Fat bike: Utgaven for sykler med ekstremt brede dekk er klar. Det er også utgaven for elsykler. (Bilde: ORV)

Kindernay XIV

Inne i dette skallet skjuler det seg en banebrytende norsk oppfinnelse

Vil produsere i Norge.

– I 2000 begynte jeg for alvor å tenke på hvordan det var mulig å gire en sykkel på en smartere måte. Jeg studerte økonomi, men har et ingeniørhjerte. Likevel forsto jeg etter hvert at jeg måtte få tak i en ingeniør som virkelig kunne mekanisk konstruksjon og han fant jeg i Knut Tore Ljøsne som tidligere hadde jobbet i Kongsberg Automotive, sier girgründer Christian Antal.

De to begynte å gå gjennom alle slags konsepter for over 10 år siden. Etter hvert festet de seg med grunnideen til dagens Kindernay XIV, som er navnet på det nye giret.

Åpent for innovasjon

I motsetning til på mange andre områder, har det ikke skjedd mye innovasjon innen sykkelgir.

Giret: Her ser vi Kindernay XIV montert inne i hjulets navskall. og som gjør at man kan ha flere hjul med ulike bredder og mønster og bruke det samme giret.
Giret: Her ser vi Kindernay XIV montert inne i hjulets navskall. og som gjør at man kan ha flere hjul med ulike bredder og mønster og bruke det samme giret. Foto: ORV

Likevel var det viktig å få oversikt over alle patenter.

– Jeg leste gjennom alt som er av slike patenter og det er ikke mer enn et par hundre fra tidenes morgen. Det gav oss et veldig godt bilde av hvilke muligheter vi hadde til å innovere og beskytte, sier Antal.

I dag har de patentert alle de viktige innovasjonene i girsystemet, patenter som varer frem til 2032.

Navgir

Ulike varianter av navgir har kommet og gått og i Tyskland lages til og med et annet 14-girs navgir. Men det norske er helt spesielt.

Så langt, men ikke lenger: Når giret kommer på markedet kan alle konkurrentene kjøpe det . Inntil da ønsker ikke konstruktørene å vise frem detaljene i høy oppløsning, derfro er delene bildet redusert i oppløsning. Men her er omrisset av delene som til sammen gir syklistene 14 interne gir.
Så langt, men ikke lenger: Når giret kommer på markedet kan alle konkurrentene kjøpe det . Inntil da ønsker ikke konstruktørene å vise frem detaljene i høy oppløsning, derfro er delene bildet redusert i oppløsning. Men her er omrisset av delene som til sammen gir syklistene 14 interne gir. Foto: ORV

 

Trangt om plassen: Dette er "garasjen" hvor det nye norske giret utvikles. Det er trangt, men det har ikke ingeniørene Knut Tore Ljøsne, Espen Wettre og Sverre Steen noe mot.
Trangt om plassen: Dette er "garasjen" hvor det nye norske giret utvikles. Det er trangt, men det har ikke ingeniørene Knut Tore Ljøsne, Espen Wettre og Sverre Steen noe mot. Foto: ORV

– Det tyske giret er blitt et nisjegir for de som skal bruke sykkelen til ekspedisjoner og langturer. Men det mangler funksjoner og gjennomgående aksel som trengs til terrengsykler og det er her vårt hovedmarked skal være. Mens de bruker seks planetserier til giringen har vi løst det med tre. Det både forenkler og reduserer vekt, sier Knut Tore Ljøsne.

Han er ingeniør i mekanikk og har en lang karriere bak seg fra Kongsberg Automotive og Jotne, og beskriver seg selv som en nysgjerrig spesialist i mekanikk i sin beste alder.

– Da jeg fikk tilbud om å bli med på å konstruere sykkelgiret, kunne jeg ikke si nei. Dette var en enorm utfordring for en mekanikknerd som meg og det er jo blitt rene livsstilen, sier han når vi besøker den mildt sagt trangbodde bedriften Ca Technology Systems AS på Brobekk i Oslo.

– Vi skal nok ha større lokaler, men vi har det hyggelig her selv om det er trangt, sier Espen Wettre.

Han er en av de tre ingeniørene som nå jobber med innspurten av utviklingen til Kindernay XIV.

Friløp

– En viktig egenskap for de som sykler i terrenget, er det vi kaller friløp. Skal du over en hindring må du kunne tråkke bakover og posisjonere pedalen for å få klaring til hindringer. Vi har 24 låsepunkter for hver omdreining av kranken og kan gjøre dette svært presist. I tillegg kan man gire med øyeblikkelig virkning. Et kjedegir må dreie en halv omdreining før det nye giret slår inn. Testerne har også bemerket at de kan gire når sykkelen er i lufta. Det går ikke med et kjedegir, sier Ljøsne.

Han mener giret er en interessant mekanisk utfordring med mange funksjoner som er interessante for syklisten. Giret fungerer akkurat som det skal, og han tror de har balansert de ulike egenskapene på en god måte.

