Tar sats: - Ingen ønsker å være helt først med ny teknologi. Siden risikoen er høy er det en fordel å kunne lære av andres feil. Men vi har oljeselskapene i ryggen, og de har egeninteresse i at vi kommer over i en kommersiell fase raskt, så vi må bare satse, sier daglig leder i Target Intervention, Monika Bakke Malmin. (Foto: Mona Strande)

TARGET INTERVENTION

På få måneder har Monikas lille gründerbedrift fått to av verdens største oljeselskaper som eiere

Det positive med nedgangstider er at det tvinger de store selskapene til å få øynene opp for ny teknologi, mener Monika Bakke Malmin.

Da ventureselskapet til verdens største oljeselskap Saudi Aramco kjøpte 22 prosent av en liten gründerbedrift på Ålgård sør for Stavanger i vår, skjønte enkelte at noe var på gang.

Men det var først i sommer, da også amerikanske Chevron gikk inn på eiersiden gjennom sitt ventureselskap, at det ble tydelig for flere at Target Intervention måtte ha truffet blink med sitt elektroniske nedihullsverktøy for økt utvinning fra olje- og gassbrønner.

– At folk går inn med penger er den beste indikatoren på at de virkelig tror på noe. Det er klart det er en lettelse når det skjer, og det var avgjørende for oss å få disse aktørene med på laget, men det er mye arbeid som gjenstår. Vi er ikke i mål, sier gründer og daglig leder i Target Intervention, Monika Bakke Malmin (35).

Hun har nettopp kommet hjem fra Saudi-Arabia, hvor de har sett på aktuelle brønner for å teste verktøyet.

Målet er å få gjennomført tester i en reell brønn før året er omme.

Grundig kartlegging

Target Intervention ble startet i 2011, finansiert av lokale investorer og Bakke Malmin selv.

FAKTA: Target Intervention AS

Stiftet i 2011

Har 13 ansatte

Største aksjonærer: Saudi Aramco Energy Venture (SAEV) 22.22%, Motorteknikk AS 21,3%, Leif Inge Sletthei AS 12,75%, CTTV Investments (Chevron Technology Ventures) 11,11%

Offentlig støtte: 10,8 millioner kroner i IFU-midler fra Innovasjon Norge og 5,4 millioner kroner gjennom Skattefunn fra Forskningsrådet.

Forretning­sideen var langt ifra en tilfeldighet, men vokste frem etter grundig arbeid for å identifisere hvilke behov operatørselskapene hadde, og hvilken teknologi de manglet for å løse sine største utfordringer.

– Vi reiste en del rundt i USA, og etter å ha snakket med veldig mange aktører fant vi ut at det største behovet var økt utvinning. Spesielt var det utfordringer ved å få økt produksjon fra ukonvensjonelle skiferbrønner, forklarer Bakke Malmin.

I all skifer er formasjonen så tett at den må sprekkes opp for å få ut olje og gass fra reservoarene gjennom horisontale brønner.

Sand, vann og kjemikalier injiseres under høyt trykk slik at skiferen brytes og olje eller gass kan flyte mer fritt ut av reservoaret. Denne prosessen kalles fracking.

Men utfordringen med fracking er at produksjonen faller veldig fort fordi man enten ikke får sprukket opp nok, eller fordi skiferen lukker seg igjen over tid.

– I en horisontal brønn har du kanskje mellom 30 og 60 soner som er sprukket opp individuelt, men undersøkelser viser at nesten 80 prosent av produksjonen kommer fra 20 prosent av disse sonene. Når da i tillegg utvinningsgraden i skifer ligger mellom 8 og 10 prosent, er det stort potensial for å få ut veldig mye mer. Men skal du fracke på ny for å hente ut mer olje eller gass er det en utfordring å klare å treffe mellom de mange sonene du har sprukket opp fra før. Det er her vi kommer inn, sier Bakke Malmin med et smil.

Fra Ålgård til Saudi: Daglig leder Monika Bakke Malmin er klar. Roger Anda (bak f.v.), Oddbjørn Vagle, Simen Didden Dovland, Kenneth Øksnevad Høydal, Matz Kleppe, Sondre Frantsen Tolo, Per Egil Almås og Stian Bjerkeseth gleder seg til å få verktøyet ut fra verkstedet og i operasjon.
Fra Ålgård til Saudi: Daglig leder Monika Bakke Malmin er klar. Roger Anda (bak f.v.), Oddbjørn Vagle, Simen Didden Dovland, Kenneth Øksnevad Høydal, Matz Kleppe, Sondre Frantsen Tolo, Per Egil Almås og Stian Bjerkeseth gleder seg til å få verktøyet ut fra verkstedet og i operasjon. Foto: Mona Strande

Data i sanntid

Targets verktøy føres inn i fôringsrøret frem til perforeringshullene hvor man ønsker å sprekke opp formasjonen. Når de lokaliserer området som skal sprekkes opp er det to pakningselementer som ekspanderes over hver perforering, slik at de har kontroll på at all væske som pumpes ned kommer nøyaktig i ønsket sone.

