Aker Solutions har jobbet sammen med Statoil for å få ned kostnadene på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet. Det har de oppnådd ved å fjerne alt utstyr som ikke er absolutt nødvendig. (Bilde: Eirik Helland Urke)

Johan Castberg

Johan Castberg-flyter er strippet for alt overflødig utstyr

Slik reduserte de prisen med 40-50 milliarder.

Stavanger: Utbyggingskostnadene for Johan Castberg er nesten halvert. Et produksjonsskip strippet for alt utstyr som ikke er ytterst nødvendig har mye av æren for det.

Aker Solutions viste frem modellen av flyteren under ONS 2016, og blant de mer fremtredende egenskapene er ikke hva som finnes på skipet – men hva som ikke gjør det.

– Vi har jobbet sammen med Statoil i rundt to år for å finne den mest optimale FPSO-en til Johan Castberg. Mye av det har handlet om å forenkle, å fjerne alt det som ikke trengs, sier Nils Olav Solheim, prosjektdirektør for Johan Castberg i Aker Solutions.

Færre brønner

Blant tiltakene for å få ned kostnadene har Statoil gjort en del grep på den delen av utbyggingen som befinner seg under havoverflaten.

Nils Olav Solheim, prosjektdirektør for Johan Castberg i Aker Solutions, forklarer hvordan de har gått frem for å ta ned kostnadene på produksjonsskipet. .
Nils Olav Solheim, prosjektdirektør for Johan Castberg i Aker Solutions, forklarer hvordan de har gått frem for å ta ned kostnadene på produksjonsskipet. . Bilde: Eirik Helland Urke

De har færre og mer effektive brønner, noe som gjør at de trenger mindre utstyr på havbunnen og færre risere opp til produksjonsskipet.

Dermed trenger heller ikke turreten, dreieskiven hvor riserne kommer opp, være like stor som den ellers måtte ha vært. Turreten er den delen av FPSO-en hvor olje og gass kommer opp, og vann- og gassinjeksjon føres ned til reservoaret.

– Dette har gitt mer rom rundt turreten, og er en langt mer kostnadseffektiv løsning, understreker Solheim.

Videre bak på skipet har prosessområdet to separatorer i stedet for tre.

– Vi fant ut at det ikke var økonomisk å bruke tre separatorer, vi får ikke opp mer olje med tre enn med to. Dermed kunne vi fjerne utstyr som både tar stor plass og veier opp mot 20 tonn. Å ta vekk slikt utstyr er en av de viktigste måtene å få ned utbyggingskostnadene på, poengterer prosjektdirektøren.

Johan Castberg

Påviste ressurser: 450-650 millioner fat olje

Består av funnene Skrugard (2011), Havis (2012) og Drivis (2014)

Ligger i Barentshavet, 240 kilometer nordvest for Hammerfest, med et havdyp på 370 meter

Daglig produksjon: 30.000 Sm3 olje
Størrelse: 295 meter lang, 54 meter bred

Lagringskapasitet: 1,1 millioner fat olje
Investeringsanslag: 50-60 milliarder kroner

Samlet inntekt av produksjonen på Johan Castberg: 290 milliarder 2015-kroner
Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23.000

Partnere i Johan Castberg: Statoil (50 prosent, operatør), Eni Norge (30 prosent), Petoro (20 prosent)

Ingen flerfasemålere

Boligkvarteret har også 20 færre lugarer. Det har til sammen 120 enkeltlugarer, men til sammen 140 sengeplasser.

Aker Solutions og Statoil har i tillegg tatt bort flerfasemålere.

– Dette er en diskusjon vi har hatt med Statoil. Hvor ofte er det nødvendig å måle? Med en flerfasemåler måles oljen kontinuerlig, men vi kom frem til at det holder å måle en del om gangen og legge sammen målene, forklarer Solheim. Aker Solutions har i tillegg tatt bort flerfasemålere. Ekstrapumper som brukes til vanninjeksjon er det heller ikke funnet plass til.

– Dersom de vanlige pumpene skulle stanse, så klarer vi å fortsette å produsere i opptil en uke uten ekstra trykk. Reservoaret er ikke så avhengig av vanninjeksjon at produksjonen dropper umiddelbart. Så da har vi nok trykk til at vi kan fikse de vanlige pumpene og starte opp, påpeker prosjektdirektøren.

Plass til 1,1 mill. fat olje

Lagrinstanken i skipet har plass til 1,1 millioner fat olje. Til å begynne med ønsket Statoil en større tank, som tar 1,3 millioner fat, men de ble enige om å krympe størrelsen til 1 million fat.

– Men det ble litt lite igjen. Det vi nå har klart er å øke størrelsen på tanken til 1,1 millioner fat olje – uten å øke størrelsen på selve skipet. Vi har tatt en del av maskinområdet foran og bak og klemt sammen disse områdene så mye som mulig, og vi har funnet bedre løsninger for oljepumpene. Slik har vi nå et større område til å lagre olje. Det har vært en del av optimaliseringen, sier Solheim.  

