PST: Ansatte i DNV er attraktive for russisk etterretning

I tingretten i Oslo denne uken sitter en 53 år gammel sivilingeniør tiltalt for korrupsjon etter å ha mottatt penger fra det PST mener er en russisk etterretningsoffiser.

Tiltalte nekter straffskyld og sier at han ikke skjønte at russeren var spion.

Russeren sa ifølge tiltalte at han var konsulent og hadde bakgrunn innen IT eller elektronikk og at jobben hans var å fremme samarbeid mellom selskaper i Russland og Norge.

– Faktisk, for å være ærlig, var jeg veldig glad da jeg møtte ham. Vanligvis er det vi som går etter folk, men her var det en som ville høre mer om hva jeg jobber med, forklarte tiltalte i retten mandag.

I retten i dag viste PST fram en tre kvarter lang video av et restaurantmøte de overvåket, der tiltalte blant annet får overlevert en konvolutt med 14.000 kroner.

DNV mål for russisk etterretning

Dag Røhjell fra PST sa i tingretten at DNV og deres ansatte er et potensielt etterretningsmål for Russland.

Å stjele teknologi, blant annet kunnskap og kompetanse innenfor petroleumssektoren, er et mål for russisk etterretning, ifølge Røhjell.

PSTs vurdering er at DNV har og hadde ulike verdier og aktivitet som kunne være et mål for russisk etterretning, blant annet avansert teknologi og sertifiseringer for offshoreproduksjon og kompetanse om undervannsteknologi, sammen med godkjenninger og testing på oppdrag for forsvaret.

Tiltalte hadde ifølge PST tilgang til systemer for vedlikehold av gass og rørledninger som PST mente var relevante i forbindelse med å avdekke sårbarheter.

– I ytterste konsekvens kan denne informasjonen være nyttig for å kunne planlegge sabotasjeaksjoner. Dette hadde den tiltalte lovlig tilgang til, sa Røhjell.

Mener DNV ble utsatt for alvorlig etterretningstrussel

Ifølge PST forsøkte russisk etterretning å skaffe seg informanter på innsiden av DNV, det som da var Det Norske Veritas, mellom 2008 og 2010.

Da var rundt ti russiske statsborgere traineer i DNVs kontorer på Høvik. PST så at det var kontakt fra den russiske ambassaden, der diplomater eller det som kan ha vært etterretningsoffiserer etablerte nære relasjoner til traineene.

– Vi vurderte det som en alvorlig etterretningstrussel mot DNV. Vi vurderte at de forsøkte å etablere insidere, sa Røhjell. Han forteller at de tok kontakt med DNVs sikkerhetsavdeling og roste dem for deres håndtering av saken. Kontakten med ambassaden opphørte rundt 2010.

PST mener Russland ønsker informasjon om fibertau

Et viktig spørsmål som tingretten skal ta stilling til er om tiltalte delte informasjon med russeren om teknologi utviklet av et lite norsk selskap. Teknologien innebærer en forbedring av fibertau som blant annet brukes til å fortøye installasjoner innenfor olje og gass, og etter hvert også havvind.

DNV tester og sertifiserer fibertau til maritimt bruk og har laget en standard som også brukes av Petroleumstilsynet.

I tingretten forklarte politibetjent André Bjørnstad fra PST hvorfor kunnskap om fibertauteknologi er viktig.

– Fibertau har andre egenskaper enn kjetting og vaier. De er mye lettere, og det gir store økonomiske besparinger for de som skal legge dem ut, forklarte Bjørnstad.

Fibertauene har ulik materialsammensetning. Bjørnstad forklarte hvordan selskaper jobber med forbedringer av egenskaper som material barrierer mot mekanisk påvirkning eller UV-beskyttelse.

– I militær sammenheng vil det å planlegge for hvordan man skal kappe eller sprenge en installasjon vil kunnskap om fibertau være nødvendig for sabotasje, sa Bjørnstad.

Tau av ulik sammensetning vil reagere ulikt på å kappes eller sprenges.

– Innsikt i produktet og hvor mange tau det brukes på en installasjon vil være avgjørende. Dette er informasjon som russisk etterretning vil ha. Det er en sentral del av russiske militære spesialstyrkers planer, sa Bjørnstad.

Starter med ufarlig informasjon

Dag Røhjell fra PST forklarte at det er svært sjelden at russiske etterretningsoffiserer presenterer seg som akkurat det. Det er typisk at de oppsøker personer på åpne konferanser og seminarer, enten personer som er valgt ut på forhånd, eller når en mulighet som dukker opp der og da.

PST vet ikke om russeren hadde planlagt å ta kontakt med den 53 år gamle ingeniøren, men de fikk kontakt da russeren spurte om hvilken buss som gikk til Oslo etter en konferanse på Fornebu.

– Vår erfaring er at innledningsvis vil etterretningsoffiseren starte mykt, sa Røhjell.

Veien videre kan være avhengig av hva slags respons personen gir, om vedkommende vil involvere arbeidsgiver og om vedkommende vil motta ytelser, forklarte han. I starten kan man utveksle ufarlig informasjon.

– Så kan det eskalere, og man kan be om mer sensitive ting. På sikt kan man be om informasjon som vedkommende ikke har normal aksess til, sa Røhjell.

DNV ved deres advokat Berit Reiss-Andersen vil ikke kommentere det som har kommet fram i tingretten.