Oljeteknologi skal sikre riktig plassering av den nye Mjøsbrua

På det dypeste er Mjøsa mer enn 350 meter dyp, og selv på de grunnene områdene er det fort mellom 50 og 100 meter ned til bunnen.

– Det gjør det svært vanskelig å benytte tradisjonelle metoder for grunnundersøkelser når man skal finne best mulig plassering for den nye Mjøsbrua, sier Harald Monsen, planprosjektleder i Nye Veier.

Grunnundersøkelser med tradisjonell borerigg på overflaten er svært utfordrende på de store vanndybdene i prosjektområdet.

– Derfor har vi tatt i bruk en avansert seismisk 3D-metode som supplement til tradisjonelle grunnundersøkelser. Det gjør at omfang av tradisjonelle grunnundersøkelser reduseres, sier Monsen.

Metoden er hentet fra oljenæringen, og skal hjelpe Nye Veier å finne det beste stedet å plassere den nye brua.

Bilder ved hjelp av lydbølger

3D seismikk er opprinnelig tilpasset åpne havområder, som på Nordsjøen. Metoden går ut på at det sendes lydbølger ned i undergrunnen ved hjelp av flere parallelle lyttekabler. Resultatet fra undersøkelsene genererer data som danner et tredimensjonalt og detaljert bilde av grunnen.

Systemet som benyttes i Mjøsa består av fem målekabler med 24 målesensorer på hver av kablene, i tillegg til to seismiske kilder. Til sammenligning har tradisjonell seismikk bare én målekabel og én kilde.

– De mange målesensorene gir et finmasket nett av målepunkter som blir satt sammen til et tredimensjonalt kubisk bilde av bunnforholdene med en oppløsning ned til 30cm, forklarer Monsen.

Metoden som brukes i forbindelse med Mjøsbrua kalles marine Ultra High Resolution Seismics (mUHRS) og brukes ofte i oljenæringen og til bygging av havvindparker.

Bedre og rimeligere

På tross av at metoden er krevende å ta i bruk i en innlandssjø, med stort utstyr som må fraktes på bil for å få det på plass, mener Monsen det er mye å tjene på såpass detaljerte undersøkelser før byggingen av brua.

– Metoden vi bruker vil redusere risikoen betydelig for forsinkelser når vi har begynt bruarbeidene, sier han.

En stor fordel med metoden er at den kan oppdage store steinblokker i de løse massene i bunnen av innsjøen. Det har man ikke muligheten til med tradisjonelle grunnundersøkelser.

I tillegg gir detaljeringsgraden i den kubiske 3D modellen, koblet med boringer, et fulldekkende og detaljert bilde av områdets komplekse geologi, samt løsmassenes sammensetning og egenskaper.

– Dermed unngår vi mange hindringer underveis i byggingen og blir mye mer treffsikre på plasseringen av brua og detailprosjekteringen av fundamentene, forklarer Monsen.

Som håper at metoden både vil gi høyere kvalitet på brudesign og reduserte kostnader knyttet til konstruksjonen.

Stor utvikling

I 2016 var første gang seismikk ble tatt i bruk i forbindelse med et norsk samferdselsprosjekt. Den gang var det snakk om enkel 2D-seismikk som ble det testet om seismikk kunne brukes til drivingen av Rogfast-tunnelen under Boknafjorden.

– Selv om seismikk har blitt benyttet i forbindelse med samferdselsprosjekter tidligere, kjenner jeg ikke til noen tilfeller der denne typen 3D seismikk er blitt benyttet til plassering av bruer, sier Monsen.

Han forteller at det har skjedd en stor utvikling i teknologien som brukes i forbindelse med seismikk de siste årene.

– Vi har gjort seismikk tidligere, med noe varierende resultater. Men med både mer moderne utstyr og en nyere metode blir resultatene mye mer presise enn det vi har sett før, sier Monsen.