samferdsel
Nytt signalsystem kan drøye helt til 2050
«Ingen» vet når ERTMS er i drift på hele jernbanen. I ny utredning vurderes scenarier der det ikke skjer før på 2050-tallet.
Dersom det nye, digitale signalsystemet ERTMS ikke er ferdig utrullet på den norske jernbanen før en gang på 2050-tallet, vil prestisjeprosjektet være mer enn 20 år forsinket.
I Nasjonal Signalplan fra 2015 sto det at ERTMS skulle være på plass «før 2031». I tilsvarende plan fra 2023 var målet «oppdatert» til 2034. I mai i fjor skrev Teknisk Ukeblad at Bane Nor ikke hadde tro på ferdigstilling før i 2040.
Statsforetaket har ennå ikke delt en revidert fremdriftsplan etter at de meldte om pågående re-planleggingsarbeid i fjor høst.
I en fersk utredning fra Jernbanedirektoratet, som TU har fått innsyn i, har de vurdert hvorvidt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre et nytt førerstøttesystem før ERTMS er på plass.
Samfunnsnytten ved innføring av systemet vurderes i ulike scenarier. I flere av dem strekker nasjonal utrulling av ERTMS seg til 2050.
I en usikkerhetsanalyse utarbeidet under en gruppesamling med deltakere fra Bane Nor, Jernbanedirektoratet og Norske Tog, nevnes et scenario med «reell ferdigstilling ~ 2055», viser en tabell TU har sett.
Utredning og usikkerhet
I utredningen har ikke Jernbanedirektoratet vurdert hvor realistiske de ulike scenariene er, påpeker avdelingsleder Jan Frederik Geiner.
Han forklarer at direktoratet ikke har tilgang til en revidert plan for ERTMS-utrulling, og at de derfor har definert ulike scenarier for ferdigstilling for å se hvordan det påvirker lønnsomheten av å innføre førerstøttesystemet.
– Det må være en grunn til at dere tar høyde for 2050 i analysene deres?
– Ved å se på scenarier som representerer både tidlig og sen realisering, er det lettere å skille de ulike alternativene fra hverandre og se hvordan endringer i rammevilkårene påvirker lønnsomheten, skriver Geiner i en e-post.
Førerstøttesystemet de har vurdert lønnsomheten ved tidlig-innføring av, kalles C-DAS.
For noen år siden ble muligheten for automatisk togfremføring (ATO) utredet. Målet var å identifisere hvilke konsepter som var egnet i Norge, og som kunne sikre en mer effektiv utnyttelse av ERTMS når det kom på plass. Det ble konkludert med at sanntidsbasert førerstøtte, C-DAS, var samfunnsøkonomisk lønnsomt og det beste konseptet.
Den ferske utredningen viser at det å innføre C-DAS før ERTMS er på plass vil gi negativ netto nåverdi uansett scenario.
Funnene overrasker ikke Geiner.
– Det var den foreløpige konklusjonen i kvalitetssikringsarbeidet etter utredningen om automatisk togfremføring.
Hva med passasjernytten?
Det er nærliggende å tenke at det å innføre C-DAS ville gitt større samfunnsnytte jo mer forsinket ERTMS blir, fordi systemet da vil være i drift over en lenger periode og samle opp mer passasjernytte.
Jernbanedirektoratets beregninger viser det motsatte:
Dersom ERTMS skyves til 2050, dobles perioden C-DAS må holdes i drift. Dermed blir de løpende kostnadene så store at de nøytraliserer den økte passasjernytten, ifølge rapporten.
– Vi ønsker at jernbanen skal være mest mulig effektiv. Samtidig skal vi legge samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn i utredningene våre. I denne utredningen viser den samfunnsøkonomiske analysen tydelig at nytten for passasjerene ved C-DAS ikke står i forhold til de økonomiske kostnadene for samfunnet, skriver Geiner.
Når ERTMS en gang er ferdig utbygget, vil det være et naturlig neste steg å innføre C-DAS, ifølge avdelingslederen.
Det eneste alternativet som er marginalt samfunnsøkonomisk lønnsomt nå, er ifølge utredningen å la de nye togene bruke S-DAS-systemet de leveres med frem til ERTMS er på plass, da dette ikke krever dyre oppgraderinger av infrastrukturen.
– Ikke en prognose
TU har spurt Samferdselsdepartementet hva de tenker om at det er nødvendig å vurdere scenarier der ERTMS er mer enn 20 år forsinket.
I en e-post svarer statssekretær Cecilie Knibe Kroglund at scenarioet med ferdigstilling rundt 2055 ikke er en prognose eller en fremdriftsplan.
– Som del av denne utredningen er det gjennomført usikkerhetsanalyser som skal synliggjøre et bredt utfallsrom, også svært negative scenarier, skriver Kroglund.
Hun skriver videre at departementet har fulgt utviklingen i ERTMS-programmet tett, og at arbeidet med re-planlegging har avdekket ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser i prosjektet, som allerede har en prislapp på snaue 40 milliarder kroner.
– Omfattende arbeid
Kroglund skriver at Jernbanedirekoratet, i samråd med Bane Nor, har fått i oppdrag å utarbeide en helhetlig plan for fornyelse av signalanleggene på norsk jernbane. Planen skal ikke avgrense seg til re-planlegging av ERTMS.
Fristen for å levere denne planen er 15. mars 2027, opplyser Kroglund.
Programdirektør for ERTMS i Bane Nor, Anders H. Nilsen, skriver i en e-post at planen, når den er klar, vil inneholde informasjon om når ERTMS settes i drift på de ulike jernbanestrekningene.
Bane Nor vil har ikke per i dag et anslag for ferdigstilling av ERTMS.
– Hvorfor tar det så lang tid å gå ut med et oppdatert anslag?
– Formålet (med re-planlegging, journ.anm.) er å ta ned risikoen i programmet. Dette er et omfattende arbeid.