– Det er en rekke ulike egenskaper vi må ta hensyn til, og mange virker mot hverandre. Det gjelder å velge rett. Dessuten må vi ha en pris markedet vil akseptere, en vekt som er attraktiv og funksjoner og brukergrensesnitt folk ønsker deg.

Nok med 14

Det har vært en årelang trend mot stadig flere gir. Vanlige kjedegir hadde oftest 27 gir, men det ser ikke Ljøsne som noen fordel i terrenget.

– Det er mer enn nok med 14. Vi spenner over et like stort utvekslingsforhold fra laveste til høyeste gir, og alle girene har lik avstand i utveksling mellom hverandre. I et kjedegir varierer forskjellen. Noen er tett innpå hverandre og noen langt fra hverandre i utveksling. Dessuten vet de fleste at det er nesten umulig å treffe riktig gir når man må sjonglere med 3 tannhjul i kranken og 9 i baknavet. Når vi lager et gir som betjenes av to i stedet for fire hendler, er det en veldig forenkling for brukeren, sier han.

Mye enklere: En av fordelene med navgiret er at kjeden og kjedehjulene blir mye mer robuste.
Mye enklere: En av fordelene med navgiret er at kjeden og kjedehjulene blir mye mer robuste. Foto: ORV

Den gjennomgående akselen er en av de viktige egenskapene med Kindernay-giret. Det bruker en 12 mm aksel som er standard for slike sykler i dag og her skiller de seg ut fra andre sykler med navgir.

Akselen gjør det mulig å ta av hjulet like enkelt som med vanlige kjedegir. Hele girmekanismen sitter inne i et kompakt girhus som igjen er montert inne i det de kaller et navskall. Det er nærmest en hylse som eikene sitter fast montert i.

I motsetning til hjul med kjedegir og kassett på bakhjulet, er de symmetriske på begge sider. Giret kan svært enkelt tas ut og inn av navskallet og det gjør det mulig å ha flere hjul med ulike dekk med det samme giret. Ikke rart at de har gitt teknologien navnet SWAP.

– Det er med sykler som med biler. Man skifter ikke dekk når føret og underlaget varierer, man skifter hjul. Derfor har vi gjort det enkelt og billig å skifte hjul, sier Wettre.

Girer hydraulisk

I tillegg til å forenkle giringen av sykkelen har konstruktørene også sørget for at girvaieren henvises til skraphaugen.

Girgründer: Christian Antal fikk ideen til det nye giret for mange år siden. Nå er det en realitet.
Girgründer: Christian Antal fikk ideen til det nye giret for mange år siden. Nå er det en realitet. Foto: Ca Technology Systems

– Vi ser jo hvor vellykket det er å bruke skivebremser med hydraulikk. Når vi nå bruker hydraulikk til å gire, eliminerer vi masse problemer med vaiere som må justeres og smøres hele tiden. Systemet bygger naturlig nok på samme prinsipper som hydraulisk girskift til lastebil, utviklet på Kongsberg Automotive på 90-tallet.

– Den mekaniske teknologien i det nye norske sykkelgiret er naturlig nok temmelig kompleks. Men det ser ikke brukerne. De opplever dette som veldig forenklende, sier Wettre.

Selv om giret vil koste rundt 15 000 kroner vil det lønne seg over tid, mener de tre ingeniørene. Det viktigste er at det er konstruert for å leve like lenge som resten av sykkelen. 

Har testet

Morten Mitchell Larød er en av de som har fått testet Kindernay XIV. Med hovedinteresse for transport og landeveissykling er han ikke i den viktigste målgruppen for giret som er terrengsykler, men han er svært opptatt av sykling og sykkelteknologi.

– For mitt bruk på landevei er det ikke ideelt. Jeg trenger tettere giring. Men for terrengsykling er det fantastisk. Her kan du sykle med en robust og ikke minst stram kjede hele tiden. Det betyr at kjeden holder seg på plass i stedet for å hoppe av når du kommer bort i stein og røtter. Dessuten er det veldig bra fordi man slipper å tenke på vedlikehold og justering hele tiden. De som sykler i terrenget kan også stå stille på sykkelen og gire, sier Larød.

Han mener også at muligheten til å ha mange hjul med ulike dekk og felgbredder vil friste mange. Det er det ingen konkurrerende navgir som får til.

– Jeg tror det er to primære kundegrupper for Kindernay. Det er de som sykler mye i skog og terreng og som vil ha best mulig opplevelse og alle de andre som bruker terrengsykkel, men som er lei av alt vedlikeholdet som dagens girsystemer påfører dem.

Gjengen bak det norske giret ser for seg at produksjonen skal foregå i Norge. 

– De lages på en fabrikk i nærheten av Geneve hvor de i gamle dager leverte mekanikk til den sveitsiske klokkeindustrien. De kan dette med tannhjul og masseproduksjon. Nå har vi deler til 100 gir og vi er i ferd med å rigge oss til å produsere de første tusen girene. Samtidig jobber vi med å etablere en skalerbar produksjonslinje som kan produsere 10 000 gir i Norge. Skulle dette bli en stor suksess kan vi legge til flere slike, sier Antal.

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)