På Hærens nye CV90 stormpanservogner suppleres 30 mm maskinkanonen med en mer moderne mitraljøse og ikke minst en Protector våpenstasjon på toppen av tårnet som her er utrustet med et 12,7 mm maskingevær. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Her er en av de nye CV90 stormpanservognene som Hæren overtar i dag. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Tredje generasjon CV90 blir overlevert fra Flo til Hæren senere onsdag 2. september. (Bilde: Eirik Helland Urke)

CV90

Se hærens kraftig oppgraderte panservogner

Alt du trenger å vite om Norges nye panservogn-familie.

Nye kampvogner

  • Etter to–tre års forhandlinger og konkurranse inngikk Norge kontrakten om 104 CV9030N (Mk I) i 1994.
  • Kontrakten om nye vogner og modernisering av gamle ble inngått i juni 2012.
  • En del av Kampvognprosjektet handler om gjenbruk: Tårnene på samtlige eksisterende 103 CV90 oppgraderes med ny innmat og suppleres med sju nye slik at det blir 110 CV90 Mk III med tårn.

  • I tillegg gjenbrukes skrogene på 34 eksisterende vogner som av vekthensyn skal brukes på tårnløse varianter. De ville blitt for tunge for drivlinja når de skal utstyres med ekstra pansring.

  • Av de siste 69 skrogene vil en del ende sine dager under minetesting. Resten skal avhendes.

  • Flo leverer de første nye vognene til Hæren 2. september 2015.
  • Panserbataljonen bygges først opp med nytt materiell i løpet av 2015/2016 og deretter Telemarkbataljonen.
  • Bestillingen inkluderer reservedeler, og Norge bygger opp kompetanse til å gjøre til og med tredjelinjevedlikehold selv. Samtidig er det bestilt blant annet konfigurasjonsstyring og tilgang til helpdesk hos produsenten, samt at det finnes opsjoner på å kjøpe mer tilleggstjenester på reparasjon og støtte.

Panserfamilie

Dagens homogene CV9030-flåte blir nå til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer/versjoner:

  • 74 stormpanservogner
  • 21 oppklaringsvogner
  • 15 stridsledelsesvogner
  • 16 stormingeniørvogner
  • 16 multirollevogner
  • 2 treningsvogner

Grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) er underleverandører på kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk

Mer ildkraft og beskyttelse

  • Det er mer og smartere pansring i de nye vognene
  • Den ekstra beskyttelsen og øvrig nytt utstyr gjør at nye CV90 Mk III har økt ni tonn i vekt, fra 26 til 35 tonn, sammenlignet med dagens Mk I
  • Dieselmotoren er også oppgradert slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/t
  • Norge blir for øvrig første nasjon som benytter gummibelter i denne vektklassen
  • 30-millimeter­maskinkanonen er beholdt, men den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn
  • I tillegg er det manuelle maskingeværet som følger kanonen erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær
  • Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster

SETERMOEN: I dag starter omvæpningen av Hæren.

De første 12 av til sammen 144 nye CV90 stormpanservogner overleveres fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Hæren på en seremoni med demonstrasjon på skytefeltet på Setermoen senere i dag.

– Blant de beste

Det som tidligere var én type panservogner er nå blitt til fem forskjellige versjoner som alle byr på bedre beskyttelse, framkommelighet og ildkraft enn sine forgjengere.

– Kampvognene som vi får i dag er tilpasset fremtiden og fremtidens krav til å utnytte moderne teknologi. De vil gjøre brigaden mer slagkraftig og de vil utgjøre en viktig komponent i en fremtidig og balansert landmakt, sier generalinspektør i Hæren (GIH) Rune Jakobsen til Teknisk Ukeblad.

Flo-sjef Petter Jansen sier at vognas konstruksjon, våpensystem og annen teknologi er banebrytende og gjør at den vil hevde seg mot en hvilken som helst annen kampvogn i verden i samme kategori.

Utviklingsspranget som er gjort siden de første CV90-ene ble tatt i bruk på andre halvdel av 90-tallet er stor:

– For å si det litt enkelt, har vognene vi nå leverer til Hæren tre til fire ganger så mye funksjonalitet og fleksibilitet som de opprinnelige kampvognene. De har et betydelig stridsfortrinn der de kan engasjere i tre retninger: Med hovedvåpenet, med våpenstasjonen og med 7-8 soldater ut fra stridsrommet, sier Jansen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye

FLO-sjef Petter Jansen
FLO-sjef Petter Jansen Foto: Eirik Helland Urke Eirik Helland Urke

Ildkraft

Når Forsvaret går fra de eldste til nyeste generasjon CV90, er det kort fortalt å gå fra analoge til digitale kampvogner med nettverksintegrering. Sensorer knyttes sammen, og vogner deler data med hverandre.