Etter at én sone er behandlet kan pakningen trekkes tilbake igjen, verktøyet flyttes og isolere og behandle flere områder uten at det må trekkes ut av brønnen.

– Alle funksjonene kjøres elektrisk. Vi sitter med en datamaskin på overflaten og sender signaler ned til verktøyet og styrer når pakningselementene skal ekspanderes for å tette mot brønnveggen. Vi har sensorer som leser trykket både inne i det isolerte området og utenfor på begge sider i sanntid. Dermed har vi hele tiden mulighet til å vite hva som skjer nede i brønnen og har mye bedre kontroll på operasjonen enn med mekaniske verktøy hvor du må lese av minnet etter operasjonen er ferdig før du får vite om det var en suksess eller om du må ned igjen på nytt. Alt dette har med effektivitet og kostnadsbesparelser å gjøre, sier Bakke Malmin.

Tester: Softwareutvikler Simen Didden Dovland sjekker elektronikken før nok en runde med høy vibrasjons- og sjokktesting. Utstyret testes til det ødelegges, så de skal vite hvor grensen går.
Tester: Softwareutvikler Simen Didden Dovland sjekker elektronikken før nok en runde med høy vibrasjons- og sjokktesting. Utstyret testes til det ødelegges, så de skal vite hvor grensen går. Foto: Mona Strande

Men å utvikle et verktøy som skal gjøre at olje­selskapene sparer penger og kan jobbe mer effektivt, er både tidkrevende og kostnadsdrivende for et gründerselskap.

Regnskapet viser røde tall helt siden oppstarten, og i fjor endte årsresultatet på -15,8 millioner kroner. Samme år ansatte de fire nye ingeniører.

– Det er kritisk i et teknologiselskap at du har nok folk til å skape fremdrift. Når du bare brenner kapital hele veien er det veldig dyrt at det går for sent. Derfor er det viktig å komplettere teamet med nye krefter slik at vi klarer å jobbe fortere fremover, sier gründeren.

Presentasjonstokt

Etter utvikling og testing av prototyper av verktøyet kom det til et punkt hvor investeringene ble så dyre at Target Intervention skjønte at de måtte hente penger eksternt.

Det holdt ikke med privat finansiering, IFU-støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn-midler fra Forskningsrådet.

Ifølge Monika Bakke Malmin sto valget da mellom rene venturekapitalister, eller oljeselskap med venturekapital tilgjengelig.

Fordelen med olje-selskapene er at du da samtidig får kontakt med en potensiell kunde

Monika Bakke Malmin, gründer

– Fordelen med oljeselskapene er at du da samtidig får kontakt med en potensiell kunde. De ønsker jo også at investeringen skal være vellykket, men primært er hovedmålet deres å hjelpe ny teknologi av strategisk viktighet for dem inn i sitt eget selskap. Og det er en misjon som er mer balansert i forhold til det vi ønsker, så da gikk vi direkte til oljeselskapene for å prøve å få dem inn på eiersiden, sier hun.

Statoil, ConocoPhillips, Chevron og Saudi Aramco var bare noen av oljeselskapene som fikk besøk fra den lille Ålgård-bedriften i løpet av bortimot et år på «presentasjonstokt». Det var tidkrevende, men såpass verdifullt at de etterpå kunne velge mellom flere potensielle investorer.

– For oss er det to ulike markeder: Det konvensjonelle markedet, og den ukonvensjonelle skifergassen. Vi ønsket å gå for to investorer som representerte litt ulike markeder, slik at vi fikk en fot inn i begge. Det føler jeg vi har klart når vi har med oss Saudi Aramco og Chevron, sier Bakke Malmin.

Verktøyet i en brønn: Verktøyet kjøres i brønn med kveilerør, som er rør kveilet på en stor trommel som står på overflaten. Inni dette røret ligger en kabel som brukes til å sende strøm og signaler ned til verktøyet, og informasjon fra verktøyet opp til overflaten. Punkt 1 viser delen av verktøyet som festes mekanisk til kveilerøret. Det er også her kabelen for kommunikasjonssignaler kobles til. Når verktøyet er kjørt ned i brønnen og sonen som skal behandles er identifisert, aktiveres både øvre tetningselement (punkt 2) og nedre tetningselement (punkt 4) slik at det blir tett. Behandlingen pumpes så fra overflaten ned gjennom kveilerøret, og tvinges ut i reservoaret i stimuleringssonen (punkt 3) mellom tetningselementene. Når en behandling er ferdig flyttes verktøyet til neste sone.
Verktøyet i en brønn: Verktøyet kjøres i brønn med kveilerør, som er rør kveilet på en stor trommel som står på overflaten. Inni dette røret ligger en kabel som brukes til å sende strøm og signaler ned til verktøyet, og informasjon fra verktøyet opp til overflaten. Punkt 1 viser delen av verktøyet som festes mekanisk til kveilerøret. Det er også her kabelen for kommunikasjonssignaler kobles til. Når verktøyet er kjørt ned i brønnen og sonen som skal behandles er identifisert, aktiveres både øvre tetningselement (punkt 2) og nedre tetningselement (punkt 4) slik at det blir tett. Behandlingen pumpes så fra overflaten ned gjennom kveilerøret, og tvinges ut i reservoaret i stimuleringssonen (punkt 3) mellom tetningselementene. Når en behandling er ferdig flyttes verktøyet til neste sone. Foto: Target Intervention

