– Vi har allerede fabrikker der det er flere roboter enn mennesker i produksjonen

ABB er verdens største leverandør av roboter. Spørsmålet om når det er flere roboter enn mennesker, skulle man tro var både enkelt og gir seg selv. Men nei, det vil fortsatt være en solid overvekt av mennesker også i ABB i overskuelig framtid.

Hvilket teknologifremskritt gleder du deg mest til?

– Personlig håper jeg at selvkjørende biler, såkalte «wearables» og andre helsetjenester, samt utviklingen innen smarthus og «smart community», skal gi et virkelig positivt bidrag til det å bli gammel om noen tiår. Jeg har også store forhåpninger til teknologiens bidrag til å løse energi- og miljøproblemer innen alle områder.

• Ikke alle må klatre til topps: I dette selskapet kan ansatte gjøre karriere «sidelengs» og likevel tjene like mye som sjefene

Hva har endret arbeidshverdagen din mest de siste fem årene?

– Det må nok være resultatet av lavere olje- og gasspriser, økt fokus på bærekraft og virkningen for vår virksomhet i Norge. Historisk sett har olje, gass og marine ressurser stått for rundt 70 prosent av omsetningen. Her kreves et skifte til mer effektive og billigere løsninger. Samtidig kan vi flytte en del av innsatsen til andre næringer som akvakultur, gruver, infrastruktur («smart community», smartgrid osv.), der det er vekst og der kravet til teknologi øker.

Hva er det viktigste teknologiske prosjektet i din bedrift akkurat nå?

– De er digitalisering og programmet ABB Ability, som kobler de fleste produktene og løsningene vi jobber med opp mot nye applikasjoner, som analyse av stordata i et skybasert miljø. Her er jeg også globalt ansvarlig for olje-, gass- og kjemidelen av ABB Ability, så det tar mye av tiden.

Når er det flere roboter enn mennesker i din organisasjon?

– Her snakker vi både om mekanisk robotisering og såkalte algoritmeroboter. Vi en av verdens største leverandører av industrielle roboter og benytter dem også i stor grad i egen produksjon. Her har vi allerede fabrikker der det er flere roboter enn mennesker i produksjonen, om ikke totalt sett. Algoritmeroboter benyttes for eksempel innen finans for aksjehandel og lånesøknadsbehandling. De kommer også inn i våre prosesser, spesielt på repetitive oppgaver i engineeringsprosessen. Uten at det er helt klart hvordan antallet skal beregnes her, regner man vel med at opptil 30 prosent av oppgavene vil kunne løses av slike roboter innen 5-10 år.

Har du et eksempel der teknologisk kunnskap i bedriften var avgjørende?

– Det er avgjørende stort sett over alt i vår virksomhet. Jeg kan ikke tenke meg noen leveranse hvor relativt ny teknologi ikke har vært avgjørende for å vinne oppdraget og å løse oppgaven. Det kan være små ting som prosess- og effektivitetsforbedringer, men det klart at for store oppdrag som Aasgard- og Gullfaks subsea-kompresjon var ny teknologi helt avgjørende.

Hvordan jobber dere for å sikre tilstrekkelig innovasjon i bedriften?

– Formelt har vi et system med produktansvarlige, selgere, kontakt i eksterne, faglige fora, med universiteter, hvor vi henter inn ideer fra mange kilder: egne ansatte, kunder, akademia og faglige media. Vi har mange andre kanaler i og utenfor Norge, for eksempel har vi blitt hovedpartner for teknologiinkubatoren StartupLab i Forskningsparken i Oslo. Parallelt har vi et mer uformelt system «Innovation Sparks», hvor vi plukker opp ideer og tanker som oppstår i andre sammenhenger. Så blir utfordringen å se hva som er relevant på kort og lang sikt, og utnytte ABBs store ressurser på forskning og utvikling til å omsette dette til produkter og løsninger.

Hvordan holder du deg faglig oppdatert?

– Her starter det med nyhetsbrev fra en rekke kilder, fra Nature til iLaks og en del tidsskrifter som jeg abonnerer på. Det er både bransjespesifikke som Journal of Petroleum Technology og mer allmennvitenskapelige som Scientific American, for jeg mener nye løsninger kommer når det er litt bredde i tankene. Jeg deltar også på en del faglige konferanser, helst der jeg også kan holde innlegg selv. Det gir ofte et ekstra trykk til å sette seg ordentlig inn emnet. Formelle kurs og etterutdannelse blir det lite av.

Hva er din favorittdings bortsett fra telefonen?

– De går vel fra å være favorittdings til bruksgjenstand på noen måneder eller uker? For en stund siden anskaffet jeg robotarmen 7bot, som ledet videre til noen dingser bygget med Arduino (en plattform for prototyping av digital elektronikk, journ. anm) og datamaskinen Raspberry Pi. Så kom det en robotgressklipper, og akkurat nå ser jeg på smarthus og OpenHAB, programvare for hjemmeautomatisering. Innimellom der kom det en ny Mitsubishi Outlander ladehybrid, som fikk favorittdingsstatus noen uker.

• Ansatte stresser mer, leverer mindre og blir mer syke: Likevel er åpent kontorlandskap kommet for å bli