Petroleumstilsynet har spurt oljeselskaper og leverandører om hvorfor det blir flere krav og mer dokumentasjon. (Foto: Håkon Jacobsen)

DOKUMENTASJONSKRAV PÅ NORSK SOKKEL

«Det overspesifiseres og brukes unødvendig gode løsninger på småting»

Leverandørenes forklaringer på dokumentasjonsjungelen.

Det skyhøye kostnadsnivået på norsk sokkel har vært et årelangt tema i norsk oljebransje. Gedigne dokumentasjonskrav er pekt på som en av hovedårsakene.

Men hvorfor har antall krav og dermed dokumenthaugen for et utbyggingsprosjekt på norsk sokkel vokst så voldsomt de siste årene?

Mindre tillit mellom leverandører og oljeselskapene, er én av påstandene i en ny rapport.

Uerfarne ingeniører, innleide konsulenter og kamelsvelging hos leverandører er også blant forklaringene.

Et grelt eksempel er Teknisk Ukeblads sak om FMC Technologies, som måtte ha 27 forskjellige gulmalinger på lager, på grunn av ulike krav fra selskapene. Et annet er de 1000 sidene med dokumentasjonkrav til brannpumper som ble halvert - uten at relevant info gikk tapt.

Les også: Nå er Yme klar til å skyves på land for skroting

Skylder på innleide konsulenter

Petroleumstilsynet har spurt tre store oljeselskaper på norsk sokkel og seks leverandører om bakgrunnen for at det er blitt flere krav som følge av det mer dokumentasjon.

Her er noen av leverandørenes forklaringer: 

  • Mindre tillit mellom leverandører og oljeselskap, har ført til mer detaljkontroll, økning i krav og mer dokumentasjon.
  • Stor etterspørsel etter ingeniører har ført til manglende erfaring og utvannet kompetanse.
  • Konsulenter som midlertidig er med i utbyggingsprosjekter.
  • Mindre bruk av ingeniørvurderinger, man tør ikke ta beslutninger som avviker fra kravene. 

Rapporten fra prosjektet ble publisert denne uken. 

Statoil, samt leverandørene Aker Solutions, Aibel og IKM var blant de ni deltakerne i prosjektet.

Samme produkt, ulik dokumentasjon

Ulike dataverktøy og databaser er en del av forklaringen.

«Vi leverer 'det samme' produktet hver gang, men aldri lik dokumentasjon», fortalte en av utstyrsleverandørene.

De møter forskjellige krav fra prosjekt til prosjekt, selv om kunden er den samme.

Byråkrati

En del mindre leverandører orker ikke kampen og byråkratiet med å argumentere for avvik fra selskapsspesifikk krav.

De øker heller prisen på leveringen underveis.

Av frykt for å tape kontrakter, så tar ikke utstyrsleverandørene opp kravmengdene med oppdragsgiver. Det blir heller «svelget flere kameler», ifølge rapporten.

«Det overspesifiseres og brukes unødvendig gode løsninger på småting», forklarer en utstyrsleverandør i rapporten.

De møter tre lag med spesifikasjoner på det de skal levere: standarder, selskapsspesifikke krav og prosjektspesifikke krav. Ofte er disse motstridende.

- For komplekst

Bjørn Thomas Bache er tilsynsdirektør i Ptil. Han er mest overrasket over mengden særkrav som de enkelte oljeselskapene stiller - såkalte selskapsspesifikke krav.

– Vi ser en enorm kravmengde. Over tid har ting blitt litt for komplekst, sier han.

– Det har vokst veldig den siste tiårsperioden, sier Bache.

I rapporten kommer det frem at operatørselskapene ofte bruker egne krav i tillegg til industristandarder som Norsok. Økt mengde krav, betyr økt mengde dokumentasjon.

Sikkerhetsrisko

Ptil mener at de enorme mengdene dokumentasjon i verste fall faktisk kan utgjøre en sikkerhetsrisiko - fordi viktig informasjon kan drukne i mengden.

– I en sikkerhetskritisk situasjon er det viktig å kunne finne dokumentasjon raskt. Dersom det er uoversiktlig, så er det en risiko for å gjøre feil, sier han.

- Ingeniørhåndverk

Tilsynsdirektøren mener det er viktig å gi rom for gode ingeniørvurderinger når man lager et produkt. Ved mye detaljspesifisering er det en fare for at disse ikke kommer like tydelig frem.

– Ingeniørhåndverket er viktig å få frem i lyset igjen. Man kan lage detaljspesifikasjoner ned til millimeteren på alt mulig, men faren er at helheten kan bli glemt, sier han.

Han mener gir et godt bilde av samhandlingen mellom operatører og leverandører for typiske feltutbygging og modifikasjonsprosjekter. Ni selskaper deltok, men Bache mener funnene er representative for næringen.

– Det aller viktigste er kanskje spørsmålene som stilles i rapporten, en gjennomgang av disse kan være nyttig for andre selskap og resten av næringen, sier han.

Se hele rapporten her.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)