Omfattende tester

I dag er de 13 ansatte i selskapet som alle jobber med elektronikk eller mekanikk. Bakke Malmin er selv opprinnelig mekaniker, og de fleste ansatte er ingeniører med praktisk og operasjonell bakgrunn. Det mener hun er en fordel.

– Når vi utvikler nye ting og maskinerer en prototype som må testes, så er det også den som tegner som går ned i verkstedet for å skru det sammen og teste at det fungerer som det skal. På den måten blir de også veldig mye flinkere til å designe på en måte som fungerer i praksis, og ikke bare på tegnebrettet, sier hun.

Praktisk funksjonalitet er avgjørende for et verktøy som skal ned i en brønn og utsettes for store påkjenninger. Det har tatt lang tid å utvikle en grunnteknologi som ikke bare har bevegelige deler men også et elektrisk system, ledninger og kontakter som tåler vann, varme og høyt trykk.

– Vi har et kammer for trykk og temperatur i kjelleren som vi legger hele verktøyet inni. Vi kjører det opp til over maksimal temperatur og maksimalt trykk det kan bli utsatt for i en brønn, og så tester vi alle funksjonene på verktøyet. Vi slutter ikke å teste før vi ødelegger det, for vi skal vite hvor grensene går. I tillegg kjører vi høy vibrasjons- og sjokktesting på elektronikken, så vi vet at den tåler alle slag og all risting gjennom hele operasjonen, sier Bakke Malmin.

De har også fått prøve seg på rigging, oppstartstester og prosedyrer for kjøring i testriggen som står i Ålgård Teknologipark.

Riggen var ment for Yme-feltet i Nordsjøen, men ble kjøpt av Monikas far, gründer og investor Stig Bakke da Yme-prosjektet stanset. Nå brukes den til opplæring og testing gjennom hans selskap X-Rig.

All testingen gjør Bakke Malmin sikker på at de nå har et funksjonelt produkt som kan utvikles videre.

– Nå har vi begynt med ett verktøy i hovedsak, men vi har utviklet en grunnteknologi som har potensial innenfor veldig mange typer applikasjoner, slik at vi kan utvikle nye produkter basert på den samme teknologien. I så stor grad som mulig har vi testet utstyret så røft vi kan, men det gjenstår å gjennomføre en faktisk operasjon i en ekte brønn, sier hun.

Skinnet bedrar: Det ser ut som et enkelt rør med noen pakninger på, men Targets verktøy er 13 meter langt og fullt av elektronikk og sensorer. Nå utvikler de også samme verktøy med mindre dimensjon.
Skinnet bedrar: Det ser ut som et enkelt rør med noen pakninger på, men Targets verktøy er 13 meter langt og fullt av elektronikk og sensorer. Nå utvikler de også samme verktøy med mindre dimensjon. Foto: Mona Strande

To mulige brønner

Det er det som er neste skritt, og Saudi Aramco har for øyeblikket to prosjekter med aktuelle brønner.

Det ene prosjektet er offshore i Saudi-Arabia, hvor produksjonen har falt så mye at de må inn og stimulere reservoaret med syre. Men det er veldig lange horisontale brønner, og teknologien de har i dag er ikke pålitelig nok når den skal identifisere sonene, så de er usikre på hvor i brønnen de befinner seg.

Her ønsker de at Target Intervention først skal kjøre en loggoperasjon for å identifisere problemområdene, før de etterpå behandler disse sonene og injiserer syre.

Trykket skal overvåkes og bekreftes før og etter operasjonen, slik at man får en indikasjon på hvor nyttig selve stimuleringen har vært.

Det andre er en ukonvensjonell landoperasjon, hvor de har gjort en frack-operasjon som ikke har vært vellykket. De ønsker at Ålgård-selskapet skal gå inn med sitt verktøy for å behandle spesifikke soner på nytt.

