Første av sitt slag gjennom Nordøstpassasjen - nå er skipet gjennom det verste

Det danske containerskipet er det første i sitt slag som seiler den nordlige ruten mellom øst og vest.

Skipet med kapasitet på drøyt 3.500 TEU er isforsterket, men må likevel eskorteres av isbryteren 50 Let Pobedy.

Den tøffeste delen av seilasen ble unnagjort 11. september, ifølge Maritime Executive.

Da passerte Venta Maersk det 50 kilometer trange Sannikov-stredet mellom øyene Anzhu og Lyakhovsky. Stredet forbinder det Øst-Sibir-havet og Laptev-sjøen. Om sommeren er det drivis i stredet.

Skipet, som er ett av en serie på syv, fortsetter mot Europa uten eskorte i 11 knop.

• Les også: 15 skip som dette skal brøyte seg gjennom sibirske farvann og levere gass til Asia

Sparer to uker

Det 200 meter lange Venta Maersk forlot Sør-Korea 8. september og skal etter planen ankomme St.Petersburg ved Østersjøen via Bremerhaven 27. september.

Før skipet var innom Busan for å hente de siste containerne, var det innom havner på Russisk østkyst.

Reisen fra Busan i Sør-Korea til St.Petersburg i Russland blir cirka to uker raskere enn å gå via Suez-kanalen og Middelhavet.

Maersk er verdens største containerskipsrederi, men har ingen planer om å starte faste ruter via Nordøstpassasjen.

Til tross for klimaendring og stadig lengre perioder med mulighet for seilas nord for Russland, er det kun tre-fire måneder som er såpass fri for is at det er kommersielt mulig.

Klar for is

I dag er ruten åpen for skip med isklasse A1, primært mellom juli og oktober. Men også da trengs isforsterket skrog og eskorte fra russiske isbrytere.

Maersk opplyser til TU at Venta Maersk mannskap har trening i isnavigasjon i tillegg til russisk sertifiserte isloser (Russian Certified Ice Pilots) om bord.

Containerskipsrederiet benyttet anledningen til å teste ruten ettersom flere tilfeldigheter gjorde det mulig. Venta Maersk var nettopp ferdig fra det kinesiske verftet COSCO Zhoushan, akkurat i en periode da isen slipper taket. Skipet er bygget med isklasse A1 for å seile i Østersjøen, og det hadde last som skulle fra Asia til Europa.

Læring

Det danske rederiet så også på muligheten til å lære mer om seiling under arktiske forhold.

Maersk opplyste til TU da seilasen startet at dette er en unik mulighet for å teste fartøyets systemer, mannskap og deres landbaserte supportsystem under krevende forhold.

Ettersom alle fartøy er forskjellige, mener Maersk at de må gjøre egne erfaringer, særlig i containersegmentet.

Skipet skal etter jomfruturen transportere stykkgods, blant annet ferskvarer og kjølecontainere, i Norden og Østersjøen. Isklasse er nødvendig for å sikre faste ruter i farvann som kan ha is om vinteren, for eksempel innseilingen til St. Petersburg.

• Vil bygge framtidens atomisbrytere: Oppfyller russiske ingeniørers "teknodrøm"

Lavsvovel

Skipet har to drivstoffsystemer for å kunne bytte mellom lavsvoveldiesel og HFO. Østersjøen og Nordsjøen er ECA-områder (Emission Control Areas) med krav til maks 0,5 prosent svovel i drivstoffet eller eksosen. Fra 1. januar 2020 er kravet maks 0,1 prosent i ECA-områder.

På testturen skal Venta Maersk benytte diesel med svovelinnhold på bare 0,049 prosent — såkalt ultra lavsvovel diesel (ULSFO) — i arktiske farvann.

Største med isklasse

Venta Maersk og søsterskipene er verdens største containerskip med isklasse 1A. De er tilpasset tøffe vinterforhold.

Skipene skal betjene Maersk og Seago Lines ruter i Norden og Østersjøen. Rutene forbinder Norden, St. Petersburg og fastlandet i Europa. Tre søsterskip, Vistula, Volga og Vayenga Maersk, er allerede i drift.

Skipene skal kunne driftes under temperaturer på inntil minus 25 grader. Dekket i baugen, bakken, er skjermet for at fortøyning skal skje sikkert under alle forhold.

Priset

Skroget har en vertikal baug med integrert bulb. Dette reduserer energibehovet til fremdrift ved ulike dypganger, ettersom vannlinjen forlenges. Designet ble utviklet i samarbeid mellom Odense Maritime Technology (ODM) og Maersk.

Det første skipet i serien, Vistula Maersk, ble kåret til Ship of the year 2018 i Danmark. Juryens begrunnelse var at skipet var designet av danske designere og hadde et betydelig antall danske underleverandører. Fokus på energieffektivisering og reduksjon av CO2-utslipp talte også positivt.

• 16 studenter fikk 8 uker på å løse oppdraget: Utvikle systemer for autonom seilas og fjernstyring av et modellskip