Mye av nyvinnningene sitter altså på innsiden av pansringen, og for så vidt i selve pansringen.

Eksteriørt er den kjappeste måten å skille ny fra gammel vogn at det sitter en fjernstyrt våpenstasjon (RWS) på toppen av tårnet på den nye.

Mens våpenstasjonen på mange hjulgående kjøretøy er hovedvåpenet, er Protector-våpenstasjon fra Kongsberg her altså integrert med resten av kampsystemet.

30-millimeter­maskinkanonen er den samme som før, men nå bistås den av sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn.

Rettesystemet, det som får tårn og kanon til å rotere, er kraftigere og det manuelle maskingeværet som følger kanonen er erstattet av et elektrisk koaksialt 7,62 mm maskingevær.

De termiske sensorene er to generasjoner nyere enn de som erstattes, og det er nye kameraer som gir mannskapet 360-­graders utsikt.

Alt dette er tiltak som gir nye CV90 økt evne til å registrere og bekjempe fienden, altså forbedret ildkraft.

Joint Strike Missile: – Dette blir det snakket om i 2064

CV90 Mk III på skytefeltet på Setermoen
CV90 Mk III på skytefeltet på Setermoen Eirik Helland Urke

Nok reservedeler

Med en totalkostnad på rundt ti milliarder kroner, er dette en av de største enkeltinvesteringene for Hæren noen gang.

Hittil har prosjektet holdt seg innefor budsjett. Og dessuten er alle ytelseskrav og tidsfrister holdt.

Flo-sjefen minner om en annen side av prosjektet som handler om materiell beredskap.

På Hærens nye CV90 stormpanservogner suppleres 30 mm maskinkanonen med en mer moderne mitraljøse og ikke minst en Protector våpenstasjon på toppen av tårnet som her er utrustet med et 12,7 mm maskingevær.
Flo-sjefen minner om en annen side av prosjektet som handler om materiell beredskap.På Hærens nye CV90 stormpanservogner suppleres 30 mm maskinkanonen med en mer moderne mitraljøse og ikke minst en Protector våpenstasjon på toppen av tårnet som her er utrustet med et 12,7 mm maskingevær. Eirik Helland Urke

– Det er vesentlig at anskaffelsen også inkluderer reservedeler i tråd med Natos krav som gjør norske styrker i stand til å slåss intenst i 30 dager uten etterforsyning. Godt over halvparten av delene er allerede på lager, opplyser Jansen som faktisk kom i kontakt med CV90 mens den var i ferd med å utvikles på slutten av 1980-tallet og han gikk på den svenske stabsskolen.

Panservognene produseres av BAE Systems Hägglunds i Örnsköldsvik på den svenske østkysten.

Jansen skryter av industrien. Både de norske underleverandørene, med KVT-grupperingen i spissen (se faktaboks), og ikke minst hovedleverandøren som han påpeker har opptrådt like profesjonelt nå som ved den første leveransen for snart 20 år siden.

Les også: Slik blir hjelmene til de norske F-35-flygerne

Fem versjoner

Hæren går nå fra å operere én type CV90 til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer:

Stormpanservogner, oppklaringsvogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner og multirollevogner.

Her følger en nærmere beskrivelse av den nye panserfamilien:

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn.
Her følger en nærmere beskrivelse av den nye panserfamilien:Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Nils Bjuggstam

SPV

Stormpanservognene (SPV) er versjonen som utgjør majoriteten av de nye CV90-ene: 74 stykk som skal inn i samme rolle som dagens stormpanservogner.

De har en besetning på tre - vognfører, skytter og vognkommandør - og har plass til åtte infanterister bak i stridsrommet.

Les også: Her sprenges en norsk panservogn

STRILED

Stridsledelsesvognene (Striled) er på utsiden identisk med stormpanservognene, men på innsiden er stridsrommet utrustet med tre arbeidsstasjoner for å kunne drive ledelse fra brigade- til kompaninivå.

Her vises bilder fra stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms), eller fra skjermene til skytter og vognfører.

To av arbeidsstasjonene kan enkelt skyves vekk slik at kabinen i stedet kan romme et halvt stormlag.

