oversendt til eget artilleris ildledningssystem, og kontrabeskyting blir iverksatt hvis de har tilgjengelige artilleriressurser.

Målinformasjonen kan også benyttes av egne fly, bevæpnede UAS (droner) eller skipsartilleri.

Hvis eget artilleri mangler ildteknisk grunnlag og må skyte inn en korreksjon, kan Arthur følge granatbanen, beregne nedslagspunktet og oversende den nødvendige korreksjonen slik at artilleriet vil treffe målet. 

Nøyaktig

Arthur skanner fram og tilbake cirka to grader over horisonten.

Tore Bekkevold, som er daglig leder i STN og radarekspert, forteller at C-båndradaren har en rekkevidde på «noen få» til 60 kilometer. For nære vil ekkoet drukne i egen stråle.

Antenna består av 48 bølgeledere ved siden av hverandre. Mellom hver er det en fysisk åpning som slipper gjennom effekt og strålen styres i høyden ved å variere frekvens og sideveis ved fasestyring.

Selve antenna står altså fast, strålen styres elektrisk. 

Så hvor nøyaktig er systemet? Svaret er «CEP <0,15 prosent».

Det betyr for eksempel at radaren skal se en bombekastergranat 10 kilometers unna og i minst 50 prosent av tilfellene klare å forutse nedslaget innenfor en radius på 15 meter.

«Radarmat»

Radarsignaturen fra en 155 mm-granat tilsvarer å se en femkroning på 30 kilometers hold.

Forsvarets Arthur-systemer er i dag montert på Bv206.
Forsvarets Arthur-systemer er i dag montert på Bv206. Foto: Per Erlien Dalløkken

Når det gjelder slike skudd fra rørartilleri, er det styresporene (riflingen) som reflekteres.

Sluttfasestyrt ammunisjon, der det felles ut vinger på granaten, og ikke minst bombekastergranater med finner, er det Saab kaller «radarmat».

De sistnevnte kan ses på hele 60 kilometers hold med den nye sensoren.

Å skyte flere skudd på kort tid med forskjellige baner, slik at mange granater lander på samme sted samtidig (såkalt MSRI), bidrar til å gjøre jobben lettere for artillerijegeren.

Skuddene som skytes med høy bane er langt mer synlig enn dem som kommer i lav høyde rett mot.

Norsk-svensk

Selskapet STN er resultatet av det norsk-svenske samarbeidet om å ta fram artillerilokaliseringsradaren - et arbeid som startet midt på 1980-tallet og der selve leveransen på 12 systemer ble gjort fra 1999 til 2002.

STN inngikk en avtale med Forsvaret i april 2015 om å ta fram en prototyp. Den skal være klar i løpet av sommeren. Også Sverige har planer om anskaffelse av en ny radarmodul.

I tillegg omfatter prosjektet utvikling av kjøretøyet modulen skal plasseres på.

For Norges del er dette en M113F4 som faktisk er satt sammen av to M113-vogner.

Andre nasjoner har Arthur montert på hjulgående kjøretøy.
Andre nasjoner har Arthur montert på hjulgående kjøretøy. Foto: Saab

Den får sju løpehjul i stedet for fem og blir dermed verdens lengste M113. 

Selve ombyggingen skjer hos Bjerkvik tekniske verksted i Narvik kommune.

Den gamle militærdiskusjonen om belter eller hjul har gått her også. Konklusjonen har vært at dersom øvrige avdelinger har belter, bør også Arthur ha det.

I det norske forsvaret er radarsystemet i dag montert på beltevogner av typen Bv206.

Kan settes av

Slik vil Arthur MLU se ut.
Slik vil Arthur MLU se ut. Foto: Saab

På panserkjøretøyet er det et lasteplan der arthursystemet er plassert i en tifots kontainer som i teorien kan settes av og fungere autonomt på samme måte.

Slik sett kan operatøren styre dette fra et kontor eller en bunker dersom det skulle være ønskelig. Den har sin egen generator. I prototypen sitter operatørene i tillegg langt bedre beskyttet.

Antenna ligger på toppen med fronten opp, og hele systemet er oppe og går på under to minutter. Typisk vil et slikt mobilt system kjøre rundt, stoppe og belyse, og deretter flytte seg videre.

En annen nyvinning er at den optiske sensoren på den fjernstyrte Protector-våpenstasjonen fra Kongsberg kan benyttes til å måle horisonten.

– Alt vi har lært opp gjennom årene med Arthur er plassert i den nye sensoren, sier Tore Bekkevold.

FAKTA

Saab i Halden

  • Saab Electronic Defence Systems er ett av fem forretningsområder i konsernet Saab som totalt har cirka 15 000 ansatte
  • Datterselskapet Saab Technologies Norway har i dag cirka 60 ansatte – de fleste i Halden og noen på simulatorsenteret på Rena
  • Virksomheten ble startet opp av Lehmkuhl og Ericsson i 1984 som Nordic Electronic Systems (NES)
  • Ericsson Microwave Systems ble kjøpt opp av Saab i 2006.
  • Saab-konsernet har de siste årene omsatt for rundt 25 milliarder kroner
  • Ordrereserven er i dag historisk stor, 112 mrd SEK, blant annet som følge av Gripen E/F til Sverige og Brasil, nye ubåter til Sverige samt Erieye

Sluttet å skyte

Saab har så langt levert om lag 80 Arthur-systemer.

Mens Norge har 12, har for eksempel Sør-Korea siden 2009 hatt 20 slike radarer plassert langs grensa mot nord.

Salgs- og markedsdirektør Dag Wikøren, som er gammel artillerist, forteller om flere suksesshistorier knyttet til radaren som deltok både i Irak og Afghanistan. For eksempel skal åtte australske soldater ha blitt reddet av et tidligvarsel fra Arthur ved at de rakk å rømme teltet nær Bagdam.

Det skal dessuten ha vært over 90 prosent tilgjengelighet på utstyret, selv i strid. Dette ble registrert på de britiske Arthur-systemene under bruk i Afghanistan og Irak.

– I Irak sluttet artilleriet mer eller mindre å skyte etter at de oppdaget at de kjapt ble kontrabeskutt hver gang de åpnet ild. Det vil si, strategien ble å skyte ett skudd og deretter gå i dekning en halvtime før de prøvde seg igjen. Og da var i grunn hensikten oppnådd for de allierte, forteller Wikøren.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)