.jpg){kind=small}
Se nøye på bildet øverst. Det er tatt 26. juni 2011, dagen da Yme-plattformen ble installert og støpt fast i Nordsjøen.
Eieren av plattformen hevder nå at dette også var dagen da det skjedde feil som senere gjorde plattformen helt ubrukelig.
Yme er en av norgeshistoriens største industriskandaler: Oljeplattformen skal nå hugges opp uten å ha produsert én dråpe olje, etter å ha stått flere år forlatt i havet.
Det sveitsisk-nederlandske offshoreselskapet SBM Offshore eier plattformen. De fikk den bygget i Abu Dhabi og var ansvarlig for installasjonen i Nordsjøen. Nå krangler eieren med noen av verdens største forsikringsselskaper om årsaken til elendigheten.
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i en rekke rettsdokumenter som gir et unikt innblikk i krangelen.
- Designfeil
På denne junidagen i 2011 ble Ymes tre tynne stållegger festet til den enorme tanken som lå på havbunnen. Betong ble pumpet ned for å støpe beina fast til støttene på tanken (rød ring på skisse).
Støpingen skulle vært ferdig innen 44 timer, men operasjonen var ikke ferdig før to uker senere - 12. juli, påstår SBM.
Vind og bølger hadde da beveget plattformen. Belastningen på stålplater i innfestingen var langt høyere enn de var designet for. Det sprakk også mellom støpen og plattformbeina på grunn av bevegelsene, hevder Yme-eieren.
SBM påstår at støpeprosessen var designet feil. Dette var direkte årsak til at plattformen fikk strukturelle skader, måtte evakueres av sikkerhetsmessige årsaker og fikk forfalle i fred i Nordsjøen.
På grunn av den påståtte feilen krever selskapet over 10 milliarder kroner av forsikringsselskapene.
Dette kommer frem i stevningen som SBM sendte til Commercial Court i London.
- Kun skrapverdi
Forsikringsselskapene avviser gigantkravet. De mener tapet av Yme skyldes helt andre forhold enn feil med en støpeprosess. De mener også tapet under ingen omstendigheter tilsvarer 10 milliarder kroner.
Plattformen «hadde ingen annen kommersiell verdi enn skrapverdien», skriver W.R. Berkley Insurance og Lancashire Insurance Company.
Plattformen ville «blitt hugget opp til skrap før den ble operativ uansett», uavhengig av at den ikke var skikkelig støpt fast til fundamentet, påstår de.
Den måtte vært tatt inn til land igjen for å gjøres ferdig, og dette ville kostet flere hundre millioner dollar, påstår et av selskapene.
- Forholdet brøt sammen
Forsikringselskapene avviser blankt at Yme-tapet skyldes feil som dekkes av forsikringen.
De hevder at skadene på Yme blant annet skyldes at forholdet mellom oljeselskapet Talisman og SBM brøt sammen.
Det var Talisman som var operatør på Yme-feltet og oljeselskapet leide plattformen.
Yme-prosjektet var ikke lenger lønnsomt og Talisman hadde mistet tillit til SBMs ledelse og måten Yme-prosjektet ble håndtert på. Årsaken var gjentatte forsinkelser, uforutsette kostnader og andre vanskeligheter, påstår forsikringselskapene.
SBM innrømmer i et tilsvar at forholdet var anstrengt.
- Evakuerte på fire og en halv time
Yme ble evakuert i 10. juli 2012. SBM fikk omtrent fire og en halv time på å forlate plattformen etter at Talisman bestemte dette.
Hva som var årsaken til evakueringen er også et stridstema i den forekommende rettssaken. Talisman tok beslutningen om å evakuere plattformen av kommersielle årsaker og ikke på grunn av sikkerheten, hevder flere av forsikringsselskapene. SBM har avvist dette.
På grunn av evakueringen, fikk ikke SBM vedlikeholde utstyret ombord, og plattformen forfalt ytterligere.
Repsol, som har kjøpt tidligere Yme-operatør Talisman, vil ikke kommentere påstandene og henviser til SBM.
- Les også om razziaen: Kopierte 78 GB sensitive eposter og dokumenter hos Siemens
Tause parter
Teknisk Ukeblad har forsøkt å innhente kommentarer fra forsikringsselskapenes advokater. Foreløpig har kun partner Tim Taylor i det internasjonale advokatfirmaet Clyde & Co, svart at de ikke vil kommentere saken.
Verken SBM eller deres advokat Alex Oddy i det internasjonale advokatfirmaet Herbert Smith Freehills vil kommentere saken.
- SBM Offshores forsikringskrav for Yme fortsetter. Derfor vil ingen kommentar bli gitt, skriver selskapets pressetalskvinne Paula Farquharson-Blengino.
Ansvarsforsikring
- SBM hevder at tapet skyldes en designfeil på installasjonsprosedyren. De støtter seg på en såkalt fault of design-klausul, en slags ansvarsforsikring mot feil, forklarer jusprofessor Ivar Alvik.
Han har sett dokumentene fra retten. Alvik er tilknyttet Nordisk institutt for sjørett.
- Forsikringsselskapene hevder for det første at de ikke tror dette skyldtes en designfeil. De hevder også at SBM og Talisman ikke har gjort det man kunne forvente for å begrense tapene, sier Alvik.
- Dersom tapene skyldes dårlig ingeniørarbeid på installasjonsprosedyren, så hevder de at forsikringen ikke dekker det. Forsikringen forutsetter at designfeil må være knyttet til utstyret, ifølge selskapene, fortsetter han.
- Feil sement
Forsikringsselskapene mener også at støpeprosedyren ikke var dekket av forsikringen. De hevder uansett at feilen skyldes selskapet som var leid inn for å gjøre støpejobben.
De hevder at betongpumpen som ble brukt til jobben ikke leverte nok trykk og at sementen hadde feil konsistens. Den skulle hatt krem-konsistens istedenfor melkekonsistens, heter det.
Det var entreprenøren FoundOcean som gjorde støpejobben for SBM. Selskapet har ikke besvart Teknisk Ukeblads henvendelse.
SBM har avvist at installasjonsjobben ble gjort feil.
Forsikringsselskapene legger videre skylden på SBMs designbyrå Gusto MSC, som skal ha ment at det var trygt å la plattformen stå i 14 dager uten at den var støpt fast.
Gusto MSC har ikke bevart Teknisk Ukeblads henvendelse.
Rettssaken skal etter planen gå i Londons Commercial Court i oktober 2018.