De fleksible vognene er de første som er designet fra bunn av og erstatter «hjemmesnekrede» striledvogner basert på M113.

Les også: Her er Norges nye panservogn

STING

Stormingeniørvognene (Sting) er tårnløse og basert på Mk I-chassis.

Det som er fjernet av vekt med tårnet som er tatt av, er erstattet av mer pansring og annet utstyr:

Sting-vognene utrustes foran med enten mineplog, som rydder overflatelagte miner eller eksplosiver på hardt underlag, eller minerulle som utløser trykkplateutløste eksplosiver som miner eller nedgravde eksplosiver kjent som IED-er.

Les mer om stingvogna: Her er norske stormingeniørers nye framkomstmiddel

Multivogn

Disse flerbruksvognene er i likhet med stingvognene tårnløse. Som navnet indikerer får disse flere oppgaver.

Det er i konfigurasjonen med 81 mm bombekaster integrert vi vanligvis kommer til å se den hjemme i Norge. Det norske forsvaret har i dag to bombekasterbærere, BV206 og M113. Det er sistnevnte som i første omgang får avløsning.

I et scenario med deployering ut av Norge, vil det være om å gjøre å ha færrest mulig vogntyper av hensyn til logistikk og verkstedtjenester. Derfor vil det være en fordel at de med samme plattform, bare med forskjellig innmat, kan bruke den med bombekaster, til sanitet og til å frakte ammunisjon og utstyr.

Les mer om multivogna: Her er Norges nye bombekastervogn

OPV

Oppklaringsvogna (OPV) skiller seg ut med å ha en sensormast som kan heves inntil seks meter. På toppen av masten sitter elektrooptiske sensorer og en integrert radar.

Det er en videreutviklet versjon av Vingtaqs II fra Vinghøg AS.

Sensorhodet på Vingtaqs kan konfigureres med ulike typer sensorer avhengig av hva kunden krever. For eksempel er systemet forberedt for såkalt «laser target designation» (LTD), altså målbelysning for heimende våpen.

Normalt leveres det med sensorer med rekkevidde 24 km for radaren, 31 km for dagkameraet og 18 km for det termiske kameraet for mål på størrelsen 2,3x2,3 meter.

Les mer om CV90 OPV her: 6 meter høy mast gir CV90-styrken full oversikt over kampbildet

Beskyttelse

En vesentlig årsak til at Forsvaret erstatter eldre førstegenerasjon CV90 med tredje generasjon, er for å gi bedre beskyttelse til soldatene.

Siden Norge bestilte sine vogner er oppmerksomheten vridd fra tradisjonelle horisontale trusler til miner og IED-er.

Det var nettopp en slik veibombe som førte til tapet av en CV90 i Afghanistan i 2010. Vognføreren døde i angrepet.

Flo Test & Verifikasjon har sammen med sin svenske motpart Försvarets materiellverk (FMV), Test & Evaluering de siste årene gjennomført sprengningstestinger av den nye pansringen.

I denne artikkelen er det en bildesekvens fra en av fullskalatestene som ble gjort på Regionfelt Østlandet tidligere i år. Selve høyhastighetsvideoen vil ikke Forsvaret slippe ut, da denne kan røpe for mye om beskyttelsesteknologien.

BAE Systems og Forsvaret nøyer seg med å si at det er «mer og smartere pansring».

Les også: Første norske F-35 er i malehallen

Samme effekt/vekt-forhold

Den ekstra beskyttelsen bidrar til vektøkning, fra 26 tonn til 35 tonn.

Samtidig er dieselmotoren fra Scania oppgradert med et par turboer og et par liter ekstra slagvolum som øker effekten fra 445 til 595 kW, slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/tonn.

De norske vognene er de første CV90 Mk III som utstyres med gummibelter. Disse gir mindre støy, vibrasjoner og drivstofforbruk, samtidig som de øker framkommeligheten, spesielt på snø.

Ulempen er at når gummien først ryker, er hele beltet ødelagt. På stålbelter skifter de ut døde ledd kontinuerlig.

Les også: – Føles som å få hundre hestekrefter ekstra

2018/2019

Tolv vogner leveres fra Flo til Hæren i dag: Åtte stormpanservogner og fire stridsledelsesvogner.

Siden den første serievogna ble levert til Flo i februar, har utstyret blitt brukt blant annet til opplæring.

Vogner leveres ut 2018 og alle sensorer i prosjektet, inkludert droner, skal leveres i løpet av 2019.

Se video: Her skyter F-35 181 skudd på tre sekunder