Hvilket av prosjektene som blir det første vet de ikke, men Target Intervention er klare: De har bygget en container som skal bli deres verksted under brønnoperasjonene med alt utstyr installert, og den har vært på plass i Saudi-Arabia siden juni.

– Nå må våre oppgaver planlegges inn i operasjonsplanen til Aramco, og vi kjører på med det prosjektet som får oss inn i planen først. Samtidig jobber vi bredt ut for å få flere kandidater både i Saudi og i Nord-Amerika, slik at vi har størst mulig sjanse for å få en brønnoperasjon så fort som mulig. Ingenting går så fort som vi skulle ønske, men målet er å få til noe i løpet av året, sier Bakke Malmin.

Godt forberedt: Leder for montering og testing Matz Kleppe (t.v.) og senior mekanisk designingeniør Roger Anda i testlaben hvor de det siste året har kjørt verktøyet så hardt det lar seg gjøre uten å være i en faktisk brønn. Ilddåpen skal komme i Saudi-Arabia i høst.
Godt forberedt: Leder for montering og testing Matz Kleppe (t.v.) og senior mekanisk designingeniør Roger Anda i testlaben hvor de det siste året har kjørt verktøyet så hardt det lar seg gjøre uten å være i en faktisk brønn. Ilddåpen skal komme i Saudi-Arabia i høst. Foto: Mona Strande

Vil leie ut verktøy

På testoperasjonene skal de gjøre servicen selv, så de må dra nedover mange nok til å dekke hele skift både på mekanikk, elektronikk og operasjonelt. Men planen er ikke å bygge opp selskapet til å kunne fortsette med service.

– Vi har brukt veldig mye penger på å utvikle dette utstyret, og forretningsmodellen er at vi skal leie ut verktøy på per-jobb-basis når det er ferdig utviklet, forklarer Bakke Malmin.

Hun har måttet tåle noen kritiske røster som mener hun burde utvikle teknologi for norsk sokkel istedenfor å rette seg inn mot fracking og landoperasjoner, men den kritikken tar hun med knusende ro:

– Det landbaserte markedet har mye større volum, og det er volum vi trenger om vi skal få jobber nok til å tjene inn igjen alt vi har brukt på denne utviklingen. Det er også innenfor fracking vårt produkt har de største fordelene, og hvor eksisterende produkter ikke er gode nok. I tillegg er det enklere å planlegge inn tjenester som våre på landoperasjoner. Offshore er alt som skal gjennomføres stort og dyrt, og planleggingstiden er lang. Potensialet er der for bruk i det norske markedet også, men vi er et lite selskap og kan ikke være overalt. Da må vi fokusere på markedene med størst volum, sier gründeren bestemt.

Målet er å bygge opp markedsintroduksjonsfasen i løpet av neste år, slik at de kan starte kommersiell produksjon av verktøy mot slutten av 2017 og gå i pluss økonomisk fra 2018.

Hjernen: Elektronikken er hjernen i Targets nedihullsverktøy, siden lignende produkter i dag er mekaniske. Å utvikle et elektrisk system som tåler ekstreme vibrasjoner, vann, varme og trykket i en brønn har vært tidkrevende.
Hjernen: Elektronikken er hjernen i Targets nedihullsverktøy, siden lignende produkter i dag er mekaniske. Å utvikle et elektrisk system som tåler ekstreme vibrasjoner, vann, varme og trykket i en brønn har vært tidkrevende. Foto: Mona Strande

Må være billigere

Nedturen i bransjen har ikke påvirket gründerbedriften på Ålgård negativt. Faktisk tror Monika Bakke Malmin at en lavere oljepris kan ha hjulpet dem noe den siste tiden.

– Jeg tror det er positivt for innovasjon at ikke oljeprisen er så høy som den var. Når oljeprisen gikk ned ble de store oljeselskapene tvunget til å tenke seg litt om og vurdere nye teknologier istedenfor å bare frese frem med full produksjon. Vi har vært heldige som har fått investorer i et såpass dårlig marked. For oss ble det også enklere å få inn flinke folk når ikke alt gikk på skinner andre steder. Det var et stort problem tidligere. Men at markedet bedrer seg og at oljeprisen stiger noe hadde nok vært bra for alle, for nå er det veldig røft. Det er en mellomting mellom over 100 dollar fatet og ned mot 40, sier hun.

– Så hva er suksessoppskriften for å vokse i bransjen i dagens marked?

– Jeg tror at uansett hvilket produkt du har og hvor bra det er, så kommer du ingen vei om det ikke gjør at kunden sparer penger. Om ditt produkt bare er én dollar dyrere enn det de bruker i dag vil de ikke ha det. For oss som utvikler teknologi kan det være vanskelig å forstå at bedre ikke holder, men det er billigere som gjelder. De vil ha mer, samtidig som det skal koste mindre. Heldigvis har vi klart å dekke det behovet, sier Bakke Malmin med et smil. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)