Ny Vegvesen-finansiert rapport: De rikeste vil få mest glede av Fornebubanen

Når Fornebubanen etter planen står ferdig i 2029, er det de med høyest inntekt som får best nytte av det forbedrede kollektivtilbudet.

Det fastslås i en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Fornebubanen, som har fått en kostnadsramme på 26,4 milliarder, vil først og fremst gi et mer tilgjengelig kollektivtilbud i Oslo vest og Bærum kommune, ifølge rapporten.

Det er også her traseen skal gå, nærmere bestemt fra Fornebu i Bærum til Majorstua vest i Oslo:

– Artig at man har funnet ut av at folk som bor i Oslo vest har bedre råd enn andre, og at folk i Bærum får best nytte av en bane som går i Bærum. Vi hadde kanskje ikke trengt en analyse for å finne ut av det, sier MDG-politiker Eivind Trædal.

Trædal er tidligere leder av samferdsels- og miljøutvalget i Oslo bystyre, og er i dag fraksjonsleder i Finansutvalget. Ved siden av sitt politiske verv jobber han som leder i klima- og energiteamet i WWF.

Drypper på østkanten

Rapporten, som har tittelen «Hvem bygges Fornebubanen for?», eller «Is the Fornebu Line being built only for the wealthy?» på engelsk, tar for seg de sosiale og geografiske effektene av Fornebubanen.

Den er finansiert av Statens vegvesen, interesseorganisasjonen Nordisk vegforum og Viken fylkeskommune (nå Akershus fylkeskommune). I tillegg er den tilknyttet forskningsprosjektet TRIPOP ("Transport, inequality and political opposition), som igjen er finansiert av Norges forskningsråd.

I rapporten har TØI-forskerne målt endringen i «kollektivtilgjengelighet» ved å se på hvor mange arbeidsplasser man kan nå fra et bestemt sted i løpet av en halvtimes reisetid med kollektivtransport.

De innledende analysene ble gjennomført for hele Oslo og Akershus, men forskerne så kun endringer i Oslo og Bærum.

Det er imidlertid ikke bare vestkant-beboere som kan få glede av milliardutbyggingen.

Enkelte nabolag som Grønland, Tøyen, Sinsen og Nydalen vil, takket være sin nærhet til sentrumsringen i T-banenettet, oppleve økt tilgjengelighet til arbeidsplasser på Skøyen, Lysaker og Fornebu, ifølge rapporten.

Etterlyser kritisk veivurdering

– Hvis Vegvesenet bekymrer seg for at høyinntektsgrupper får mest nytte av Fornebubanen, burde de kanskje gjøre en tilsvarende kritisk vurdering av veiprosjekter i vest, sier Eivind Trædal.

MDG-politikeren sikter spesielt til E18 Vestkorridoren som er planlagt fra Oslo-grensen i Bærum til Asker.

– Mens E18 Vestkorridoren er et uklokt og dyrt prosjekt, gir Fornebubanen faktisk folk muligheten til folk til å reise miljøvennlig og arealeffektivt inn til byen, sier Trædal.

Når man først skal bygge en by «på størrelse med Lillehammer» på Fornebu, kan man ikke basere seg på bil, mener han.

– At trafikken derfra kan tas unna med Fornebubanen, vil komme hele befolkningen til gode.

– Ikke overraskende

På spørsmål om hvorfor Statens vegvesen finansierer en rapport som undersøker hvilke inntektsgrupper som får nytte av Fornebubanen, svarer Vegvesenet at de jobber med miljømessig og sosialt bærekraftig mobilitet.

– Hvorvidt Fornebubanen bidrar til bedre kollektivtilbud – og for hvem – er dermed et relevant spørsmål å stille og tema å få mer kunnskap om, skriver Anne Ogner, leder for klima- og miljøseksjonen i Statens vegvesen, i en e-post.

– Ble dere overrasket over hovedfunnene i rapporten, som at Fornebubanen i i størst grad vil komme høyinntektsgrupper i Bærum og Oslo vest til gode?

– I all hovedsak viser rapporten at alle inntektsgrupper i gjennomsnitt får forbedret kollektivtilgjengelighet med Fornebubanen. Dernest ser vi at det er marginalt større forbedring blant husholdninger øverst og nederst i inntektsfordelingen, skriver Ogner.

– Dette er ikke overraskende i seg selv, men det er likevel nyttig å få dokumentert fordelingseffekter og sosial bærekraft.

Statens vegvesen oppgir at de har bidratt med 300.000 kroner til rapporten, som de understreker ble initiert av TØI.

Nordisk vegforum, som har Statens vegvesen og interesseorganisasjonene Norges Automobil-Forbund (Naf) blant sine medlemmer, oppgir å ha bidratt med 152 000 kroner.

Middels inntekt vil merke minst

At husholdningene med høyest inntekt vil oppleve størst vekst i tilgjengelighet som følge av Fornebubanen, begrunner rapportforfatterne med at banen først og fremst forbedrer kollektiv-tilgjengeligheten i mer velstående områder som i Oslo vest.

Av samme grunn vil boliger med høyest kvadratmeterpris oppleve en «langt større» økning i kollektiv-tilgjengeligheten enn boliger med lavere prisnivå. Dette gjelder spesielt i Bærum på grunn av den store utbyggingen av nye boliger på Fornebu.

Samtidig vil innbyggerne med lavest inntekt oppleve litt høyere vekst enn de med middels inntekt, ifølge forskerne.

Grunnen til det, er trolig at mange med lav inntekt bor forholdsvis sentralt i områder langs sentrumsringen der Fornebubanen også har en viss effekt, heter det i rapporten.

TØI-forskerne understreker at tilgjengelighetsberegningene er gjort med dagens bolig- og næringsstruktur. Dermed er det ikke tatt hensyn til mulige endringer som nye bostedsmønstre og boligpriser i etterkant av at Fornebubanen åpner.

TU har spurt om en kommentar fra TØI, men instituttet ønsker ikke å uttale seg om saken.