samferdsel
Slik blir de nye veiene i Norge om Vegvesenet får det som det vil
Venter på godkjenning hos Samferdselsdepartementet.
Likere veier, mindre busskøer og mykere linjeføring for hovedveier.
Det er noen av endringene som kan skje på det norske veinettet dersom Vegdirektoratets forslag til ny N100 Veg- og gateutforming trer i kraft, slik etaten ønsker.
– Forslaget er en oppdatert versjon av veinormalen fra 2013, hvor vi har sett spesielt på veiene våre, sier avdelingsdirektør Gyda Grendstad i Vegdirektoratet.
Likere veier
I veinormalen skilles det mellom gater og veier, der veier er transportårer utenfor tettstedene mens gater er knyttet opp mot byer eller tettsteder.
En av de største endringene er en reduksjon av dagens ni dimensjoneringsklasser for veier, til tre hovedklasser.
De nye klassene i høringsutgaven er tofeltsvei med forsterket midtoppdeling, to/trefeltsvei med midtrekkverk og firefeltsvei med midtrekkverk.
– Hensikten med færre klasser er å lage mer enhetlige veier. Det kan gi mer lik utforming over lengre strekker og være enklere å forstå for trafikantene, sier Grendstad.
Ny kunnskap
Andre endringsforslag i håndboken er blant annet å åpne for midtstilt kollektivfelt i gater, ta inn krav til sykling mot enveiskjøring og utforming av sambruksgater.
– Endringene i håndboken baseres på ny kunnskap. I en del tilfeller gjør dette at vi kan forenkle regelverket. Det er ikke noen grunn til å bygge mer komplisert enn vi må, dersom det ikke gir bedre veier, sier Grenstad.
Sist håndboken ble revidert var i 2013. Siden den gang er det laget flere skriv som tillegg til regelverket, flere av disse er nå innarbeidet i selve håndboken.
– Et eksempel på det er 110 fartsgrense på motorveier. Vi har hatt det som krav i en periode, men det er ikke før nå det er tatt inn som en dl av veinormalen, forteller hun.
Opp til departementet
Resultatet av de nye reglene vil variere utfra hva man bygger.
–Målet vårt er å få mest mulig igjen for pengene vi investerer i norske veier ut fra politiske mål om fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universelle utforming. Med den nye håndboken har vi tatt inn nye kunnskap som er hentet inn siden forrige håndbok for å utforme enda bedre veier og gater, sier Grendstad.
N100 Veg-og gateutforming gjelder for det offentlige veinettet. Fylkeskommuner og kommuner kan selv beslutte fravik på sitt veinett.
Hun vet ikke når håndboken eventuelt vil bli godkjent. Det er kommet inn over mange høringsuttalelser som skal vurderes og eventuelt innarbeides.
– Vi håper å få sendt over en revidert utgave med konsekvensvurdering etter å ha gått gjennom alle høringsuttalelsene innen jul, sier Grendtsad.
Kan øke kostnadene
En av de som har sendt inn høringsuttalelse er veiselskapet Nye veier.
– Vår oppdrag er i hovedsak å bygge nye firefeltsveier, og våre innspill er derfor mest knyttet opp til disse dimensjoneringsklassene, forteller Anette Aanesland, som er teknologi- og utbyggingsdirektør i Nye Veier.
De vesentlige endringene for selskapet består derfor i færre dimensjoneringsklasser for veier, innføring av hastighet 110km/t og nytt beregningsgrunnlag for linjeføringskrav.
– Høringsutgaven legger opp til kun en standard med 23 meteres bredde for firefelts motorveg. Dette vil i utgangspunktet være kostnadsdrivende sammenlignet med dagens ordning, sier hun.
Endrede krav
Det er imidlertid åpnet opp for å bygge noe smalere vei på 21,5 meter i sårbart og/eller kostbart terreng.
– Det er i prinsippet denne løsningen Nye Veier har fått aksept for å bygge på sine strekninger, sier hun.
Nye Veier har spilt inn forslag om ny standardklasse for lavtrafikkerte motorveistrekninger, med veibredde på 18,8 meter og fartsgrense 110 kilometer i timen.
Aanesland understreker at forslaget ikke bare er negativt.
– Reduserte krav til stoppsiktlengder slår positivt ut med tanke på kostnader. Det samme gjelder strengere krav til kryssavstand fra minimum tre kilometer som er dagens krav, til minimum fem kilometer i høringsutgaven. Det er helt klart kostnadsbesparende og noe vi støtter, sier hun.