Utlyste kontrakt på 3,6 milliarder kroner: Ingen norske ville bygge

Mandag avlyste Nye Veier konkurransen om byggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Mandal.

Oppdraget, som har en ramme på 3,6 milliarder kroner, viste seg å få svært lite interesse fra byggebransjen.

– Det var kun to av fem tilbydere som gikk gjennom prekvalifiseringen. Det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig konkurranse, forteller Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør E39 i Nye Veier.

Ingen av de store norske

De fem interesserte selskapene var Acciona Construccion AS, China Communications Construction Company limited, en joint venture bestående av fire mindre selskaper, en bestående av to mindre, samt Salini Imperegio S.p.A.

Førstnevnte og sistnevnte ønsket å benytte seg av en norsk underleverandør hver, men utover dette har den norske deltakelsen i konkurransen vært fraværende.

– Vi har jo hatt veldig god interesse fra de store norske på de andre kontraktene vi har hatt, så det at ingen av dem ønsket å konkurrere om denne kontrakten kom overraskende på oss, sier Heieraas.

Han mener anbudsresultatet ikke stemmer overens med tilbakemeldingene Nye Veier har fått i forkant av konkurranseutlysningen.

– De store norske har frem til nå vært positive til større kontrakter, så nå må vi sette i gang en prosess for å finne ut av hva som har skjedd, sier han.

• Les også: Vurderte kontrakt-klausul mot aktører fra en rekke land på Rogfast

Leter etter årsak

Heieraas understreker at konkurransen ikke er avlyst på grunn av mangelen på norske aktører, men fordi kun to tilbydere gikk gjennom prekvalifiseringen.

– Vi håper på å være i gang med en ny utlysning i løpet av desember, men har litt arbeid å gjøre før det, sier han.

Først og fremst vil veiselskapet sende ut et spørreskjema til de norske aktørene for å høre hvorfor de ikke ønsket å være med i konkurransen.

– Det var mange som meldte interesse før arbeidet ble lagt ut på anbud. Vi kommer til å sende ut en spørreundersøkelse til alle disse den kommende uken for å prøve å forstå hvorfor de valgte å ikke være med, sier han.

Og legger til:

– Foreløpige tilbakemeldinger etter avlysningen av konkurransen har vært mangel på kapasitet og dårlig timing siden det har vært så mange anbud ute på en gang.

• Les også: Hver fjerde krone av Vegvesenets store kontrakter går til utenlandske entreprenører

For godt marked

En av de store aktørene som valgte å ikke konkurrere om veiprosjektet var Veidekke. Konsernsjef i Veidekke, Arne Giske, sier at valget om ikke å konkurrere rett og slett dreier seg om prioritering av ressurser.

– Vi har flere store kontrakter gående og har akkurat fått en stor jobb oppe ved Mjøsa. Det betyr at vi må være veldig selektive i forhold til hvilke prosjekter vi engasjerer oss i, sier han.

Giske sier Veidekke kunne klart å håndtere det store veiprosjektet alene, men sier markedssituasjonen gjør at de heller ønsker å fordele selskapets kapasitet på flere prosjekter.

– Et prosjekt til 3,6 milliarder kroner er et veldig stort prosjekt. Vi kunne nok klart å håndtere et prosjekt av denne størrelsen, men vi mener det mest optimale for vår del er å ikke samle alle ressursene våre på ett og samme sted, sier han.

Giske er usikker på om Veidekke ville deltatt i denne konkurransen dersom kontrakten var mindre.

– Men generelt sett så vil for eksempel en halvering av denne kontrakten gitt oss muligheten til å delta samtidig som vi engasjerer oss i andre kontrakter, noe vi ser på som positivt, sier han.

• Les også: Entreprenør skylder på Vegvesenet etter konkurs

Utydelige regler

Kari Sandberg, administrerende direktør i Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) mener det kan være noe med muligheten for å regne på risiko i kontrakten som kan være noe av årsaken til at ingen av de andre store norske ønsket å konkurrere om veiprosjektet.

– Det er noe usikkerhet knyttet til prosjektsamarbeid i de største kontraktene blant de norske selskapene, ikke minst etter den kjente Follodommen, og jeg tror mange ønsker mer klarhet i dette, da dette mest sannsynlig også vil føre til bedre konkurranse på de store kontraktene, sier hun.

Sandberg viser at at hun har fått en rekke tilbakemeldinger fra bransjen.

– Utover utydeligheter rundt hvordan Konkurransetilsynet vurderer prosjektsamarbeid i ulike kontrakter, er det høy aktivitet i bransjen om dagen og det er bra, sier hun.

Og legger til at forutsigbarhet skaper kapasitet og vil bidra til både risikospredning en lønnsom og effektiv næring.

– Skal risiko prises riktig i denne type kontrakter blir det kostbart for samfunnet. Bildet her er sammensatt, sier hun.

• Les også: Rapport: Totalenterpriser vil gjøre norsk veibygging mye raskere

Utelukker småkontrakter

Selv om Heieraas ikke kan si helt sikkert hva Nye Veier vil gjøre med tilbakemeldingene fra bransjen, sier han det er utelukket å dele opp kontrakten i mange små kontrakter.

– Kontraktstørrelsen er en del av gjennomføringsstrategien vår, og vi ønsker ikke å endre denne. Dersom vi skulle delt den opp i mange småkontrakter ville vi aldri klart å nå målene våre når det kommer til kostnadskutt, sier han.

Om 3,8 milliarder viser seg å være for stort sier han selskapet må ta problemet når de har svaret.

– Foreløpig har vi ikke fått noen signaler om at vi har passert en grense med denne kontrakten. Ingen norske entreprenører har tatt kontakt med oss og sagt noe om dette, men om det er problemet får vi se på eventuelle løsninger, sier han.

• Les også: Hele Follobanen bygges ut av utenlandske aktører