Produksjonsskipet vil de første årene av produksjonen ha behov for å losse olje over i et tankskip hver fjerde til femte dag, med en daglig produksjon på 180.000-190.000 fat olje.

Hvor oljen så skal transporteres er ikke bestemt ennå, og Statoil skriver i sitt forslag til program for konsekvensutredning for prosjektet at en mulig terminal på Veidnes i Finmark er et eget prosjekt, med eget tidsløp. 

– Statoil jobber sammen med de andre lisensene på Wisting, Goliat og Alta/Gotha for å sikre tilstrekkelig volum, og et lønnsomst grunnlagt for en terminal.

I det samme programmet kommer det også frem at Statoil ikke planlegger å elektrifisere feltet, men vil få kraft fra gassturbiner i stedet for. 

Kan koble på nye funn

Aker Solutions har jobbet sammen med Statoil for å få ned kostnadene på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet. Det har de oppnådd ved å fjerne alt utstyr som ikke er absolutt nødvendig.
Aker Solutions har jobbet sammen med Statoil for å få ned kostnadene på produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet. Det har de oppnådd ved å fjerne alt utstyr som ikke er absolutt nødvendig. Foto: Eirik Helland Urke

Samtidig har Aker Solutions og Statoil også klart å finne nok ledig dekkplass til at det er mulig å knytte til seg eventuelle andre funn i fremtiden.

– Dette er et prospektivt område, så det er viktig å holde av plass til prospekter som ennå ikke er funnet. Her vil det være mulig å installere prosessmoduler for å ta imot ekstra hydrokarboner. I tillegg finnes ekstra risere, og det er også lagt opp til at det skal være mulig å ta imot olje fra andre funn når produksjonen fra Castberg etter hvert synker, forklarer Solheim.

Flyteren er designet for makskapasitet for Johan Castberg-feltet slik det er kjent i dag, som er det mest økonomiske.

– Å ta ned kostnadene handler om å se på hvert eneste element om bord og utfordre størrelsen på skipet. Sammen med Statoil har vi sett på hvor mye utstyr de trenger, hvor ofte de trenger å losse av, hva de kan klare seg uten. Men så klart, skipet kan ikke være mindre enn det produksjonskapasiteten tilsier, poengterer han.

Arktisk klima

Ettersom Johan Castberg befinner seg i Barentshavet, på en breddegrad lenger nord enn Alaska og med arktisk klima, vil produksjonsskipet være vinterisert. 

Dette innebærer blant annet at helidekket har mulighet for oppvarming på de kaldeste dagene, ved å bruke spillvarme fra produksjonen til vannbåren varme. Slik kan de sikre seg at all eventuell is er smeltet når et helikopter skal lande. 

Livbåtene er dekket til, og de har laget «busskur», altså overbygg med ta og vegg på den ene siden, langs noen av de mer utsatte stedene hvor folk vil bevege seg. Dette beskytter både mot vær og vind, men også mot is som kan samle seg og falle ned. 

Baugen mot vinden

Skipet er dessuten laget slik at det alltid har baugen rettet mot vindretningen. Da vil det alltid ligge sikkert til, og ettersom boligkvarteret er plassert helt fremst, sørger det også for at en eventuell gasslekkasje vil ventileres bort i motsatt retning.  

I tillegg vil dette sørge for at is, som kan samle seg opp på høye strukturer bakerst på skipet, i stor grad vil bli tatt av vinden og falle ned i sjøen. 

Produksjonsskipet er designet for å kunne operere i tøffe værforhold, men Solheim understreker at det ikke er verre vind- og bølgeforhold i Barentshavet enn det er på Haltenbanken i Norskehavet. 

– Hovedproblemstillingen her er ikke at produksjonen må stanse på grunn av dårlig vær, men at vi ikke får losset av fordi været blir for dårlig til at tankskipet kan nærme seg FPSO-en. Dersom det varer over flere dager kan vi måtte stanse produksjonen fordi lagringstanken blir fylt opp, forklarer han. 

PUD i 2017

Johan Castberg-prosjektet befinner seg fremdeles i pre-FEED-fasen (Front-End Engineering Design). 

– Statoil skal bestemme seg i oktober-november for om de vil gå videre med FEED-en, og vi håper så klart at vi får lov til å fortsette arbeidet med designet, sier Solheim, og legger til at de har opsjon på dette og det videre detaljdesignet.

– Men her må vi fortsette å vise at vi er konkurransedyktige. 

Endelig utbyggingsplan for Johan Castberg skal etter planen leveres i 2017, opplyser Statoil. Planlagt produksjonsstart er i 2022.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)