Dette studiet har et av Norges høyeste snitt: – Jeg føler vi går mer på et nerdestudium enn et elitestudium

Honours-programmet ved Universitetet i Oslo er et av studiene med høyest poenggrense. I fjor var det studiet med høyest snitt i Norge. I år har studiet hatt en nedgang fra 63 poeng for førstegangsvitnemål til 61,5 poeng. Ordinær kvote er på 63,5. Studiet er fortsatt et av studiene med høyest poenggrense.

Ben René Bjørsvik (22) og Julie Natland Bjørnstad (23) er ferdige med første året på studiet, mens Jonatan Kjekshus Winsvold (24) nettopp har fullført det treårige løpet.

De beskriver det som et studium med et lekent miljø der folk er glad i lange lunsjpauser. Felles for studentene er at de setter pris på tverrfagligheten som honours tilbyr.

– Hvorfor tror dere studiet er så populært?

– Jeg tror noen trekkes litt mot snittet, og det er jo kanskje ikke den beste motivasjonen, svarer Winsvold. Men han tror at mange velger å bli på studiet på grunn av muligheten for tverrfaglighet og det sosiale miljøet.

Bjørnstad tror noe av grunnen kan være at det tverrfaglige bak honours er et relativt nytt konsept i Norge og at folk trekkes mot det som er nytt og spennende.

Fokus på kunstig intelligens

Honours-programmet ble startet opp ved UiO i 2019 og har siden det hatt snitt opp mot 63 skolepoeng for å komme inn. For referanse er den høyeste poengsummen man kan få, 64. Studiet har blant annet blitt mye omtalt som et elitestudium.

Det var 300 søkere til honours realfag i 2022, 62 av søkerne hadde studiet på førsteplass, og 25 fikk tilbud. Studier med lignende poenggrense har flere søkere, men også flere plasser. Til sammenligning hadde medisin ved Universitetet i Bergen 3035 i 2022, der 280 søkere fikk tilbud. Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Trondheim hadde 2139 søkere i 2022, der 284 fikk tilbud.

Anders Malthe-Sørensen, programrådsleder for honours-programmet ved UiO, forteller at studiet gir studentene en dybde i realfag samtidig som de utvikler en tverrfaglig kompetanse.

– Programmet krever mer av studentene enn vanlige programmer. Studentene må ta ekstra fag i tillegg til å holde ordinær studieprogresjon. Mange av studentene velger dessuten mer tverrfaglige fagkombinasjoner enn andre studenter. For å støtte studentene i denne prosessen, får de råd av en faglig mentor, sier han.

De siste årene har det tverrfaglige temaet vært kunstig intelligens (KI).

– KI har bare blitt mer aktuelt over de siste årene, og det er nå klart at utviklingen av ny teknologi og bruken og reguleringen av teknologien krever samarbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser, sier Malthe-Sørensen

– Hva kan disse studentene bidra med i utviklingen av fremtidens teknologi?

– Vi håper at studentene kan bidra med en bredere kompetanse inn i teknologiutvikling, for eksempel med humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Behovet for mer human teknologiutvikling, utvikling av teknologi på menneskets premisser tror vi blir stadig viktigere. Dessuten vil store samfunnsutfordringer og ny teknologi som kunstig intelligens krever nettopp kompetanse som går ut over kun det tekniske, og det kan honours-studentene bidra med, sier Malthe-Sørensen.

Kjenner seg ikke igjen i elite-stempelet

Men hva bruker man egentlig en honours-bachelor til i Norge? Bjørsvik, Bjørnstad og Winsvold har ulike planer for veien fremover.

– Ideelt sett så vil jeg jobbe innenfor å utvikle kunstig intelligens videre og være en del av den fremgangen som kommer i årene fremover på det. Så får vi se hva det blir nøyaktig, men noe i den duren, sier Bjørnstad.

Bjørsvik har gått tre år på medisin i Bergen og håper å kunne hente dybdekunnskapen fra graden inn til medisinfaget. Han mener tverrfaglig kunnskap blir mer og mer relevant innenfor medisin, matematikk og kunstig intelligens.

Studentene kjenner seg ikke igjen i elite-stemplet som studiet deres har fått de siste årene. Winsvold forteller at han av og til møter mennesker som har lest om studiet og er veldig sinna på at man får et såkalt skille mellom studier. Han mener at bare navnet kan være grunnen til at det har blitt så diskutert fordi det høres polariserende.

– Hadde vi hett et tverrfaglig program, så tror jeg debattene i mediene hadde vært helt annerledes, sier Winsvold.

– Det føles som det er et annet studium det blir snakket om i mediene. Jeg føler vi går mer et nerdestudum enn et elitestudium, sier Bjørnstad.

Håper å jobbe med forskning

Anna Bagó (21) er en av de heldige som har kommet inn på honours-programmet retning realfag. Hun kommer egentlig fra Ungarn, men flyttet til Norge for ett og et halvt år siden for å bo sammen med kjæresten sin.

Bagó forteller at hun er en akademisk ambisiøs person og allerede kjente noen av dem som gikk på honours. Derfor syntes hun studiet virket passende, og hun håper hun kan bruke graden til å jobbe med forskning i fremtiden. I tillegg synes hun KI-fokuset på studiet virker veldig interessant.

– KI kan utvikle seg i feil retning, så det er bra at man sørger for at det ikke gjør det, sier Bagó.