Her sponser sjefen solceller til sine ansatte

Til daglig jobber ingeniørene i rådgivningsfirmaet Eta Energi med effektiv bruk av energi og omlegging til fornybar energi. Nå får de tilbud om å få støtte til å kjøpe private solcelleanlegg gjennom bedriften.

En av dem som har takket ja til tilbudet er sivilingeniøren Kari-Marie Høyvik Holmstrøm.

Rådgivningsfirmaet blar opp 15.000 kroner til de ansatte som vil ha solceller på taket. I tillegg tilbyr de en gunstig finansieringsordning med fem års tilbakebetalingstid og 2,2 prosent rente.

Bedriftens støtte tilsvarer omtrent det samme som Enova vil gi til et anlegg med installert effekt på 4,2 kW, så totalt får de ansatte omtrent 30.000 til solcelleanlegget - før skatt.

Saken ble først omtalt av Haugesunds avis.

• Scatec Solar-sjefen: Om batterier, solparker i Norge og overgangen fra oljebransjen

– Har alltid vært en drøm

Torsdag hadde Holmstrøm befaring på taket sitt i Sveio. Også taket på uthuset ble vurdert som mulig sted for solcellene.

Sivilingeniøren har bakgrunn fra oljeleverandørindustrien, men etter kuttene der, har hun gått over til å jobbe med energirådgivning.

– Det er kjempebra at de dobler Enova-støtten. Det var helt avgjørende for at jeg skulle være i stand til å ta den investeringen nå, sier hun.

– Solceller har alltid vært en drøm, så at det går i oppfyllelse allerede nå er kjempekjekt, sier hun, som er midt i etableringsfasen.

• Les også: Solceller gir tysk elbil opp til 30 gratis kilometer om dagen

Sammenlikner med hjemmePC

Sjefen hennes, Frode Styve som er gründer bak selskapet, går også med planer om å installere solceller på taket.

Styve sammenlikner ordningen med hjemmePC-ordningen, som skulle løfte IT-kompetansen til nordmenn flest.

Som arbeidsgiver har han en baktanke med støtten: Det siste halvåret har firmaet fått stadig flere henvendelser som gjelder solkraft. Både fra leverandører og mulige kunder. Styve innser at de må få mer kompetanse på feltet.

– Det er viktig for oss at vi lærer mer om solenergi gjennom praktisk erfaring. Den beste måten å gjøre det på, er å få det på egne tak, sier han.

– Vi trenger lokal erfaring med slike anlegg, sier han og nevner utfordringer som løvfall, saltråk og måkeskit.

I bedriften med syv ansatte, som alle er ingeniører og sivilingeniører, er fem positive til ordningen nå.

– De to siste vil nok henge seg på, men må få andre ting på plass først, sier Styve.

• Han merker det ikke selv, for alt skjer automatisk: Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem

Leverandørjungel

Gründeren forteller at det ikke var helt enkelt å finne frem i jungelen av solleverandører, da de skulle fremforhandle en avtale. De gikk flere runder med forskjellige leverandører - før de til slutt landet på Norske Soltak.

Holmstrøm understreker at de i rådgivning overfor kunder selvsagt vil gi råd uavhengig av denne leverandøren.

Styve mener rundene med leverandørene også var en nyttig erfaring for selskapet. Hans inntrykk er at det er mye forskjellig i markedet.

– Noen er seriøse, andre er mindre seriøse og ser at det her er noen kroner å hente, forteller han.

– Det er ikke bare rett frem og ringe noen og få noe plassert på taket sitt.

• Les også: Nå skal autobahn få kjøreledninger for lastebiler

– Tilskuddet må dobles

Styve mener at dagens Enova-tilskudd må dobles for at solceller skal bli lønnsomt for norske boligeiere. Derfor har bedriften lagt støtten, slik at den sammen med Enova-støtten når dette nivået.

– Da har vi gjort vårt for å bidra til å bedre lønnsomheten, sier Styve.

– Økonomien er ikke superbra i dag. Det er forventet lave priser i kraftmarkedet fremover, sier han.

Han mener det derfor også er mye å hente i å optimalisere størrelsen på anleggene.

– Den best betalte kraften er den du erstatter, overproduksjon er ikke like godt betalt, sier han.

Anleggene de ansatte får tilbud om å kjøpe, vil gi en årlig produksjon på rundt 3570 kWh.

Solanleggene, ferdig installert og satt i drift, vil koste et sted mellom 65.000 og 70.000 kroner før moms. Prisen påvirkes blant annet av takutforming og husets elektriske anlegg.

Valgte ikke laveste pris

Rådgivningsselskapets valg av leverandør var ikke styrt av kun pris.

– Vi valgte ikke den med lavest pris. Vi så på seriøsiteten, kvaliteten på panelene. Det har vært litt ymse skriverier om enkelte produsenter av paneler, om hvordan produksjonen foregår, så vi valgte en seriøs leverandør, forteller han.

Viktige kriterier da de valgte leverandør var virkningsgrad, samt produktkvalitet og miljøprofil hos produsent. De var også opptatt av at kraftproduksjonen kunne overvåkes med energioppfølgingssystemet Green Tracker, som de ansatte bruker til å få oversikt over energibruk både på jobb og privat.

• Hvor oppdatert er du? – Halveringstiden for ingeniør­kunnskap er tre til fem år