Disse utdanningene trengs til det grønne skiftet

Mange bedrifter retter seg mot et voksende fornybar energimarked, men arbeidsmarkedet er fortsatt lite i Norge. Siri Kalvig, leder for nettverk for miljøvennlig energi ved Universitetet i Stavanger, mener det gjelder å være lur som ung.

Kalvigs jobb er å løfte opp fornybar energi. Selv har hun en doktorgrad i offshoreteknologi, og har studert fysikk, astrofysikk og meteorologi.

– Jeg har jo jobbet mye med fornybar energi, også som investor, og jeg vil si at det gjelder å være litt lur som ung og lovende, sier Kalvig på telefon mens hun sykler til jobben ved UiS.

Vil oppfordre til å velge tradisjonelt i bånn

Mange utdanninger tilbyr master innenfor fornybar energi.

Kalvig vil heller anbefale å ta en tradisjonell utdanning med grønn energi på toppen.

– Jobbmarket innenfor ny-fornybar er voksende i Norge, men relativt beskjedent. Et godt tips er å velge en utdanning som gjør deg kvalifisert til den voksende fornybarnæringen men samtidig gir deg muligheter innen mer tradisjonelle industrier.

• Forskerne vil ta grep: Tre kunstige metoder for å bremse det stigende havnivået

Den store europeiske endringen

EUs forbruk av fornybar energi øker for hvert år. Målet om at 20 prosent av sluttforbruket av energi skal være fra fornybar energi innen 2020, er innenfor rekkevidde, ifølge Det europeiske miljøbyrået.

Mens Norge har mye ren vannkraft. Andre europeiske land har sterke incentiver for å endre energiforsyningen fra fossile til fornybare kilder, gjør ikke Norge det samme i like stor grad, mener Kalvig.

– Vi er i ferd med å få en transformasjon av energiindustrien i Europa, så Norge må henge med. Vi må tenke på den verdiskapningen vi får til gjennom ny teknologi, sier Kalvig.

• Utslippene fra nye biler steg i 2017: Skoda og VW trekker tallene opp

Ønsker Norge som energilaboratorium

Hun mener at det er i den høyteknologiske industrien innenfor fornybar energi det er størst potensiale for å skape arbeidsplasser.

– Vi er i en omlegging av energisystemet som kommer til å bety enormt mye for industrien i Norge og resten av verden. Det jeg virkelig ønsker, er at vi skal se på Norge som et energilaboratorium, sier Kalvig.

EU har langsiktige mål om at mellom 55 og 75 prosent av energibehovet skal være dekket av fornybar energi innen 2050.

– Bransjen for fornybar energi i Norge handler ikke om å generere masse ren energi. Det handler om å lage ny teknologi som kan brukes av en internasjonalt marked som vokser enormt, sier Kalvig.

• Kommentar: Det finnes ingen gjennomføringsplan for Stortingets nullutslippsmål

Hvis Siri Kalvig var ung

Hun mener at det ikke nødvendigvis lønner seg å kunne litt om mye, fordi feltet er så bredt. Studentene må ha en solid grunnmur for å bli fleksible i arbeidslivet.

– Jeg ville hatt meg en solid utdannelse hvis jeg var ung. En utdannelse som gjør at jeg kan oppdatere og endre meg, sier Kalvig.

– Innenfor fornybar energi er det også behov for de klassisk utdannede data-, bygg- og maskiningeniørene, men med kunnskapen om fornybar energi i tillegg.

• Norsk olje og gass om hydrogenproduksjon: Gamechanger for oljenindustrien.

Offshore vindkraft og smarte hus

Ved Universitetet i Stavanger tilbyr de en grønn spesialisering på toppen av et mer tradisjonelt utdanningsløp som ingeniør innenfor offshore, data, elektro eller bygg. Etter at studenten er utdannet til en fullblods ingeniør, kan hun eller han ta en spesialisering på toppen innenfor fornybar energi.

– Det har jeg veldig tro på. Vi tester det ut for første gang på Institutt for maskin, bygg og materialteknologi, sier Kalvig.

Har tro på de klassiske ingeniørfagene

Spesialiseringen er i første omgang for studenter som tar en mastergrad i konstruksjoner og materialer. Universitetet mener det er en utdanning som er attraktiv for arbeidsmarkedet.

– Det beste for å bli en fleksibel arbeidstaker, er at du har solid dybdekunnskap. Da har du evnen til å flytte deg raskt. Jeg har veldig tro på de klassiske ingeniørfagene.

• Bildekk: Den største kilden til mikroplast i Norge.

Statlig satsning på digitaliserte energisystemer

Energi21 (se faktaramme) er den nasjonale strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi.

Også den endres i takt med det skiftet i retning av mer fornybar energi.

– Disse seks områdene kommer det til å satses stort på, og her er digitaliserte og integrerte energisystemer på topp, sier Kalvig.

Innenfor digitalisering av energisystemet har Norge en fordel fordi norsk industri jobber mye med elektrisk energi og digitalisering av energisystemet.

• Ozonhullet: Er sakte, men sikkert i ferd med å lukke seg.

Tverrfaglig felt

Kalvig mener at havvind er et spennende område å sikte mot.

– Vi har ingen store offshore vindparker i Norge. Det lønner seg ikke økonomisk. Men fordi vi har en olje- og gassindustri som er helt fenomenal når det gjelder å konstruere, er det store muligheter her, sier Kalvig.

Et annet eksempel er hus som bruker energi, lager energi og kanskje deler energi med nabohuset.

– Fornybar energi er et enormt tverrfaglig felt. Du kan jo ikke bli ekspert på energi. Noen generalister trenger vi jo, men ofte trenger industrien noen som kan gå inn og gjøre en konkret jobb.

• Tyner solpanelene: Han vil øke produksjonen fra solparker med to prosent med en algoritme